DEN greske historieskriveren Diodorus Siculus levde for 2000 år siden. Han hevdet at Ninive var en firkantet by, og at lengden på de fire sidene til sammen var 480 stadier. Det vil si at omkretsen var på omkring 95 kilometer! Bibelen gir en lignende framstilling; den beskriver Ninive som en stor by, «tre dagsreiser lang». — Jona 3: 3.

Bibelkritikere på 1800-tallet nektet å tro at en ukjent by i oldtidens verden kunne ha vært så stor. De sa også at hvis Ninive i det hele tatt hadde eksistert, måtte det ha vært som en del av en sivilisasjon som eksisterte forut for Babylon.

I mellomtiden begynte en annen arkeolog, Austen Henry Layard, å grave ut ruiner på et sted som ble kalt Nimrud, omkring 42 kilometer sørvest for Khorsabad. Det viste seg at dette var ruinene av Kalah, en av de fire assyriske byene som er nevnt i 1. Mosebok 10: 11. Så, i 1849, avdekket Layard ruinene av et veldig palass på et sted som ble kalt Kuyunjik, som lå mellom Kalah og Khorsabad. Det viste seg at palasset var en del av Ninive. Mellom Khorsabad og Kalah finnes det også ruiner etter andre bebyggelser, blant annet i en haug som heter Karamles. «Hvis vi regner de fire store haugene som skjulte Nimrúd [Kalah], Koyunjik [Ninive], Khorsabad og Karamles, som hjørnene i en firkant,» sa Layard, «ser vi at de fire sidene forholdsvis nøyaktig svarer til geografens 480 stadier, eller omkring 95 kilometer, som tilsvarer profetens [Jonas] tre dagsreiser.»

Så Jona omtalte øyensynlig alle disse stedene som én ’stor by’ og omtalte dem ved det navnet som er nevnt først i 1. Mosebok 10: 11, nemlig Ninive. Det samme gjøres i dag. Det er for eksempel forskjell på den opprinnelige byen London og det området som også omfatter forstedene, og som noen ganger kalles Stor-London.