Del 2: Det grusomme Assyria — den andre store verdensmakten

Arkeologiske funn av palassene til assyriske konger kan øke din tillit til at Bibelen er historisk nøyaktig. Hva viser disse funnene om Bibelens historiske beretning, og hva bør de bety for deg?

ASSYRERNE var et krigerfolk som gjorde bruk av vold. De fikk etter hvert et enormt, hensynsløst rike som strakte seg utover fra deres hjemland helt nord i slettelandet Mesopotamia. De blir omtalt mange ganger i Bibelen, for de var fiender av Juda og Israel.

Når vi vet mer om dette folket, blir det lettere for oss å forstå ting som står i Bibelen. Selv assyrisk kildemateriale bekrefter at Bibelens historiske beretninger og profetier er sanne. Men hvem stammet assyrerne fra?

Dette sterke folket, som fremstilte seg selv med skjegg og mørke øyenbryn, stammet fra Assur, en sønnesønn av Noah. Det hebraiske ordet for «Assur» betyr i virkeligheten også «Assyria», «assyrer» og «assyrisk». Nimrod, som i Bibelen blir omtalt som «en mektig jeger i opposisjon til Jehova» (NW), grunnla byene Ninive og Kalah. Disse to byene og Assur og Khorsabad ble senere assyriske hovedsteder. — 1. Mosebok 10: 8—12, 22.

Nahums bok begynner med disse ordene: «Domsord mot Ninive», hovedstaden i Assyria. Hvorfor? Jo, for som profeten Nahum senere sier, var Ninive en ’blodig by’ som var «full av løgn og vold». (Nahum 1: 1; 3: 1) Overdrev han? Langt ifra!

Assyrerne hadde ord på seg for å være mer brutale enn noen andre. Utsmykninger i deres egne store palasser viser at de plyndret, brente og ødela i det ene landet etter det andre. Deres konge Assurnasirpal skryter av at han kledde en søyle med sine fienders hud. Han sier: «Mange fanger blant dem brente jeg . . . På noen av dem skar jeg av nesen, ørene og fingrene, og på mange stakk jeg ut øynene. Jeg laget én søyle av de levende og en annen av hodene.»

Religiøs innflytelse

Likevel var disse menneskene svært religiøse. Det er blitt sagt om assyrerne i gammel tid: «Kamphandlinger var landets inntektskilde, og prestene hisset ustanselig til krig. De fikk stort sett sitt underhold fra krigsbyttet . . . denne røverslekten var usedvanlig religiøs.» — Ancient Cities av W. B. Wright, side 25.

Assyrerne fikk sin religion fra Babylon. The Illustrated Bible Dictionary sier: «I de fleste henseender skilte religionen i Assyria seg lite ut fra den i Babylonia, hvor den kom fra.» På et assyrisk segl som nå blir utstilt på British Museum i London, blir deres nasjonalgud, Assur, fremstilt med tre hoder. Troen på triader av guder var vanlig i deres tilbedelse. Så når vi vet hvor grusomme og rå assyrerne var, skjønner vi godt at den bibelske profeten Nahum skrev at den eneste sanne Gud, Jehova, «tar hevn og er full av harme» på grunn av det assyrerne gjorde. — Nahum 1: 2.

Da byen Ninive falt, var ødeleggelsen så fullstendig at dens beliggenhet var ukjent i mange hundre år. Noen kritikere latterliggjorde Bibelen og sa at byen aldri hadde eksistert. Men det har den! Den ble gjenoppdaget, og det arkeologene fant der, var virkelig fascinerende!

Store palasser avdekket

I 1843 begynte den franske konsulen Paul-Émile Botta å foreta utgravninger i Khorsabad i håp om å finne det gamle Ninive. Isteden fant han det praktfulle palasset til «assyrerkongen Sargon», som er nevnt ved navn i Bibelen, i Jesaja 20: 1. Kritikere hadde påstått at Bibelen tok feil, for den var det eneste kjente dokument fra gammel tid som nevnte denne kongen. Men Sargon har levd, for arkeologene avdekket hans palass, som hadde 200 rom, og en fantastisk samling av innskrifter og gjenstander. De fant blant annet Sargons annaler, som fra assyrisk hold bekrefter begivenheter som blir omtalt i Bibelen. Siden midten av forrige århundre har Sargon vært en av de assyriske kongene vi har best kjennskap til, selv om mange enkeltheter om ham fortsatt er ufullstendige.

I 1847 avdekket så Austin Henry Layard palasset til Sankerib (Sanherib) i Ninive, omkring 20 kilometer sørvest for Khorsabad. Det var den samme Sankerib som truet Jerusalem med vold, og som blir nevnt ved navn 13 ganger i Bibelen. Layard utforsket de 71 rommene i dette palasset. Det var dekorert med en rekke scener fra krigstog, seirer og religiøse seremonier.

Noe som var enda mer forbløffende, var at arkeologene fant Sankeribs egne annaler — årsrapporter om begivenheter som var skrevet på leirprismer. Et av prismene blir oppbevart i det orientalske institutt ved University of Chicago, mens et annet, Taylor-prismet, oppbevares i British Museum.

Hva viser disse funnene? Jo, at alt det Bibelen sier om disse menneskene og de begivenhetene de var involvert i, er sant, til og med når det gjelder navnene på de assyriske herskerne!

De assyriske kongene

Du synes kanskje at disse kongene hadde noen merkelige navn, men det er fint å vite litt om i hvert fall sju av kongene, for de har nær tilknytning til begivenheter Bibelen forteller om.

Salmanassar III etterfulgte sin far, Assurnasirpal, på tronen. Hans berømte «svarte obelisk», som ble funnet i Nimrud (Kalah) og er utstilt på British Museum, har et relieff som viser kong Jehu av Israel som betaler tributt til ham, kanskje gjennom en utsending. — Jevnfør de forholdene som blir nevnt i 2. Kongebok 10: 31—33.

Senere i det samme århundre, en gang rundt år 844 f.Kr., ble profeten Jona sendt til byen Ninive for å advare den om at den skulle bli ødelagt.a Folket i byen angret og ble spart. Selv om vi ikke vet nøyaktig hvem som var konge i Ninive da dette skjedde, er det interessant å merke seg at assyrerne var mindre aggressive i denne perioden.

Tiglatpileser III (også kalt Pul) er den første assyrerkongen som er nevnt ved navn i Bibelen. Han rykket inn i nordriket Israel i Menahems regjeringstid (791—780 f.Kr.). Bibelen sier at Menahem betalte ham 1000 talenter sølv for at han skulle trekke seg tilbake igjen. — 2. Kongebok 15: 19, 20.

Tiglatpilesers egne annaler, som er funnet i Kalah, bekrefter denne bibelske kjensgjerning, for der står det: «Jeg mottok tributt av . . . Menahem av Samaria.»

Samaria faller

Samaria og resten av tistammeriket Israel befant seg i en vanskelig situasjon, ikke bare på grunn av assyrerne, men også på grunn av sitt forhold til himmelens og jordens Skaper, Jehova Gud. De hadde erstattet tilbedelsen av ham med en avskyelig, hemningsløs tilbedelse av Ba’al. (Hosea 2: 13) Selv om de fikk mange advarsler gjennom Jehovas profeter, ville de ikke vende om. Profeten Hosea skrev derfor under inspirasjon: «Samaria og dets konge skal helt sikkert bli brakt til taushet, som en avbrukket kvist på vannets overflate.» (Hosea 10: 7, NW; 2. Kongebok 17: 7, 12—18) Bibelen sier at assyrerne gjorde dette med Israel, og det samme viser assyrernes egne opptegnelser, som vi skal se.

Salmanassar V, som etterfulgte Tiglatpileser, invaderte tistammeriket Israel og beleiret den godt befestede hovedstaden, Samaria. Etter tre års beleiring falt Samaria (i år 740 f.Kr.), som Jehovas profeter hadde forutsagt. — Mika 1: 1, 6; 2. Kongebok 17: 5.

Sargon II etterfulgte Salmanassar og fullførte kanskje erobringen av Samaria, for det sies at han begynte å regjere det året byen falt. Bibelen sier at assyrerkongen «førte israelittene bort til Assyria» etter Samarias fall. (2. Kongebok 17: 6) En assyrisk innskrift som ble funnet i Khorsabad, bekrefter dette. Sargon sier der: «Jeg beleiret og inntok Samaria og bortførte 27 290 av innbyggerne.»

Bibelen sier videre at etter at israelittene var ført bort, hentet assyrerkongen folk fra andre steder «og lot dem bosette seg i Samarias byer istedenfor israelittene. De tok Samaria i eie og slo seg ned i byene der». — 2. Kongebok 17: 24.

Bekrefter assyriske kilder dette også? Ja, Sargons egne annaler sier: «Jeg gjenreiste byen Samaria . . . Jeg lot folk fra de landene jeg hadde beseiret med mine egne hender, slå seg ned der.» — Illustrations of Old Testament History av R. D. Barnett, side 52.

Jerusalem blir spart

Sankerib (Sanherib) var Sargons sønn og etterfølger og er godt kjent blant dem som studerer Bibelen. I 732 f.Kr. førte denne militaristen en veldig krigsmaskin mot Juda rike.

Bibelen sier at «assyrerkongen Sankerib [rykket] mot alle de befestede byene i Juda og tok dem». Kongen i Jerusalem, Hiskia, ble skremt av denne trusselen. Han sendte «bud til assyrerkongen i Lakisj» for å si at han ville kjøpe seg fri for ham med en stor tributt. — 2. Kongebok 18: 13, 14.

Bekrefter Sankerib at han var i Lakisj? Ja, det gjør han! På store relieffer i det veldige palasset hans som arkeologer undersøkte i Ninive, er det scener fra beleiringen av denne byen. Avstøpninger av disse detaljerte relieffene i British Museum viser Lakisj under angrep. Innbyggere strømmer ut og overgir seg. Fanger blir ført bort. Noen blir spiddet på staker. Andre hyller Sankerib, som blir omtalt i Bibelens beretning. En kileinnskrift lyder: «Sankerib, verdens konge, konge av Assyria, satt på en nímedu-trone og mønstret byttet fra Lakisj.»

Bibelen sier at Hiskia betalte «tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull» som tributt. (2. Kongebok 18: 14, 15) Sankeribs annaler bekrefter at han fikk denne tributten, men han hevder at han fikk «800 talenter sølv».

Til tross for denne betalingen stilte assyrerkongens sendebud seg opp utenfor Jerusalems murer, hånte Jehova Gud og truet hans hellige by. Jehova sa om Sankerib gjennom Jesaja, som befant seg inne i Jerusalem: «Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil dit inn. Han skal ikke gå imot den med skjold og ikke kaste opp en voll imot den. Den veien han kom, skal han vende tilbake; i denne byen skal han ikke komme inn.» — 2. Kongebok 18: 17 til 19: 8, 32, 33.

Stanset Jehova Gud Sankerib, som han hadde lovt? Den samme natten slo hans engel i hjel 185 000 assyrere! Sankerib trakk seg tilbake og drog hjem til Ninive, hvor han senere ble drept av to av sønnene sine mens han knelte i bønn til sin gud Nisrok. — 2. Kongebok 19: 35—37.

Vi kan naturligvis ikke regne med at den hovmodige Sankerib ville skryte av dette tapet av sine soldater. Men det han sier, er interessant. Annalene hans, som er skrevet både på det prismet som oppbevares ved det orientalske institutt i Chicago, og på Taylor-prismet, sier: «Med hensyn til Hiskia, jøden som ikke ville underkaste seg mitt åk, beleiret jeg 46 av hans faste byer, festninger og utallige av de små, nærliggende landsbyer og inntok (dem) . . . Ham selv sperret jeg inne i Jerusalem, hans kongelige residens, som en fugl i et bur.» Sankerib sier at «mitt herredømmes skrekkinnjagende prakt» overveldet Hiskia. Men han sier ikke at han tok Hiskia til fange, eller at han inntok Jerusalem, som han hadde sagt om de ’faste byene’ og ’små landsbyene’. Hvorfor ikke? Nei, for som Bibelen viser, var Sankeribs beste soldater, som han hadde sendt for å gjøre det, blitt slått i hjel!

Asarhaddon, Sankeribs etterfølger og en yngre sønn av ham, er nevnt tre ganger i Bibelen — i 2. Kongebok, Esra og Jesaja. Bibelen sier at assyrerne tok Juda-kongen Manasse til fange. Arkeologer har funnet en assyrisk liste hvor «Manasse, kongen av Juda» står oppført blant dem som betalte tributt til Asarhaddon. — 2. Krønikebok 33: 11.

Assurbanipal, sønn av Asarhaddon, antas å være «den store og berømte Assurbanipal» i Esra 4: 10. Han utvidet det assyriske rike, som var størst under hans regjeringstid.

Slutten for en verdensmakt

På grunn av det assyriske rikes ondskap var det blitt bestemt at det skulle ødelegges. Jehovas profet Nahum hadde skrevet at fienden skulle trenge seg inn i dets hovedstad Ninive gjennom «portene mot elven», og at ’borgen skulle vakle’. Sølv og gull skulle røves, byen skulle legges øde, og folk skulle si: «Ninive er herjet, hvem har medynk med henne?» — Nahum 2: 7—11; 3: 7.

Skjedde dette også? La dem som inntok Ninive, svare på det. I år 632 f.Kr. lot babylonerne og mederne sin bitre hevn ramme denne assyriske hovedstaden. I den babylonske krønike står det: «Det store byttet fra byen og templet fraktet de bort og [forvandlet] byen til en ruinhaug.»

To store hauger avmerker nå det stedet hvor denne en gang så stolte hovedstaden lå. De er et taust vitnesbyrd om at ingen nasjon kan hindre at Jehovas profetier går i oppfyllelse. Det kunne ikke engang det stolte og grusomme Assyria.

[Fotnote]

[Kart på side 24]

(Se den trykte publikasjonen)

DET ASSYRISKE RIKE

Nineve

Babylon

Damaskus

Samaria

Lakisj

Jerusalem

ARABIA

EGYPT

Storhavet

[Rettigheter]

Basert på et kart som Pictorial Archive (Near Eastern History) Est. og Survey of Israel har opphavsrett til

[Bilde på side 25]

Kong Assurbanipal heller et vinoffer over løver som er slått i hjel. Minner dette deg om Nimrod?

[Rettigheter]

Med velvillig tillatelse av British Museum, London

[Bilder på side 26]

Et assyrisk relieff som viser angrepet med en beleiringsmaskin mot den befestede byen Lakisj i Judea

[Rettigheter]

Med velvillig tillatelse av British Museum, London

Tell Lakisj. Denne viktige utposten i sørvest bevoktet det judeiske åslandet inntil assyrerne beleiret Lakisj og inntok byen

[Rettigheter]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilde på side 27]

Relieff av Sargon II (til venstre), vendt mot en assyrisk embetsmann, som kanskje er kronprins Sankerib

[Rettigheter]

Med velvillig tillatelse av British Museum, London