VISSTE DU DETTE?

Ninive var hovedstaden i det assyriske rike. Den var en mektig by med praktfulle palasser og templer, brede gater og massive murer. Den hebraiske profeten Nahum omtalte den som «blodsutgytelsens by». – Nahum 3:1.

Dette var en passende betegnelse, for relieffer fra Sankeribs palass i Ninive bekrefter at assyrerne var svært grusomme. Et av dem skildrer en torturist som river ut tungen på en fange som blir holdt nede av noen andre. Noen relieffer viser fanger som ble ført av sted ved hjelp av reip med kroker som var stukket gjennom nesen eller leppene. Myndighetspersoner som var blitt tatt til fange, måtte gå med det avhogde hodet av sin konge om halsen, som et grotesk halskjede.

Assyriologen Archibald Henry Sayce beskriver de grusomhetene som ble begått etter at en by var blitt inntatt: «Pyramider av menneskehoder lå langs seierherrens vei. Gutter og jenter ble brent levende eller fikk en enda verre skjebne. Menn ble spiddet på pæler, flådd levende eller blindet, eller man kappet av dem hendene, føttene, ørene eller nesen.»

Gud gav jødene denne befalingen: «Dersom du bygger et nytt hus, skal du også lage et rekkverk til taket ditt, for at du ikke skal føre blodskyld over ditt hus, ettersom en . . . kunne falle ned fra det.» (5. Mosebok 22:8) Rekkverket var et nødvendig sikkerhetstiltak, for jødiske familier i bibelsk tid gjorde god bruk av hustaket.

I det gamle Israel hadde de fleste husene flatt tak. Hustaket var et sted hvor man gjerne oppholdt seg for å få varme fra solen, og hvor man nøt frisk luft eller tok seg av huslige sysler. Om sommeren var det behagelig å sove på taket. (1. Samuelsbok 9:26) Bønder brukte gjerne hustaket til tørking av korn før kornet skulle males, eller til tørking av linstengler, fikener og druer. – Josva 2:6.

Hustakene ble også brukt i forbindelse med tilbedelse, både sann tilbedelse og avgudsdyrkelse. (Nehemja 8:16–18; Jeremia 19:13) Apostelen Peter gikk opp på taket midt på dagen for å be. (Apostlenes gjerninger 10:9–16) Hvis det var skygge fra vinranker eller palmeblad på taket, må dette ha vært et behagelig sted å trekke seg tilbake.

Verket The Land and the Book sier at husene i Israel gjerne hadde en trapp eller en stige som førte opp til taket «på utsiden av huset, men inne i gårdsrommet». En person kunne derfor gå ned fra taket uten å gå inn i huset. Det kan kaste lys over det Jesus sa for å understreke at det hastet med å flykte fra en by som skulle bli ødelagt: «Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente de ting som er i hans hus.» – Matteus 24:17.