«La ikke hendene synke!»

«La ikke hendene synke! [Jehova] din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse.» — SEFANJA 3: 16, 17.

 1. Hva har en bibelkommentator sagt om Sefanjas profeti?

SEFANJAS profeti gjaldt ikke bare det sjette og det sjuende århundre før vår tidsregning, da den fikk sin første oppfyllelse. I en kommentar til Sefanjas profeti skriver professor C. F. Keil: «Sefanjas profeti . . . begynner med kunngjøringen om en universell dom over hele verden, en dom som også leder til den dommen som vil ramme Juda på grunn av landets synder og verdens nasjoner på grunn av deres fiendskap mot Jehovas folk; men ikke nok med det; den handler hele veien om Jehovas store og forferdelige dag.»

 2. Hvilke likheter er det mellom forholdene på Sefanjas tid og forholdene innenfor kristenheten i vår tid?

² I vår tid er det Jehovas rettslige avgjørelse at han skal samle nasjonene til ødeleggelse i et langt større omfang enn på Sefanjas tid. (Sefanja 3: 8, NW) De nasjonene som hevder at de er kristne, er spesielt klanderverdige i Guds øyne. Akkurat som Jerusalem måtte betale en høy pris for sin troløshet mot Jehova, må også kristenheten stå til ansvar overfor Gud for sin tøylesløshet. De Guds dommer som ble avsagt mot Juda og Jerusalem på Sefanjas tid, gjelder i enda høyere grad kristenhetens kirkesamfunn og sekter. De har også tilsmusset den rene tilbedelse med læresetninger som er til vanære for Gud, og som for en stor del er av hedensk opprinnelse. De har ofret millioner av sine sunne og friske sønner på krigens alter. Innbyggerne i motbildet til Jerusalem blander dessuten den såkalte kristendom med astrologi, spiritistiske handlinger og nedverdigende seksuell umoral som minner om Ba’al-dyrkelse. — Sefanja 1: 4, 5.

 3. Hva kan sies om mange verdslige ledere og politiske myndigheter i vår tid, og hva forutsa Sefanja?

³ Mange av kristenhetens politiske ledere liker å vise seg i kirken. Men en rekke av dem ligner Judas «høvdinger», eller «fyrster», ved at de utnytter folk liksom «brølende løver» og sultne «steppeulver». (Sefanja 3: 1—3) Deres politiske lakeier «fyller sine herrers hus med vold og svik». (Sefanja 1: 9, NW) Bestikkelser og korrupsjon florerer. Stadig flere politiske myndigheter innenfor og utenfor kristenheten ’brisker seg’ mot hærstyrkenes Jehovas folk, hans vitner, og behandler dem som en foraktet «sekt». (Sefanja 2: 8, NW; Apostlenes gjerninger 24: 5, 14) Om alle slike politiske ledere og deres tilhengere profeterte Sefanja: «Verken deres sølv eller deres gull vil kunne utfri dem på Jehovas heftige vredes dag; men av hans nidkjærhets ild vil hele jorden bli fortært, for han skal sørge for en utryddelse, ja en forferdelig utryddelse, av alle jordens innbyggere.» — Sefanja 1: 18, NW.

«Skjult på Jehovas vredes dag»

 4. Hva viser at noen kommer til å overleve Jehovas store dag, men hva må de gjøre?

⁴ Ikke alle innbyggerne i Juda ble utryddet i det sjuende århundre før vår tidsregning. Det vil likeledes bli noen som overlever Jehovas store dag. Til dem sa Jehova gjennom sin profet Sefanja: «Før forskriften føder, før dagen har fart forbi liksom agner, før Jehovas brennende vrede kommer over dere, før Jehovas vredes dag kommer over dere: Søk Jehova, alle dere saktmodige på jorden, dere som har handlet i samsvar med hans rettslige avgjørelse. Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Sannsynligvis blir dere skjult på Jehovas vredes dag.» — Sefanja 2: 2, 3, NW.

 5. Hvem var de første som gav akt på Sefanjas advarsel nå i endens tid, og hvordan har Jehova brukt dem?

⁵ De første som gav akt på denne profetiske oppfordringen i endens tid for denne verden, var resten av åndelige israelitter, eller salvede kristne. (Romerne 2: 28, 29; 9: 6; Galaterne 6: 16) Ettersom de hadde søkt rettferdighet og saktmodighet og hadde vist respekt for Jehovas rettslige avgjørelser, ble de utfridd av Babylon den store, den falske religions verdensrike, og gjenvant Guds gunst i 1919. Siden da, og spesielt siden 1922, har denne trofaste resten fryktløst forkynt de dommer Jehova har felt over kristenhetens kirkesamfunn og sekter og over de politiske nasjoner.

 6. a) Hva profeterte Sefanja angående den trofaste rest? b) Hvordan er denne profetien blitt oppfylt?

⁶ Sefanja profeterte angående denne trofaste resten: «Jeg lar det bli tilbake hos deg et armt og ydmykt folk. De skal ta sin tilflukt til [Jehovas] navn, de som er igjen av Israel. De gjør ingen urett mer og taler ikke løgn. Ingen svikefull tale finnes i deres munn. De går på beite og hviler trygt, det er ingen som skremmer dem.» (Sefanja 3: 12, 13) Disse salvede kristne har alltid gitt Jehovas navn en fremtredende plass, men spesielt siden 1931, da de antok navnet Jehovas vitner. (Jesaja 43: 10—12) De har hedret Guds navn ved å rette folks oppmerksomhet mot stridsspørsmålet om Jehovas overherredømme, og dette har vært til beskyttelse for dem. (Ordspråkene 18: 10) Jehova har gitt dem rikelig med åndelig næring, og de bor uten frykt i et åndelig paradis. — Sefanja 3: 16, 17.

«Til et navn og til en lovprisning blant alle jordens folk»

 7, 8. a) Hvilken profeti er videre blitt oppfylt på resten av det åndelige Israel? b) Hva er millioner av mennesker blitt klar over, og hvilke tanker gjør du deg om dette?

⁷ Denne restens sterke hengivenhet for Jehovas navn og for hans Ords rettferdige prinsipper har ikke unnlatt å gjøre inntrykk. Oppriktige mennesker har fått øynene opp for forskjellen mellom denne restens atferd og det forderv og hykleri som gjør seg gjeldende innenfor denne verdens politiske og religiøse ledelse. Jehova har velsignet ’dem som er igjen av [det åndelige] Israel’. Han har hedret dem med det privilegium å bære hans navn, og han har latt dem få et godt omdømme blant jordens folk. Dette er i samsvar med Sefanjas profeti: «’På den tid skal jeg føre dere inn, ja på den tid da jeg samler dere. For jeg skal gjøre dere til et navn og til en lovprisning blant alle jordens folk når jeg fører de fangne av dere tilbake for øynene på dere,’ har Jehova sagt.» — Sefanja 3: 20, NW.

⁸ Siden 1935 er faktisk millioner av mennesker blitt klar over at Jehovas velsignelse hviler over denne resten. De følger med glede disse åndelige jøder, eller israelitter, og sier: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.» (Sakarja 8: 23) Disse «andre sauer» oppfatter den salvede rest som «den tro og kloke slave», som Kristus har satt «over alt det han eier» på jorden. De forsyner seg takknemlig av den åndelige mat som slaveklassen setter fram «i rette tid». — Johannes 10: 16; Matteus 24: 45—47.

 9. Hvilket «språk» har millioner av mennesker lært å tale, og i hvilken stor gjerning tjener de andre sauer «skulder ved skulder» med den salvede rest?

⁹ Side om side med denne resten lærer disse millioner av andre sauer å leve og tale i samsvar med det ’rene språk’.a Jehova har kommet med følgende profeti gjennom Sefanja: «Da skal jeg gi folkeslag en forandring så de får et rent språk, for at de alle skal påkalle Jehovas navn, for at de skal tjene ham skulder ved skulder.» (Sefanja 3: 9, NW) Ja, de andre sauer og de salvede som tilhører den «lille hjord», tjener Jehova i forening, «skulder ved skulder». Sammen utfører de det presserende arbeidet som består i å forkynne «dette gode budskap om riket . . . til et vitnesbyrd for alle nasjonene». — Lukas 12: 32; Matteus 24: 14.

’Jehovas dag skal komme’

10. Hva har den salvede rest alltid vært overbevist om, og hva vil den som klasse betraktet få oppleve?

¹⁰ Den salvede rest har hele tiden husket apostelen Peters inspirerte uttalelse: «Jehova er ikke sen med hensyn til sitt løfte, slik noen betrakter senhet, men han er tålmodig med dere, ettersom han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger. Likevel skal Jehovas dag komme som en tyv.» (2. Peter 3: 9, 10) De som tilhører den trofaste slave-klasse, har aldri vært i tvil om at Jehovas dag vil komme i vår tid. Denne store dagen vil begynne med at Gud fullbyrder sine dommer over kristenheten, det motbilledlige Jerusalem, og resten av Babylon den store. — Sefanja 1: 2—4; Åpenbaringen 17: 1, 5; 19: 1, 2.

11, 12. a) Hvilken annen del av Sefanjas profeti er blitt oppfylt på denne resten? b) I hvilken forstand har den salvede rest gitt akt på oppfordringen: «La ikke hendene synke»?

¹¹ De som tilhører den trofaste rest, gleder seg over at de i 1919 ble utfridd av det åndelige fangenskapet i Babylon den store, den falske religions verdensrike. De har erfart oppfyllelsen av Sefanjas profeti: «Bryt ut i jubel, Sions datter, Israel, rop av fryd! Gled deg, Jerusalems datter, og juble av hele ditt hjerte! [Jehova] har fridd deg fra straffedommen og tatt dine fiender bort. [Jehova], Israels konge, er hos deg, du skal ikke lenger frykte noe vondt. Den dagen skal de si til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! La ikke hendene synke! [Jehova] din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse.» — Sefanja 3: 14—17.

¹² De som tilhører den salvede rest, er overbevist om og har rikelig med beviser for at Jehova er hos dem, og de har derfor fryktløst gått inn for å fullføre sitt guddommelige oppdrag. De har forkynt det gode budskap om Riket og kunngjort Jehovas dommer over kristenheten, resten av Babylon den store og hele Satans onde tingenes ordning. I alle årene siden 1919 har de under alle forhold adlydt Guds befaling: «Frykt ikke, Sion! La ikke hendene synke!» De har ikke latt hendene synke, men har vært travelt opptatt med å distribuere milliarder av traktater, blad, bøker og brosjyrer som bekjentgjør Guds rike. De har vært et trosinspirerende eksempel for de andre sauer som har sluttet seg til dem siden 1935.

’La ikke dine hender synke’

13, 14. a) Hvorfor trakk noen jøder seg tilbake fra tjenesten for Jehova, og hvordan kom dette til uttrykk? b) Hva ville det være uklokt av oss å gjøre, og hvilket arbeid bør vi fortsette med uten å la hendene synke?

¹³ Hvordan kan vi ha praktisk nytte av Sefanjas profeti mens vi ’fortsetter å vente’ på Jehovas store dag? Først og fremst bør vi passe på at vi ikke blir som de jødene på Sefanjas tid som trakk seg tilbake og ikke lenger fulgte Jehova fordi de gav rom for tvil om at Jehovas dag var nær. Disse jødene gav ikke nødvendigvis åpent uttrykk for sin tvil, men deres handlemåte røpet at de ikke virkelig trodde at Jehovas store dag var nær. De konsentrerte seg om å samle seg rikdommer i stedet for å fortsette å vente på Jehova. — Sefanja 1: 12, 13; 3: 8, NW.

¹⁴ Dette er ikke en tid da vi kan tillate at tvil slår rot i vårt hjerte. Det ville være meget uklokt å skyve Jehovas dags komme fra oss i vårt sinn eller hjerte. (2. Peter 3: 1—4, 10) Vi må unngå å trekke oss tilbake og ikke lenger følge Jehova, men fortsette å tjene ham uten å ’la hendene synke’. Vi må ikke være ’late i vårt arbeid’ når vi forkynner «det gode budskap». — Ordspråkene 10: 4; Markus 13: 10.

Bekjemp likegyldighet

15. Hva kan påvirke oss til å la hendene synke i forbindelse med tjenesten for Jehova, og hvordan ble dette problemet forutsagt i Sefanjas profeti?

¹⁵ For det andre bør vi være på vakt mot likegyldighetens svekkende virkninger. I mange vestlige land kan enkelte forkynnere av det gode budskap bli motløse fordi folk ikke bryr seg om åndelige spørsmål. En slik likegyldighet fantes også på Sefanjas tid. Jehova sa følgende gjennom sin profet: «Jeg vil rette min oppmerksomhet mot de mennene som . . . sier i sitt hjerte: ’Jehova kommer ikke til å gjøre noe godt, og han kommer ikke til å gjøre noe ondt.’» (Sefanja 1: 12, NW) A. B. Davidson kommenterer denne passasjen. Han skriver at den sikter til folk som har «sunket ned i en kald likegyldighet eller til og med vantro med hensyn til en hvilken som helst inngripen i menneskenes anliggender fra en høyere makts side». — Cambridge Bible for Schools and Colleges.

16. Hvilken sinnsinnstilling har mange i kristenhetens kirkesamfunn, men hvilken oppmuntring får vi av Jehova?

¹⁶ Likegyldighet er den dominerende holdning mange steder på jorden i vår tid, spesielt i de mer velstående land. Også innenfor kristenhetens kirkesamfunn er det mange som rett og slett ikke tror at Jehova Gud kommer til å gripe inn i menneskenes forhold i vår tid. Når vi forsøker å nå fram til dem med det gode budskap om Riket, avviser de oss enten med et skeptisk smil eller med et kort og bestemt: «Jeg er ikke interessert.» Under slike forhold kan det være en virkelig utfordring å fortsette utrettelig i forkynnelsesarbeidet. Det er en prøve på vår utholdenhet. Men gjennom Sefanjas profeti styrker Jehova sitt trofaste folk ved å si: «La ikke hendene synke! [Jehova] din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd.» — Sefanja 3: 16, 17.

17. Hvilket godt eksempel bør de nyere blant de andre sauer følge, og hvordan?

¹⁷ Når det gjelder Jehovas folks historie i vår tid, er det en kjensgjerning at resten av de salvede så vel som de eldre blant de andre sauer har utført et veldig innsamlingsarbeid nå i de siste dager. Alle disse trofaste kristne har vist utholdenhet i mange tiår. De har ikke latt likegyldigheten hos folk flest i kristenheten få lov til å ta motet fra dem. Måtte derfor heller ikke de nyere blant de andre sauer la seg påvirke av den likegyldighet i åndelige spørsmål som er så utbredt i mange land i vår tid, slik at de blir motløse. Måtte de ikke ’la hendene synke’, eller bli kraftløse. Måtte de benytte enhver anledning til å tilby Vakttårnet og Våkn opp! og andre fine publikasjoner som er utarbeidet spesielt med tanke på å hjelpe sauelignende mennesker til å lære sannheten om Jehovas dag og de velsignelsene som skal komme.

La oss gå framover mens vi venter på den store dag!

18, 19. a) Hvilke oppmuntringer til å holde ut finner vi i Matteus 24: 13 og Jesaja 35: 3, 4? b) Hvilke velsignelser vil vi oppnå når vi i forening går på i Jehovas tjeneste?

¹⁸ Jesus sa: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» (Matteus 24: 13) La det derfor ikke finnes «slappe hender» eller «vaklende knær» hos noen av oss mens vi venter på Jehovas store dag! (Jesaja 35: 3, 4) Sefanjas profeti forsikrer oss om at Jehova er «en helt som har makt til å frelse». (Sefanja 3: 17) Ja, Jehova skal frelse den ’store skare’ gjennom den siste fasen av «den store trengsel», når han befaler sin Sønn å knuse de politiske nasjoner som fortsetter å ’briske seg’ mot hans folk. — Åpenbaringen 7: 9, 14; Sefanja 2: 10, 11, NW; Salme 2: 7—9.

¹⁹ La oss gå på med iver og tjene ham «skulder ved skulder» nå når Jehovas store dag nærmer seg. (Sefanja 3: 9) Når vi gjør det, vil vi og utallige andre kunne bli «skjult på Jehovas vredes dag» og få være vitne til helliggjørelsen av hans navn.

[Fotnote]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvilke likheter er det mellom forholdene på Sefanjas tid og forholdene innenfor kristenheten i vår tid?

◻ Hvordan er mange politiske ledere i vår tid lik de verdslige «fyrster» på Sefanjas tid?

◻ Hvilke løfter i Sefanjas bok er blitt oppfylt på den salvede rest?

◻ Hva er millioner av mennesker blitt klar over?

◻ Hvorfor må vi ikke la hendene synke i Jehovas tjeneste?

[Bilder på side 15]

I likhet med Sefanja har den trofaste rest av salvede kristne fryktløst forkynt Jehovas dommer

[Bilder på side 18]

De «andre sauer» har ikke latt folks likegyldighet få lov til å ta motet fra dem