’Fortsett å vente på meg’
«’Fortsett derfor å vente på meg,’ lyder Jehovas utsagn.» — SEFANJA 3: 8, NW.
1. Hvilken advarsel kom profeten Sefanja med, og hvorfor er dette av interesse for folk som lever i vår tid?
«JEHOVAS store dag er nær.» Dette advarselsrop kom profeten Sefanja med i midten av det sjuende århundre før vår tidsregning. (Sefanja 1: 14, NW) Innen det var gått 40 eller 50 år, ble denne profetien oppfylt ved at dagen med fullbyrdelsen av Jehovas dommer kom over Jerusalem og over de nasjonene som hadde trosset Jehovas overherredømme ved å plage hans folk. Hvorfor er dette av interesse for folk som lever nå ved slutten av det 20. århundre? Vi lever i den tiden da Jehovas endelige «store dag» raskt nærmer seg. Akkurat som på Sefanjas tid er Jehovas «brennende vrede» nær ved å flamme opp mot vår tids motstykke til Jerusalem — kristenheten — og alle de nasjoner som plager Jehovas folk og trosser hans universelle overherredømme. — Sefanja 1: 4; 2: 4, 8, 12, 13; 3: 8, NW; 2. Peter 3: 12, 13.
Sefanja — et modig vitne
2, 3. a) Hva vet vi om Sefanja, og hva er det som viser at han var et modig vitne for Jehova? b) Hvordan kan vi finne ut når og hvor Sefanja profeterte?
2 Det er ikke mye man vet om profeten Sefanja. Navnet hans (hebraisk: Tsefan·jahʹ) betyr «Jehova har skjult (tatt vare på)». Men i motsetning til andre profeter oppgir Sefanja sine forfedre i fire generasjoner bakover, til Hiskia. (Sefanja 1: 1; jevnfør Jesaja 1: 1; Jeremia 1: 1; Esekiel 1: 3.) Dette er så uvanlig at de fleste kommentatorer mener at den trofaste kong Hiskia må ha vært hans tippoldefar. Hvis han var det, var Sefanja av kongelig byrd, og det vil ha gitt ekstra tyngde til hans kraftige fordømmelse av Judas fyrster og framhevet hans mot som vitne og profet for Jehova. Hans inngående kjennskap til Jerusalems lokale geografiske forhold og til det som foregikk i de kongelige kretser, kan tyde på at det var i selve hovedstaden, Jerusalem, han forkynte Jehovas dommer. — Se Sefanja 1: 8—11 med fotnoter; se også New World Translation, referanseutgaven.
3 Sefanja kunngjorde at Guds dommer skulle ramme Judas «høvdinger» («fyrster», NW; fornemme folk eller stammeoverhoder) og «kongesønner», men det er verdt å merke seg at han aldri rettet sin kritikk mot kongen selv.a (Sefanja 1: 8; 3: 3) Dette kan tyde på at den unge kong Josjia allerede hadde begynt å søke hen til sann tilbedelse, selv om Sefanjas kraftige beklagelser over de rådende forholdene gjør det klart at han ennå ikke hadde begynt å iverksette sine religiøse reformer. Alt dette tyder på at Sefanja profeterte i Juda i begynnelsen av Josjias regjeringstid, som varte fra 659 til 629 f.v.t. Sefanjas energiske virksomhet som profet bidrog utvilsomt til å gjøre den unge Josjia oppmerksom på den avgudsdyrkelse og vold og det forderv som rådde i Juda på den tiden, og til å anspore ham til den kampen han senere førte mot avgudsdyrkelsen. — 2. Krønikebok 34: 1—3.
Årsakene til Jehovas brennende vrede
4. Med hvilke ord gav Jehova uttrykk for sin vrede mot Juda og Jerusalem?
4 Jehova hadde god grunn til å være vred på lederne og innbyggerne i Juda og landets hovedstad, Jerusalem. Gjennom sin profet Sefanja sa han: «Jeg rekker ut min hånd mot Juda, mot alle som bor i Jerusalem. Jeg tar bort fra dette sted den siste rest av Ba’al og avgudsprestenes navn sammen med prestene. Jeg rydder ut dem som tilber himmelhæren på takene, dem som tilber [Jehova] og sverger ved ham, men samtidig sverger ved Milkom.» — Sefanja 1: 4, 5.
5, 6. a) Hvordan var situasjonen på det religiøse område i Juda på Sefanjas tid? b) Hvordan forholdt det seg med Judas borgerlige ledere og dem de hadde under seg?
5 Juda hadde skitnet seg til ved å befatte seg med Ba’al-dyrkelsens fornedrende fruktbarhetsriter, demonisk astrologi og tilbedelse av den hedenske guden Milkom. Hvis Milkom er den samme som Molok, slik noen mener, inngikk også avskyelige barneofringer i Judas falske tilbedelse. Slike religiøse skikker var avskyelige i Jehovas øyne. (1. Kongebok 11: 5, 7; 14: 23, 24; 2. Kongebok 17: 16, 17) Noe som forsterket Jehovas harme, var at avgudsdyrkerne fremdeles sverget ved hans navn. Han ville ikke lenger tolerere slike religiøse urenheter, men utrydde både hedenske og frafalne prester.
6 Dessuten var Judas borgerlige ledere uhederlige. Landets høvdinger eller fyrster var som «brølende løver», og dets dommere som sultne «steppeulver». (Sefanja 3: 3) De som stod under dem, ble anklaget for å fylle «sine herrers hus med vold og svik». (Sefanja 1: 9, NW) Materialismen var utbredt. Mange benyttet seg av situasjonen til å samle seg rikdommer. — Sefanja 1: 13.
Noen tvilte på at Jehovas dag ville komme
7. Hvor lenge før «Jehovas store dag» profeterte Sefanja, og hvilken åndelig situasjon befant mange jøder seg i?
7 Som vi allerede har sett, viser de katastrofale religiøse forholdene på Sefanjas tid at han utførte sin gjerning som vitne og profet før kong Josjia begynte sin kamp mot avgudsdyrkelsen omkring 648 f.v.t. (2. Krønikebok 34: 4, 5) Det er derfor sannsynlig at Sefanja profeterte minst 40 år før «Jehovas store dag» kom over Juda-riket. I mellomtiden var det mange jøder som gav rom for tvil og ’trakk seg tilbake’ fra tjenesten for Jehova og ble likegyldige. Sefanja taler om dem som «ikke har søkt Jehova og ikke spurt etter ham». (Sefanja 1: 6, NW) Det er tydelig at mange mennesker i Juda var sløve og ikke brydde seg om Gud.
8, 9. a) Hvorfor ville Jehova inspisere «de mennene som stivner på sitt bunnfall»? b) På hvilke måter ville Jehova rette sin oppmerksomhet mot innbyggerne i Juda og deres borgerlige og religiøse ledere?
8 Jehova kunngjorde at det var hans hensikt å inspisere dem som hevdet at de var hans folk. Blant sine angivelige tilbedere skulle han lete fram dem som i sitt hjerte nærte tvil om hans evne eller vilje til å gripe inn i menneskenes forhold. Han sa: «På den tid skal det skje at jeg gjennomsøker Jerusalem med lys og lykt og krever mennene der til regnskap, de som sitter stive over bermen av sin vin [de mennene som stivner på sitt bunnfall, NW] og sier med seg selv: ’[Jehova] gjør verken godt eller ondt.’» (Sefanja 1: 12) Uttrykket «de mennene som stivner på sitt bunnfall» (en hentydning til vinlegging) henspiller på slike som har slått seg til ro i likhet med bermen på bunnen av et vinfat, og som ikke ønsker å bli forstyrret av noen kunngjøring om en forestående guddommelig inngripen i menneskenes forhold.
9 Jehova skulle rette sin oppmerksomhet mot innbyggerne i Juda og Jerusalem og mot deres prester, som hadde blandet sammen tilbedelsen av ham med hedendom. Hvis de følte seg trygge innenfor Jerusalems murer, som om de skulle være beskyttet av nattens mørke, ville han søke etter dem liksom med lamper med et kraftig lys som ville trenge igjennom det åndelige mørke de hadde søkt tilflukt i. Han skulle riste dem ut av deres religiøse sløvhet, først med fryktinngytende domsbudskaper og deretter ved å fullbyrde disse dommene.
«Jehovas store dag er nær»
10. Hvordan beskrev Sefanja «Jehovas store dag»?
10 Jehova inspirerte Sefanja til å forkynne: «Jehovas store dag er nær. Den er nær, og den kommer meget hurtig. Lyden av Jehovas dag er bitter.» (Sefanja 1: 14, NW) Ja, bitre dager lå foran alle som ikke ville gi akt på advarselen og vende tilbake til den rene tilbedelse — både prester, fyrster og folk ellers. Denne domsfullbyrdelsens dag blir videre beskrevet slik i profetien: «Den dagen er en vredens dag, en dag med nød og trengsel, en dag med storm og herjing, en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og skodde, en dag med hornlåt og hærrop mot de faste borger og mot de høye tårn.» — Sefanja 1: 15, 16.
11, 12. a) Hvilket domsbudskap ble kunngjort mot Jerusalem? b) Ville materiell rikdom kunne redde jødene?
11 Det skulle bare gå noen korte tiår før Babylons hærer gjorde invasjon i Juda. Jerusalem skulle ikke unnslippe. Byens boligområder og forretningsstrøk skulle bli lagt øde. «Den dagen, lyder ordet fra [Jehova], skal det høres skrik fra Fiskeporten og jammer fra Nybyen, et kraftig brak fra haugene. Hyl, dere som bor i Morteren [en bydel i Jerusalem], for hele kremmerfolket er tilintetgjort [brakt til taushet, NW], utryddet er alle som veide opp sølv.» — Sefanja 1: 10, 11.
12 Mange jøder som nektet å tro at Jehovas dag var nær, var sterkt engasjert i innbringende handelsforetagender. Men Jehova forutsa gjennom sin trofaste profet Sefanja at deres eiendom skulle «plyndres, deres hus bli ødelagt». De skulle ikke få drikke den vinen de produserte, og verken deres sølv eller deres gull skulle kunne berge dem på Jehovas vredesdag. — Sefanja 1: 13, 18.
Dommen over andre nasjoner
13. Hvilket domsbudskap kunngjorde Sefanja mot Moab, Ammon og Assyria?
13 Gjennom profeten Sefanja gav Jehova også uttrykk for sin vrede mot nasjoner som hadde plaget hans folk. Han erklærte: «Jeg hørte Moabs spott og ammonittenes hånsord, da de spottet mitt folk og viste hovmod [brisket seg, NW] mot dets land. Derfor lyder ordet fra [Jehova], Allhærs Gud, Israels Gud: Så sant jeg lever skal det gå Moab som Sodoma og ammonittene som Gomorra; de skal bli et neslekratt, en saltgruve, en ødemark til evig tid. . . . Han rekker ut hånden mot nord og ødelegger Assur. Han gjør Ninive til ødemark, tørr som en ørken.» — Sefanja 2: 8, 9, 13.
14. Hvilke eksempler har vi på at fremmede nasjoner brisket seg mot israelittene og deres Gud, Jehova?
14 Moab og Ammon hadde lenge vært Israels fiender. (Jevnfør Dommerne 3: 12—14.) Innskriften på Mesja-steinen i Louvre i Paris gjengir en hovmodig uttalelse av moabittkongen Mesja. Han forteller stolt at han har tatt flere israelittiske byer ved hjelp av sin gud Kamosj. (2. Kongebok 1: 1) Jeremia, som levde samtidig med Sefanja, forteller om at ammonittene hadde inntatt den israelittiske landsdelen Gad i sin gud Milkoms navn. (Jeremia 49: 1) Når det gjelder Assyria, hadde kong Salmanassar V beleiret og inntatt Samaria omkring hundre år før Sefanjas tid. (2. Kongebok 17: 1—6) Litt senere gikk kong Sankerib til angrep på Juda og tok mange av de befestede byene der. Han truet også Jerusalem. (Jesaja 36: 1, 2) Assyrerkongens talsmann brisket seg i høy grad mot Jehova da han forlangte at Jerusalem skulle overgi seg. — Jesaja 36: 4—20.
15. Hvordan skulle Jehova ydmyke gudene til de nasjonene som hadde brisket seg mot hans folk?
15 I Salme 83 fortelles det om en rekke nasjoner, deriblant Moab, Ammon og Assyria, som brisket seg mot Israel og skrytende sa: «Kom, la oss utslette dem som folk, så ingen lenger minnes Israels navn!» (Salme 83: 5) Profeten Sefanja kunngjorde fryktløst at alle disse hovmodige nasjonene og deres guder skulle bli ydmyket av hærstyrkenes Jehova. «Dette skal de få for sin stolthet, fordi de hånte og stadig brisket seg mot hærstyrkenes Jehovas folk. Jehova skal handle på en fryktinngytende måte mot dem; for han skal visselig utmagre alle jordens guder, og folk skal bøye seg for ham, enhver fra sitt sted, alle nasjonenes øyer.» — Sefanja 2: 10, 11, NW.
’Fortsett å vente’
16. a) Hvem gledet seg over at Jehovas dag nærmet seg, og hvorfor? b) Hvilken inntrengende oppfordring gikk ut til denne trofaste resten?
16 Det var tydeligvis noen trofaste jøder som hørte på Sefanjas advarende profetier, selv om åndelig sløvhet, skepsis, avgudsdyrkelse, forderv og materialisme var utbredt blant lederne og mange av innbyggerne i Juda og Jerusalem. De trofaste reagerte med sorg over de avskyelige handlingene som ble begått av Judas fyrster, dommere og prester. Sefanjas kunngjøringer var en kilde til trøst for disse lojale menneskene. Det at Jehovas dag nærmet seg, fylte dem langt fra med engstelse, men var derimot en kilde til glede fordi den ville gjøre slutt på slike motbydelige handlinger. Den trofaste rest gav akt på Jehovas inntrengende oppfordring: «’Fortsett derfor å vente på meg,’ lyder Jehovas utsagn, ’til den dagen jeg reiser meg til hærfanget, for min rettslige avgjørelse er at jeg skal samle nasjoner, at jeg skal samle sammen riker, for å utøse min fordømmelse over dem, all min brennende vrede.’» — Sefanja 3: 8, NW.
17. Når og hvordan begynte de dommene Sefanja hadde forkynt, å bli fullbyrdet over nasjonene?
17 De som gav akt på denne advarselen, ble ikke overrasket da det skjedde. Mange levde så lenge at de fikk se oppfyllelsen av Sefanjas profeti. I 632 f.v.t. ble Ninive tatt og ødelagt av en sammenslutning av babylonere, medere og flokker fra nord, sannsynligvis skytere. Historikeren Will Durant forteller: «En hær av babylonere under Nabopolassar slo seg sammen med en hær av medere under Cyaxares og en flokk skytere fra Kaukasus, og forbløffende lettvint og raskt inntok de festningene i nord. . . . Med ett slag forsvant Assyria fra historien.» Dette var nøyaktig som Sefanja hadde profetert. — Sefanja 2: 13—15.
18. a) Hvordan ble Guds dom fullbyrdet over Jerusalem, og hvorfor? b) Hvordan gikk Sefanjas profeti om Moab og Ammon i oppfyllelse?
18 Mange jøder som fortsatte å vente på Jehova, fikk også oppleve at hans dommer ble fullbyrdet over Juda og Jerusalem. Sefanja hadde profetert følgende om Jerusalem: «Ve den trassige, urene byen, som er så full av vold! Den hører ikke på Herrens røst og tar ikke imot tukt. Den setter ikke sin lit til [Jehova] og holder seg ikke nær til sin Gud.» (Sefanja 3: 1, 2) På grunn av sin troløshet ble Jerusalem to ganger beleiret av babylonerne og til slutt inntatt og ødelagt i 607 f.v.t. (2. Krønikebok 36: 5, 6, 11—21) Angående Moab og Ammon forteller den jødiske historieskriveren Josefus at babylonerne gikk til krig mot dem og erobret dem i det femte året etter Jerusalems fall. Deretter opphørte de å eksistere, slik det var profetert.
19, 20. a) Hvordan belønnet Jehova dem som fortsatte å vente på ham? b) Hvorfor har disse begivenhetene betydning for oss, og hva skal vi se på i den neste artikkelen?
19 Oppfyllelsen av disse og andre detaljer i Sefanjas profeti var en trosstyrkende erfaring for jøder og ikke-jøder som fortsatte å vente på Jehova. Blant dem som overlevde ødeleggelsen av Juda og Jerusalem, var Jeremia, etiopieren Ebed-Melek og rekabitten Jonadabs hus. (Jeremia 35: 18, 19; 39: 11, 12, 16—18) De trofaste landflyktige jødene og deres etterkommere, som fortsatte å vente på Jehova, fikk høre med til den lykkelige rest som ble utfridd av Babylon i 537 f.v.t. og vendte tilbake til Juda for å gjenopprette den rene tilbedelse. — Esra 2: 1; Sefanja 3: 14, 15, 20.
20 Hva betyr alt dette for oss i vår tid? På mange måter svarer forholdene på Sefanjas tid til de avskyelige forholdene i kristenheten i vår tid. De forskjellige holdningene som gjorde seg gjeldende blant jødene på den tiden, har dessuten visse likhetstrekk med holdninger som finnes i vår tid, av og til også blant Jehovas folk. Dette vil bli behandlet i den neste artikkelen.
[Fotnote]
a Det later til at uttrykket «kongesønner» gjelder alle som var av kongelig byrd, siden Josjias egne sønner var ganske små på den tiden.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvordan var den religiøse situasjonen i Juda på Sefanjas tid?
◻ Hvilke forhold rådde blant de borgerlige lederne, og hvilken holdning inntok mange av innbyggerne?
◻ Hvordan brisket nasjonene seg mot Jehovas folk?
◻ Hvilken advarsel kom Sefanja med til Juda og andre nasjoner?
◻ Hvilken belønning fikk de som fortsatte å vente på Jehova?
[Bilde på side 9]
Mesja-steinen bekrefter at Moabs konge Mesja talte spottende ord mot det gamle Israel
[Rettigheter]
Mesja-steinen: Louvre, Paris
[Bilde på side 10]
Denne kileskrifttavlen som hører med til den babylonske krønike, viser at Ninive ble ødelagt av et forbund av hærer, og bekrefter derved Sefanjas profeti
[Rettigheter]
Kileskrifttavlen: Gjengitt med tillatelse av British Museum