La deres hender være sterke

«La deres hender være sterke, dere som i disse dager hører disse ord fra profetenes munn.» — SAKARJA 8: 9.

1, 2. Hvorfor bør vi gi akt på bøkene Haggai og Sakarja?

HAGGAIS og Sakarjas profetier ble skrevet for omkring 2500 år siden, men de er absolutt av betydning for oss i dag. De bibelske beretningene som vi finner i disse to bøkene, er mer enn bare historie. De er en del av «alt det som før ble skrevet . . . til vår opplæring». (Romerne 15: 4) Mye av det vi leser i dem, får oss til å tenke på virkelige situasjoner som har oppstått etter at Guds rike ble opprettet i himmelen i 1914.

² Apostelen Paulus sa om hendelser og forhold som Guds folk i gammel tid var vitne til: «Nå fortsatte disse ting å skje med dem som eksempler, og de ble skrevet som en advarsel for oss, som enden på tingenes ordninger er kommet til.» (1. Korinter 10: 11) Det er derfor naturlig å spørre: Hvilken verdi har bøkene Haggai og Sakarja i vår tid?

 3. Hva rettet Haggai og Sakarja oppmerksomheten mot?

³ Som den forrige artikkelen viste, dreide Haggais og Sakarjas profetier seg om den tiden da jødene vendte tilbake til sitt gudgitte land etter å ha blitt utfridd av fangenskapet i Babylon. De to profetene rettet oppmerksomheten mot gjenoppbyggingen av templet. Jødene la grunnvollen til templet i 536 fvt. Selv om de eldre jødene fokuserte på det som hadde vært, var det generelt sett mange som «ropte av glede». De faktiske forhold viser imidlertid at det har skjedd ting av langt større betydning i vår tid. Hvordan kan vi si det? — Esra 3: 3—13.

 4. Hva skjedde kort tid etter den første verdenskrig?

⁴ Kort tid etter den første verdenskrig ble Jehovas salvede tjenere utfridd av fangenskapet i Babylon den store. Det var en sterk indikasjon på at de hadde Jehovas støtte. Før det skjedde, så det ut som om religiøse ledere og deres politiske medsammensvorne hadde klart å stanse bibelstudentenes offentlige forkynnelses- og undervisningsarbeid. (Esra 4: 8, 13, 21—24) Men Jehova fjernet de hindringer som stod i veien for arbeidet med å forkynne og gjøre disipler. I løpet av de tiårene som har gått siden 1919, har Rikets arbeid hatt stor framgang, en framgang som ingen har kunnet stanse.

5, 6. Hvilken storslagen fullendelse sikter Sakarja 4: 7 til?

⁵ Vi kan være forvisset om at det forkynnelses- og undervisningsarbeid som Jehovas lydige tjenere i vår tid utfører, vil fortsette, og at det vil ha Jehovas støtte. I Sakarja 4: 7 leser vi: «Han skal visselig føre fram hovedsteinen. Det skal ropes til den: ’Hvor betagende! Hvor betagende!’» Hvilken storslagen fullendelse sikter dette til?

⁶ Sakarja 4: 7 sikter til den tid da den sanne tilbedelse av Den Suverene Herre i hans åndelige tempels jordiske forgård vil bli brakt i en fullkommengjort tilstand. Dette templet er den ordning som Jehova har truffet, og som gjør det mulig for mennesker å tilbe ham på grunnlag av Jesu Kristi sonoffer. Jehovas store, åndelige tempel har riktignok eksistert helt fra det første århundre av vår tidsregning. Men den sanne tilbedelse i dette templets jordiske forgård skal bli fullkommengjort. Millioner av tilbedere tjener nå i det åndelige tempels jordiske forgård. Disse og utallige mennesker som vil bli oppreist fra de døde, kommer til å bli løftet opp til fullkommenhet i løpet av Jesu Kristi tusenårige styre. Når de tusen år er omme, er Guds sanne tilbedere de eneste som blir tilbake på en renset jord.

 7. Hvilken rolle har Jesus i vår tid i forbindelse med å bringe den sanne tilbedelse i en fullkommengjort tilstand, og hvorfor bør det oppmuntre oss?

⁷ Stattholderen Serubabel og øverstepresten Josva var til stede da templet ble fullført i 515 fvt. Sakarja 6: 12, 13 forutsier at Jesus skulle ha en lignende rolle når det gjelder å bringe den sanne tilbedelse i en fullkommen tilstand: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Her er den mann som har navnet Spire. Og fra sitt sted skal han spire fram, og han skal visselig bygge Jehovas tempel. Ja, . . . det er han som skal bære verdigheten; og han skal sette seg og herske på sin trone, og han skal bli prest på sin trone.’» Jesus, som er i himmelen og får Davids kongelige slektslinje til å spire fram, støtter Rikets arbeid i det åndelige tempel. Er det da noen som kan hindre arbeidets framgang? Nei, overhodet ikke! Bør ikke dette oppmuntre oss til å gå på i tjenesten og ikke la oss distrahere av dagliglivets bekymringer?

Prioriter riktig

 8. Hvorfor må vi sette vårt arbeid i Jehovas åndelige tempel på førsteplassen i vårt liv?

⁸ For at vi skal kunne ha Jehovas støtte og bli velsignet av ham, må vi sette vårt arbeid i Jehovas åndelige tempel på førsteplassen i vårt liv. I motsetning til de jødene som sa: «Tiden er ikke kommet», må vi huske at den tiden vi lever i, er «de siste dager». (Haggai 1: 2; 2. Timoteus 3: 1) Jesus forutsa at hans trofaste etterfølgere skulle forkynne det gode budskap om Guds rike og gjøre disipler. Vi må passe på at vi ikke forsømmer vårt tjenesteprivilegium. Det forkynnelses- og undervisningsarbeid som midlertidig ble stanset på grunn av motstand fra verden, ble gjenopptatt i 1919, men det er ennå ikke fullført. Du kan imidlertid føle deg trygg på at det kommer til å bli det.

9, 10. Hva er betingelsen for at Jehova skal velsigne oss, og hva betyr det for oss?

⁹ Så sant vi fortsetter å ta vårt arbeid alvorlig, vil vi bli velsignet — som folk betraktet og som enkeltpersoner. Legg merke til hvilken forsikring Jehova gir i sitt løfte. Fra det tidspunkt jødene igjen utøvde helhjertet tilbedelse og gjenopptok arbeidet på templets grunnvoll, skulle de bli velsignet. Han sa: «Fra denne dag skal jeg skjenke velsignelse.» (Haggai 2: 19) De skulle gjenvinne hans gunst fullt ut. Tenk nå over de velsignelsene som Guds løfte innebærer: «Der skal fredens sæd være; vinranken skal gi sin frukt, og jorden skal gi sin grøde, og himlene skal gi sin dugg; og jeg skal visselig la dem som er igjen av dette folk, ta alt dette i arv.» — Sakarja 8: 9—13.

¹⁰ Jehova velsignet jødene i åndelig og materiell henseende, og når vi med glede går inn for å utføre det arbeid han har gitt oss, vil han også velsigne oss. Jehovas velsignelser omfatter fred oss imellom, trygghet, framgang og åndelig vekst. Men betingelsen for at Gud skal fortsette å velsigne oss, er naturligvis at vi utfører vårt arbeid i det åndelige tempel på den måten som han ønsker.

11. Hvordan kan vi granske oss selv?

¹¹ Det er nå vi må ’rette vårt hjerte mot våre veier’. (Haggai 1: 5, 7) Vi bør ta oss tid til å granske oss selv for å få klarhet i hva vi legger størst vekt på i livet. Vår mulighet til å oppnå Jehovas velsignelse i dag avhenger av i hvilken grad vi opphøyer hans navn og gjør framskritt i vårt arbeid i hans åndelige tempel. Spør deg selv: Har jeg begynt å prioritere annerledes? Hvordan er min nidkjærhet for Jehova, hans sannhet og hans arbeid nå sammenlignet med den nidkjærhet jeg hadde da jeg ble døpt? Har min interesse for å leve et komfortabelt liv noen innvirkning på den oppmerksomhet jeg vier Jehova og hans rike? Er menneskefrykt — frykten for hva andre vil tenke — noe som hindrer meg på noen måte? — Åpenbaringen 2: 2—4.

12. Hvilken situasjon blant jødene blir belyst i Haggai 1: 6, 9?

¹² Vi ønsker ikke at Gud skal holde sin rike velsignelse tilbake fordi vi forsømmer arbeidet med å opphøye hans navn. Husk at de hjemvendte jødene, som hadde fått en så god start, hadde «det travelt, hver med sitt eget hus,» som Haggai 1: 9 sier. De ble fullstendig oppslukt av sine egne daglige behov og sitt eget liv. Det var derfor ’lite som ble brakt inn’ — de hadde ikke nok god mat og drikke, og de manglet varme klær. (Haggai 1: 6) Jehova holdt sin velsignelse tilbake. Kan vi lære noe av dette i vår tid?

13, 14. Hvordan kan vi anvende det vi leser i Haggai 1: 6, 9, og hvorfor er dette viktig?

¹³ For at vi skal kunne fortsette å nyte godt av Jehovas velsignelse, må vi passe på at vi ikke forsømmer vår tilbedelse av ham fordi vi søker ting for oss selv. Det er tilfellet enten den aktiviteten eller interessen som avleder vår oppmerksomhet, består i å jage etter rikdom, å delta i visse prosjekter for å bli rik i en fart, å ha ambisiøse planer om å skaffe seg et attraktivt yrke i denne ordning eller å beskjeftige seg med kurser i selvutvikling eller selvrealisering.

¹⁴ Slike ting er kanskje ikke galt i seg selv. Men er du ikke enig i at de er «døde gjerninger» sett i forhold til utsiktene til å oppnå evig liv? (Hebreerne 9: 14) I hvilken forstand er de det? De er åndelig døde, forgjeves eller fruktesløse. Hvis en fortsetter å konsentrere seg om slike gjerninger, kan de forårsake åndelig død. Det var det som skjedde med noen av de salvede kristne på apostlenes tid. (Filipperne 3: 17—19) Det har også skjedd med noen i vår tid. Du kjenner kanskje noen som gradvis har latt oppmerksomheten bli trukket bort fra kristne aktiviteter og fra menigheten, og som nå ikke har noe ønske om å tjene Jehova lenger. Vi håper naturligvis at disse skal vende tilbake til Jehova, men faktum er at det å jage etter «døde gjerninger», kan føre til at en mister Jehovas gunst og velsignelse. Du forstår sikkert at det ville være en sørgelig utvikling. Det ville bety at en ikke lenger fikk erfare den glede og fred som Guds ånd frambringer. Og tenk for et tap det ville være ikke lenger å være en del av det varme, kristne brorskapet! — Galaterne 1: 6; 5: 7, 13, 22—24.

15. Hvordan hjelper Haggai 2: 14 oss til å skjønne alvoret i vår tilbedelse?

¹⁵ Dette er ganske alvorlig. Legg merke til hvordan Jehova ifølge Haggai 2: 14 så på de jødene som forsømte Jehovas hus for tilbedelse til fordel for å panele sine egne hus, enten de nå gjorde det bokstavelig eller i overført betydning. «’Slik er dette folket, og slik er denne nasjonen innfor meg,’ lyder Jehovas utsagn, ’og slik er alt deres henders verk og det som de frambærer der. Det er urent.’» Ingen av de ofrene som de halvhjertete jødene frambar på det midlertidige alteret i Jerusalem, var antagelige så lenge de forsømte den sanne tilbedelse. — Esra 3: 3.

Garantert støtte

16. Hva kunne jødene være forvisset om på bakgrunn av de synene som Sakarja fikk?

¹⁶ Lydige jøder som arbeidet med å gjenoppbygge Guds tempel, ble forsikret om at de hadde Guds støtte, noe Gud viste ved hjelp av åtte syner som Sakarja fikk. Det første synet garanterte at templet skulle bli fullført, og at Jerusalem og Juda ville ha velstand så lenge jødene viste lydighet og fullførte det arbeidet som lå foran dem. (Sakarja 1: 8—17) I det andre synet ble det lovt at alle de nasjoner som motarbeidet den sanne tilbedelse, skulle få en ende. (Sakarja 1: 18—21) I andre syner ble jødene forsikret om at Gud ville støtte byggearbeidet, at folk av mange nasjoner skulle strømme til Jehovas fullførte hus for tilbedelse, at de ville erfare virkelig fred og sikkerhet, at ting som tilsynelatende utgjorde en uoverstigelig hindring for det arbeid som Gud hadde gitt dem, skulle bli jevnet med jorden, at det onde skulle fjernes, og at de skulle bli beskyttet og ført tilsyn med av engler. (Sakarja 2: 5, 11; 3: 10; 4: 7; 5: 6—11; 6: 1—8) Du forstår sikkert hvorfor lydige jøder, når de fikk slike forsikringer, gjorde forandringer i sin livsstil og konsentrerte seg om det arbeidet som de var blitt utfridd av Gud for å utføre.

17. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv i betraktning av den garantien vi har?

¹⁷ Den garantien vi har for at den sanne tilbedelse til slutt kommer til å seire, bør på lignende måte tilskynde oss til handling og motivere oss til å tenke alvorlig over Jehovas hus for tilbedelse. Spør deg selv: Viser min livsstil og de mål jeg setter meg, at jeg er overbevist om at det er nå arbeidet med å forkynne det gode budskap om Riket og gjøre disipler må utføres? Bruker jeg nok tid på å studere Guds profetiske Ord, engasjere meg i det og snakke om det både med mine trosfeller og med dem jeg ellers møter?

18. Hva er det som ligger foran oss, ifølge Sakarja, kapittel 14?

¹⁸ Sakarja omtalte ødeleggelsen av Babylon den store, som blir etterfulgt av Harmageddon-krigen. Vi leser: «Det skal bli én dag som er kjent som Jehovas dag. Det kommer ikke til å være dag, og heller ikke natt; og det skal skje at det blir lyst ved kveldstid.» Ja, Jehovas dag kommer virkelig til å bli en mørk, kald dag for hans fiender på jorden! Men for Jehovas trofaste tilbedere vil det være en tid med vedvarende lys og en tid da de har hans gunst. Sakarja beskrev også hvordan alt i den nye verden vil kunngjøre Jehovas hellighet. Den sanne tilbedelse i Guds store, åndelige tempel kommer til å bli den eneste form for tilbedelse på jorden. (Sakarja 14: 7, 16—19) For en garanti! Vi vil få erfare oppfyllelsen av det som er forutsagt, og få se Jehova hevde og rettferdiggjøre sitt overherredømme. Det blir en helt spesiell dag som hører Jehova til.

Varige velsignelser

19, 20. Hvorfor synes du at Sakarja 14: 8, 9 er oppmuntrende?

¹⁹ Etter at Jehova har hevdet sitt overherredømme på denne imponerende måten, vil Satan og hans demoner befinne seg i en uvirksom tilstand i en avgrunn. (Åpenbaringen 20: 1—3, 7) Menneskene vil da få del i de velsignelser som Kristi tusenårige styre vil bringe. Sakarja 14: 8, 9 sier: «Det skal skje på den dagen at levende vann skal gå ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Om sommeren og om vinteren skal det skje. Og Jehova skal bli konge over hele jorden. På den dagen skal Jehova vise seg å være én, og hans navn ett.»

²⁰ «Levende vann», eller «en elv med livets vann», som er et bilde på Jehovas foranstaltninger for evig liv, kommer hele tiden til å renne ut fra setet for det messianske rike. (Åpenbaringen 22: 1, 2) En stor skare av tilbedere av Jehova som har overlevd Harmageddon, kommer til å bli befridd for fordømmelsen under den adamittiske død. Også de døde vil få nyte godt av dette ved at de får en oppstandelse. På den måten går Jehovas herredømme over hele jorden over i en ny fase. Mennesker verden over vil anerkjenne Jehova som universets Overherre, den eneste som skal tilbes.

21. Hva bør vi være fast besluttet på?

²¹ I betraktning av alt det som Haggai og Sakarja forutsa, og alt det som er blitt oppfylt, bør vi være fast besluttet på å gå på i det arbeidet som Gud har gitt oss å gjøre i hans åndelige tempels jordiske forgård. Måtte vi allerede nå, før den sanne tilbedelse blir løftet opp til sitt fullkomne stadium, bestrebe oss på å sette Rikets interesser på førsteplassen. Sakarja 8: 9 kommer med denne oppfordringen: «La deres hender være sterke, dere som i disse dager hører disse ord fra profetenes munn.»

Husker du dette?

• Hvilken historisk parallell bidrar til at bøkene Haggai og Sakarja er aktuelle i dag?

• Hva lærer Haggai og Sakarja oss om hva vi bør prioritere høyest?

• Hvorfor gir Haggais og Sakarjas profetier oss grunn til å se framtiden tillitsfullt i møte?

[Bilde på side 26]

Haggai og Sakarja oppfordret jødene til å arbeide helhjertet og på den måten bli velsignet

[Bilder på side 27]

Har du ’det travelt med ditt eget hus’?

[Bilde på side 28]

Jehova har i samsvar med sitt løfte utøst velsignelser