Hvordan kan vi fortsette å «være innstilt på å vente»?
«Jeg vil være innstilt på å vente.» – MI 7:7.
1. Hva kan grunnen være hvis vi blir utålmodige?
DA DET messianske rike ble opprettet i 1914, begynte de siste dager for Satans ordning. Et resultat av krigen i himmelen var at Jesus kastet Djevelen og demonene ned til jordens nærhet. (Les Åpenbaringen 12:7–9.) Satan vet at han bare har «en kort tidsperiode». (Åp 12:12) Men den tidsperioden er nå blitt mange tiår lang, og noen føler kanskje at de siste dager har vart veldig lenge. Er vi personlig blitt utålmodige mens vi venter på at Jehova skal gå til handling?
2. Hva skal vi se nærmere på i denne artikkelen?
2 Utålmodighet kan være farlig, for det kan få oss til å gjøre noe overilt. Hvordan kan vi fortsette å være innstilt på å vente? Denne artikkelen vil hjelpe oss til det ved å besvare disse spørsmålene: (1) Hva kan profeten Mikas eksempel lære oss om tålmodighet? (2) Hvilke hendelser vil markere at ventetiden er over? (3) Hvordan kan vi vise at vi er takknemlige for at Jehova er tålmodig?
HVA KAN VI LÆRE AV MIKAS EKSEMPEL?
3. Hvordan var forholdene i Israel på Mikas tid?
3 Les Mika 7:2–6. Jehovas profet Mika så at forholdene i Israel ble verre og verre åndelig sett, til de ble helt rystende under den onde kong Akas’ styre. Mika sammenlignet de troløse israelittene med en stikkende «klungerbusk» og en «tornehekk». Akkurat som tornete busker og hekker skader dem som kommer borti dem, skadet disse troløse israelittene dem de hadde med å gjøre. Det moralske fordervet ble så ille at til og med forholdet mellom familiemedlemmer ble ødelagt. Mika skjønte at han ikke kunne gjøre noe selv for å forandre situasjonen, så han bad inderlig til Jehova. Så ventet han tålmodig på at Gud skulle gjøre noe. Han var sikker på at Jehova ville gripe inn når Hans tid var inne til det.
4. Hva slags utfordringer møter vi?
4 I likhet med Mika må vi leve blant selviske mennesker. Mange er «utakknemlige, illojale, uten naturlig hengivenhet». (2. Tim 3:2, 3) Vi blir nedslått når arbeidskamerater, klassekamerater eller naboer viser en selvopptatt holdning. Men noen av Guds tjenere har en enda større utfordring. Jesus sa at noen av hans etterfølgere kom til å møte motstand fra familien, og han brukte omtrent samme ord som dem vi finner i Mika 7:6, til å beskrive den virkningen hans budskap ville få. Han sa: «Jeg er kommet for å skape splittelse – en mann mot sin far og en datter mot sin mor og en ung hustru mot sin svigermor. Ja, en manns fiender vil være personer i hans egen husstand.» (Matt 10:35, 36) Det kan være svært vanskelig å utholde latterliggjøring og motstand fra familiemedlemmer som ikke tjener Jehova. Hvis vi møter en slik prøvelse, må vi ikke gi etter for dette presset. La oss heller forbli lojale og vente tålmodig på at Jehova skal gjøre noe med situasjonen. Hvis vi fortsetter å be om hans hjelp, vil han gi oss den styrke og visdom vi trenger for å holde ut.
5, 6. Hvordan ble Mika belønnet av Jehova, men hva fikk han ikke oppleve?
5 Jehova belønnet Mika for hans tålmodighet. Mika opplevde at kong Akas døde, og at det ble slutt på hans onde styre. Han opplevde at Akas’ sønn Hiskia arvet tronen og ble en god konge som gjenopprettet den rene tilbedelse. Og han fikk se at det domsbudskapet mot Samaria som Jehova hadde gitt ham i oppdrag å forkynne, ble oppfylt da assyrerne inntok nordriket Israel. – Mi 1:6.
6 Men Mika fikk ikke oppleve at alt det Jehova hadde inspirert ham til å profetere, gikk i oppfyllelse. Mika skrev for eksempel: «Det skal skje i dagenes siste del at fjellet der Jehovas hus står, skal bli grunnfestet over toppen av fjellene, og det skal i sannhet bli løftet opp over høydene; og til det skal folkeslag strømme. Og mange nasjoner skal visselig gå av sted og si: ‘Kom, la oss gå opp til Jehovas fjell.’» (Mi 4:1, 2) Mika døde lenge før den profetien ble oppfylt. Han var likevel bestemt på å forbli lojal mot Jehova helt til døden uansett hva andre rundt ham gjorde. Han skrev: «Alle folkeslagene kommer til å vandre hvert i sin guds navn; men vi for vår del skal vandre i Jehova vår Guds navn til uavgrenset tid, ja for evig.» (Mi 4:5) Mika klarte å vente tålmodig i vanskelige tider fordi han hadde full tillit til at Jehova ville oppfylle alle sine løfter. Denne trofaste profeten stolte på Jehova.
7, 8. (a) Hvorfor har vi grunn til å ha tillit til Jehova? (b) Hva vil få tiden til å gå fortere?
7 Har vi like stor tillit til Jehova som Mika hadde? Vi har god grunn til å ha det. Vi har med egne øyne sett Mikas profeti gå i oppfyllelse. Nå i «dagenes siste del» har millioner av mennesker av alle nasjoner og stammer og tungemål strømmet til «fjellet der Jehovas hus står». Selv om de har kommet fra rivaliserende nasjoner, har de smidd «sine sverd om til plogskjær», og de nekter å «lære å føre krig». (Mi 4:3) For et privilegium det er å tilhøre Jehovas fredelige folk!
8 Det er naturlig at vi ønsker at Jehova snart skal fjerne den nåværende, onde ordning. Men skal vi vente tålmodig, må vi se tingene fra Jehovas synsvinkel. Han har bestemt en dag da han skal dømme menneskene «ved en mann som han har utnevnt», Jesus Kristus. (Apg 17:31) Men før den tid gir han alle slags mennesker mulighet til å få «nøyaktig kunnskap om sannheten», til å handle i samsvar med den kunnskapen og til å bli frelst. Dyrebare liv står på spill. (Les 1. Timoteus 2:3, 4.) Hvis vi holder oss travelt opptatt med å hjelpe andre til å få nøyaktig kunnskap om Gud, vil den tiden som er igjen før Jehovas dom blir fullbyrdet, gå fortere. Snart – ja plutselig – er tiden omme. Tenk så glade vi da vil være for at vi har vært ivrige i forkynnelsen!
HVILKE HENDELSER VIL MARKERE AT VENTETIDEN ER OVER?
9–11. Er det som står i 1. Tessaloniker 5:3, blitt oppfylt? Forklar.
9 Les 1. Tessaloniker 5:1–3. I nær framtid vil nasjonene si: «Fred og sikkerhet!» For ikke å bli villedet av denne kunngjøringen må vi «holde oss våkne og være fornuftige». (1. Tess 5:6) Vi skal nå kort se på noen hendelser som danner bakgrunnen for denne spesielle kunngjøringen.
10 I tiden etter hver av de to verdenskrigene ropte nasjonene på fred. Etter den første verdenskrig ble Folkeforbundet opprettet i håp om at det skulle bringe fred. Senere, etter den andre verdenskrig, håpet mange at De forente nasjoner skulle bringe fred på jorden. Både politiske og religiøse ledere har satt sin lit til disse organisasjonene når det gjelder fred. Da FN for eksempel erklærte 1986 som et internasjonalt fredsår, fikk det stor publisitet, og det året samlet ledere fra mange nasjoner og religioner seg i Assisi i Italia for å be om fred sammen med overhodet for den katolske kirke.
11 Men verken denne erklæringen eller andre, lignende erklæringer har vært oppfyllelsen av profetien i 1. Tessaloniker 5:3 om «fred og sikkerhet». Hvordan kan vi si det? Fordi den forutsagte ‘plutselige tilintetgjørelsen’ ikke har kommet ennå.
12. Hva vet vi om kunngjøringen om «fred og sikkerhet»?
12 Hvem vil komme med denne betydningsfulle, framtidige kunngjøringen om «fred og sikkerhet»? Hvilken rolle kommer kristenhetens ledere og andre religiøse ledere til å spille? Hvordan vil politiske ledere være inne i bildet? Det sier ikke Bibelen noe om. Det vi vet, er at uansett hvordan denne erklæringen blir gitt, eller hvor overbevisende den måtte høres ut, vil det ikke være ekte fred og sikkerhet. Denne gamle ordning vil fortsatt være under Satans kontroll. Den er råtten tvers igjennom og vil fortsette å være det. Så trist det ville være hvis noen av oss trodde på den sataniske propagandaen og brøt sin kristne nøytralitet!
13. Hvorfor holder fire engler ødeleggelsens vinder tilbake?
13 Les Åpenbaringen 7:1–4. Mens vi venter på oppfyllelsen av 1. Tessaloniker 5:3, holder fire mektige engler tilbake den store trengsels ødeleggende vinder. Hva venter de på? Én viktig ting de venter på, er noe apostelen Johannes nevner – den endelige beseglingen av de salvede «Guds slaver».a Når denne endelige beseglingen er fullført, vil englene slippe løs ødeleggelsens vinder. Hva vil skje deretter?
14. Hva er det som indikerer at Babylon den stores ødeleggelse er nær?
14 Skjøgen Babylon den store, den falske religions verdensrike, kommer til å bli ødelagt, som fortjent. «Folk og skarer og nasjoner og tungemål» vil ikke være i stand til å gi henne virkelig støtte. Vi ser allerede nå tegn på at hennes ødeleggelse er nær. (Åp 16:12; 17:15–18; 18:7, 8, 21) En mangel på støtte blir reflektert i nyhetsmediene, som i stadig større grad kritiserer religion og religiøse ledere. Lederne i Babylon den store føler likevel at de ikke er i reell fare. Men de tar fullstendig feil! Etter kunngjøringen om «fred og sikkerhet» vil politiske elementer i Satans ordning plutselig angripe og utrydde falsk religion. Babylon den store vil være borte for bestandig! Slike betydningsfulle begivenheter er det virkelig verdt å vente tålmodig på. – Åp 18:8, 10.
HVORDAN KAN VI VISE AT VI ER GLAD FOR AT GUD ER TÅLMODIG?
15. Hvorfor har Jehova ventet tålmodig med å gå til handling?
15 Til tross for den vanære folk har ført over Jehovas navn, har Jehova ventet tålmodig på det rette tidspunkt å gå til handling på. Jehova ønsker ikke at noen oppriktige mennesker skal bli tilintetgjort. (2. Pet 3:9, 10) Føler vi det på samme måte? Før Jehovas dag kommer, kan vi vise at vi er takknemlige for at han er tålmodig, på de følgende måtene.
16, 17. (a) Hvorfor bør vi ønske å hjelpe dem som er blitt uvirksomme? (b) Hvorfor er det viktig at uvirksomme vender tilbake til Jehova nå?
16 Hjelp dem som er blitt uvirksomme. Jesus sa at det blir glede i himmelen når bare én bortkommen sau blir funnet. (Matt 18:14; Luk 15:3–7) Det er tydelig at Jehova virkelig bryr seg om alle som har vist at de elsker hans navn, også dem som ikke tjener ham aktivt for tiden. Når vi hjelper uvirksomme til å vende tilbake til menigheten, er vi med på å glede Jehova og englene.
17 Er du en av dem som ikke tjener Gud aktivt for tiden? Kanskje du sluttet å gå på møtene fordi en i menigheten såret deg. Nå har det kanskje gått en tid. Så spør deg selv: «Er livet mitt mer meningsfylt nå, og er jeg lykkeligere? Var det Jehova som såret meg, eller var det et ufullkomment menneske? Har Jehova Gud noen gang gjort meg noe vondt?» Jehova har alltid gjort godt mot oss. Selv hvis vi ikke lever opp til vår innvielse til ham, lar han oss få nyte godt av de gode gaver han gir. (Jak 1:16, 17) Snart kommer Jehovas dag. Hvis du har kommet bort fra menigheten, er det nå du må vende tilbake til vår himmelske Fars kjærlige armer og til menigheten – den eneste trygge havn nå i de siste dager. – 5. Mos 33:27; Hebr 10:24, 25.
18. Hvorfor bør vi støtte dem som tar ledelsen?
18 Støtt lojalt dem som tar ledelsen. Jehova er en kjærlig Hyrde som leder og beskytter oss. Han har utnevnt sin Sønn til Overhyrde for hjorden. (1. Pet 5:4) Eldste i over 100 000 menigheter er hyrder for Guds sauer og viser dem personlig interesse. (Apg 20:28) Når vi lojalt støtter dem som er utnevnt til å ta ledelsen, viser vi Jehova og Jesus at vi er takknemlige for alt de har gjort for oss.
19. Hva kan hjelpe oss til å stå imot Satans angrep?
19 Ha tette bånd til dine brødre og søstre. Hva innebærer det? Se for deg en veltrent hær som blir angrepet av en fiende. Soldatene trekker sammen og danner en tett formasjon. På den måten utgjør de et forsvar som det er vanskelig for fienden å trenge igjennom. Satan intensiverer sine angrep på Guds folk. Dette er ikke en tid da vi kan slåss innen egne rekker. Nå er det ytterst viktig at vi står samlet, at vi overser hverandres ufullkommenheter, og at vi viser at vi stoler på Jehovas ledelse.
20. Hva bør vi gjøre nå?
20 Måtte vi alle holde oss åndelig årvåkne og vise at vi er innstilt på å vente. La oss tålmodig vente på kunngjøringen om «fred og sikkerhet» og på den endelige beseglingen av de utvalgte. Deretter vil de fire englene slippe løs ødeleggelsens vinder, og Babylon den store vil bli ødelagt. La oss mens vi venter på disse betydningsfulle hendelsene, følge veiledningen fra dem som er utnevnt til å ta ledelsen i Jehovas organisasjon, og stå samlet i kampen mot Djevelen og demonene! Nå er det spesielt viktig å følge salmistens oppfordring: «Vær modige, og måtte deres hjerte være sterkt, alle dere som venter på Jehova.» – Sal 31:24.
a I Vakttårnet for 1. januar 2007, sidene 30 og 31, blir det forklart hva som er forskjellen mellom den første beseglingen av de salvede og den endelige beseglingen av dem.