11, 12. a) Hvilken annen del av Sefanjas profeti er blitt oppfylt på denne resten? b) I hvilken forstand har den salvede rest gitt akt på oppfordringen: «La ikke hendene synke»?

¹¹ De som tilhører den trofaste rest, gleder seg over at de i 1919 ble utfridd av det åndelige fangenskapet i Babylon den store, den falske religions verdensrike. De har erfart oppfyllelsen av Sefanjas profeti: «Bryt ut i jubel, Sions datter, Israel, rop av fryd! Gled deg, Jerusalems datter, og juble av hele ditt hjerte! [Jehova] har fridd deg fra straffedommen og tatt dine fiender bort. [Jehova], Israels konge, er hos deg, du skal ikke lenger frykte noe vondt. Den dagen skal de si til Jerusalem: Frykt ikke, Sion! La ikke hendene synke! [Jehova] din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse.» — Sefanja 3: 14—17.

¹² De som tilhører den salvede rest, er overbevist om og har rikelig med beviser for at Jehova er hos dem, og de har derfor fryktløst gått inn for å fullføre sitt guddommelige oppdrag. De har forkynt det gode budskap om Riket og kunngjort Jehovas dommer over kristenheten, resten av Babylon den store og hele Satans onde tingenes ordning. I alle årene siden 1919 har de under alle forhold adlydt Guds befaling: «Frykt ikke, Sion! La ikke hendene synke!» De har ikke latt hendene synke, men har vært travelt opptatt med å distribuere milliarder av traktater, blad, bøker og brosjyrer som bekjentgjør Guds rike. De har vært et trosinspirerende eksempel for de andre sauer som har sluttet seg til dem siden 1935.

’La ikke dine hender synke’

13, 14. a) Hvorfor trakk noen jøder seg tilbake fra tjenesten for Jehova, og hvordan kom dette til uttrykk? b) Hva ville det være uklokt av oss å gjøre, og hvilket arbeid bør vi fortsette med uten å la hendene synke?

¹³ Hvordan kan vi ha praktisk nytte av Sefanjas profeti mens vi ’fortsetter å vente’ på Jehovas store dag? Først og fremst bør vi passe på at vi ikke blir som de jødene på Sefanjas tid som trakk seg tilbake og ikke lenger fulgte Jehova fordi de gav rom for tvil om at Jehovas dag var nær. Disse jødene gav ikke nødvendigvis åpent uttrykk for sin tvil, men deres handlemåte røpet at de ikke virkelig trodde at Jehovas store dag var nær. De konsentrerte seg om å samle seg rikdommer i stedet for å fortsette å vente på Jehova. — Sefanja 1: 12, 13; 3: 8, NW.

¹⁴ Dette er ikke en tid da vi kan tillate at tvil slår rot i vårt hjerte. Det ville være meget uklokt å skyve Jehovas dags komme fra oss i vårt sinn eller hjerte. (2. Peter 3: 1—4, 10) Vi må unngå å trekke oss tilbake og ikke lenger følge Jehova, men fortsette å tjene ham uten å ’la hendene synke’. Vi må ikke være ’late i vårt arbeid’ når vi forkynner «det gode budskap». — Ordspråkene 10: 4; Markus 13: 10.

Men gjennom Sefanjas profeti styrker Jehova sitt trofaste folk ved å si: «La ikke hendene synke! [Jehova] din Gud er hos deg, en helt som har makt til å frelse. Han gleder og fryder seg over deg og gir deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd.» — Sefanja 3: 16, 17.

17. Hvilket godt eksempel bør de nyere blant de andre sauer følge, og hvordan?

¹⁷ Når det gjelder Jehovas folks historie i vår tid, er det en kjensgjerning at resten av de salvede så vel som de eldre blant de andre sauer har utført et veldig innsamlingsarbeid nå i de siste dager. Alle disse trofaste kristne har vist utholdenhet i mange tiår. De har ikke latt likegyldigheten hos folk flest i kristenheten få lov til å ta motet fra dem. Måtte derfor heller ikke de nyere blant de andre sauer la seg påvirke av den likegyldighet i åndelige spørsmål som er så utbredt i mange land i vår tid, slik at de blir motløse. Måtte de ikke ’la hendene synke’, eller bli kraftløse. Måtte de benytte enhver anledning til å tilby Vakttårnet og Våkn opp! og andre fine publikasjoner som er utarbeidet spesielt med tanke på å hjelpe sauelignende mennesker til å lære sannheten om Jehovas dag og de velsignelsene som skal komme.