Den større herlighet som fyller Jehovas hus

«’Jeg vil fylle dette hus med herlighet,’ har hærstyrkenes Jehova sagt.» — HAGGAI 2: 7.

 1. Hvilken forbindelse er det mellom den hellige ånd og tro og gjerninger?

ET AV Jehovas vitner som var ute og forkynte fra hus til hus, traff en pinsevenn som sa: «Vi har den hellige ånd, men det er dere som gjør arbeidet.» Forkynneren forklarte henne på en taktfull måte at en som har den hellige ånd, helt naturlig vil føle seg ansporet til å gjøre Guds gjerning. I Jakob 2: 17 står det: «Slik er også troen, hvis den ikke har gjerninger, død i seg selv.» Med Jehovas ånds hjelp har Jehovas vitner framelsket en sterk tro, og Jehova har ’fylt sitt hus med herlighet’ ved å sette dem til å gjøre rettferdige gjerninger — i første rekke til å ’forkynne dette gode budskap om riket på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene’. Når dette arbeidet er blitt utført til Jehovas tilfredshet, «skal enden komme». — Matteus 24: 14.

 2. a) Hva vil vi oppnå ved å engasjere oss i Jehovas gjerning? b) Hvorfor bør vi være glad når det ser ut til å «drøye»?

² Av disse ordene, som Jesus uttalte, forstår vi at det arbeidet vi skal utføre i vår tid, må dreie seg om å gjøre andre kjent med «den lykkelige Guds herlige gode budskap», som vi er blitt betrodd. (1. Timoteus 1: 11) Jo mer vi engasjerer oss i tjenesten for Jehova og finner glede i å gjøre det, jo raskere vil det virke som om enden kommer. I Habakkuk 2: 2, 3 leser vi Jehovas ord: «Skriv synet ned og sett det tydelig opp på tavler, så den som leser opp fra det, kan gjøre det flytende. For synet er ennå for den fastsatte tid, og det fortsetter å jage fram mot enden, og det kommer ikke til å lyve. Selv om det skulle drøye, så fortsett å vente på det; for det vil med sikkerhet gå i oppfyllelse. Det vil ikke være forsinket.» Ja, «synet» kommer til å gå i oppfyllelse «selv om det skulle drøye». I betraktning av at Jesus nå har regjert i Guds rike i over 82 år, synes kanskje noen at det virkelig drøyer. Men skulle vi ikke være glad for at enden ikke har kommet ennå? I 1990-årene har vi opplevd at restriksjoner som var lagt på arbeidet i Øst-Europa, deler av Afrika og andre land, er blitt fjernet, tilsynelatende på mirakuløst vis. Det at det ser ut til å «drøye», fører til at det blir tid til å samle inn flere «sauer» i områder hvor det først ganske nylig er blitt mulig å forkynne fritt. — Johannes 10: 16.

 3. Hvorfor bør vår oppdaterte forståelse angående «denne generasjon» anspore oss til å være nidkjære i Guds gjerning?

³ «Det vil ikke være forsinket,» sier profeten. Jesus sa at den nåværende onde generasjon ikke skulle ’forsvinne før alt dette skjedde’. (Matteus 24: 34) Betyr den oppdaterte forståelsen vi har fått av hans ord, at forkynnelsesarbeidet ikke lenger er så presserende?a De faktiske forhold viser det stikk motsatte! Den generasjon som lever nå, har nådd et mål av ondskap og forderv som savner sidestykke i historien. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 2: 40.) Vi bør utføre arbeidet med en følelse av at det haster. (2. Timoteus 4: 2) Alle de profetiene som berører tidspunktet for den store trengsel, viser at den kommer plutselig og overraskende, som en tyv. (1. Tessaloniker 5: 1—4; Åpenbaringen 3: 3; 16: 15) «Derfor må også dere vise dere rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.» (Matteus 24: 44) Nå da denne gudløse generasjon nærmer seg sin tilintetgjørelse, har vi naturligvis ikke noe ønske om å kaste fra oss vårt dyrebare håp og igjen ’velte oss i sølen’ ved å la oss distrahere av verdslige ting. — 2. Peter 2: 22; 3: 10; Lukas 21: 32—36.

 4. På grunn av hvilken situasjon er det blitt behov for mer «mat i rette tid», og hvordan er behovet blitt dekket?

⁴ I samsvar med Jesu profeti var det «en begynnelse til veer» da «avslutningen på tingenes ordning» begynte i 1914. Menneskeheten har i stadig større utstrekning vært hjemsøkt av sorg og smerte, katastrofer og lovløshet fram til denne dag. (Matteus 24: 3—8, 12) Samtidig har Jehova gitt den salvede tro og kloke slave-klasse i oppdrag å skaffe til veie «mat i rette tid» til husstanden til sin Herre, Kristus. (Matteus 24: 45—47) Fra sin trone i himmelen leder nå den messianske kongen et storslått program for utdeling av åndelig mat over hele jorden.

Rikelig med «mat»

 5. Hva er blitt gjort for at de kristne skal kunne gi virkningsfull bibelsk undervisning?

⁵ La oss se litt på tilberedningen av «mat». (Lukas 12: 42) Den grunnleggende del av de kristnes åndelige kosthold er Guds Ord, Bibelen. For at man skal kunne gi virkningsfull bibelsk undervisning, trenger man en lettlest, nøyaktig bibeloversettelse. I årenes løp er dette behovet blitt stadig bedre dekket, særlig siden 1950, da Ny verden-oversettelsen av de kristne greske skrifter kom ut på engelsk. I 1961 forelå Ny verden-oversettelsen av hele Bibelen på engelsk, og snart kom det også utgaver på andre større språk. I tjenesteåret 1996 kom hele Bibelen eller deler av den ut på tre nye språk, og hele Bibelen eller deler av den foreligger dermed på 27 språk. Hele Bibelen foreligger på 14 av disse språkene. Omkring 1174 innviede kristne arbeider nå på heltid i 77 land for å ta hånd om oversettelsen av Bibelen og hjelpemidler til bibelstudium.

 6. Hvordan har Selskapet dekket etterspørselen etter bibelske publikasjoner?

⁶ De publikasjonene som blir oversatt av denne store hær av oversettere, blir så trykt i stadig større opplag ved de 24 av Selskapet Vakttårnets avdelingskontorer som har trykkerier. Ved de større avdelingskontorene blir det derfor installert stadig flere hurtiggående rotasjonspresser. Vakttårnet og Våkn opp! kommer ut i større opplag hver måned, og det samlede opplaget er nå på 943 892 500, en økning på 13,4 prosent i forhold til forrige år. Bare Brasil, Finland, Italia, Japan, Korea, Mexico, Tyskland og USA framstilte 76 760 098 bibler og bøker i 1996, en økning på 40 prosent fra 1995. Andre avdelingskontorer har også bidratt betydelig til at det på verdensbasis er blitt framstilt mye mer litteratur.

 7. Hva er grunnen til at oppfordringen i Jesaja 54: 2 er enda mer aktuell nå?

⁷ En vesentlig grunn til at det har vært behov for mye mer litteratur, er at mange land i Øst-Europa og Afrika i 1990-årene opphevet de restriksjonene som var lagt på Jehovas vitners arbeid. Hungeren etter åndelig mat er stor i disse landene. Det har gjort følgende oppfordring enda mer aktuell: «Utvid plassen for ditt telt. Og la dem spenne ut din storslagne boligs teltduker. Hold ikke igjen. Gjør dine teltsnorer lengre, og gjør dine teltplugger sterke.» — Jesaja 54: 2.

 8. Hvordan blir en stor del av utgiftene dekket?

⁸ Som følge av dette har det vært nødvendig å foreta utvidelser ved mange av Selskapets 104 avdelingskontorer. Fordi den økonomiske situasjonen er vanskelig de fleste steder hvor arbeidet nylig har kommet i gang, blir en stor del av utgiftene i forbindelse med utvidelsene dekket av bidrag som blir gitt i rikere land til fremme av det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet. Det er en glede å se at både menigheter og enkeltpersoner har støttet helhjertet opp om dette. De har vist den samme ånd som den som er beskrevet i 2. Mosebok 35: 21: «Så kom alle som ble drevet av sitt hjerte; og alle som ble tilskyndt av sin ånd, hadde med seg Jehovas bidrag til arbeidet.» Vi vil benytte denne anledningen til å takke alle som så gavmildt har gitt bidrag. — 2. Korinter 9: 11.

 9. På hvilken måte blir Romerne 10: 13, 18 oppfylt i vår tid?

⁹ I 1996 har Selskapet Vakttårnets publikasjoner virkelig gitt ære til Jehovas navn og kunngjort hans hensikter like til jordens ender. Det er som apostelen Paulus forutsa. Han siterte Joels profeti og Salme 19 da han skrev: «For ’enhver som påkaller Jehovas navn, skal bli frelst’. Likevel spør jeg: Hørte de da ikke? Jo visst: ’Deres røst gikk ut til hele jorden, og deres utsagn til den bebodde jords ytterste ender.’» (Romerne 10: 13, 18) Ved å opphøye det dyrebare navnet Jehova på denne måten har Jehovas folk virkelig spilt en fremtredende rolle når det gjelder å fylle hans hus for tilbedelse med herlighet. Hvilken framgang har så denne kunngjøringen hatt i 1996? Det framgår av oversikten på sidene 18 til 21.

En verdensomfattende innhøsting

10. Hvilke punkter har du spesielt merket deg i oversikten på sidene 18 til 21 over Jehovas folks virksomhet?

¹⁰ Jesu ord i Lukas 10: 2 har aldri vært sannere enn de er nå: «Høsten er virkelig stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.» Følger du den oppfordringen? Millioner av mennesker over hele verden gjør det. Det framgår av at det var flere enn noen gang som rapporterte felttjeneste i 1996, nemlig 5 413 769. Det var dessuten 366 579 nye brødre og søstre som ble døpt. Vi setter virkelig stor pris på alle disse «nasjonenes attråverdige ting» som nå er med på å ’fylle Jehovas hus for tilbedelse med herlighet’. — Haggai 2: 7.

11. Hvorfor har vi alle grunn til å glede oss?

¹¹ Rapportene fra land hvor arbeidet nylig har kommet i gang, forteller om en intet mindre enn oppsiktsvekkende framgang. Føler de av oss som bor andre steder, noen form for misunnelse når vi hører om denne veksten? Nei, vi gleder oss tvert imot sammen med dem som erfarer en slik vekst. Alle land har begynt i det små. Sakarja, som profeterte samtidig som Haggai, skrev: «Hvem har foraktet de små tings dag?» (Sakarja 4: 10) Vi gleder oss storlig over at det nå er millioner av forkynnere i de landene hvor forkynnelsesarbeidet er godt etablert, og at distriktene blir ofte gjennomarbeidet. I mange store byer blir distriktet gjennomarbeidet hver uke. Har vi grunn til å la hendene synke når Jehova nå lar mennesker i områder hvor det før var vanskelig å forkynne, få mulighet til å oppnå frelse? Overhodet ikke! «Åkeren er verden,» sa Jesus. (Matteus 13: 38) Det er fremdeles nødvendig å avlegge et grundig vitnesbyrd. Husk at de første disiplene avla et grundig vitnesbyrd i avslutningen for den jødiske tingenes ordning. — Apostlenes gjerninger 2: 40; 10: 42; 20: 24; 28: 23.

La oss fortsette å gå framover

12. Hva burde anspore oss til å fortsette å gå «rett fram»? (Se også rammen «Innhøsting ’fra jordens ytterste ende’».)

¹² Ja, vi må holde tempoet oppe og fortsette å gå «rett fram» sammen med Jehovas himmelvogn. (Esekiel 1: 12) Vi husker Peters ord: «Jehova er ikke sen med hensyn til sitt løfte, slik noen betrakter senhet, men han er tålmodig med dere, ettersom han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger.» (2. Peter 3: 9) Våre brødre i fattige land går foran med et enestående eksempel ved sin nidkjærhet; la oss etterligne dem. Hvis det skulle se ut til at Harmageddon lar vente på seg, må vi se det som en mulighet for hundretusener i disse landene, og også mange i distrikter som er godt gjennomarbeidet, til å bli samlet inn. Én ting er sikkert: «Jehovas store dag er nær. Den er nær, og den kommer meget hurtig.» (Sefanja 1: 14) Det er den følelsen vi bør ha når vi avlegger et grundig endelig vitnesbyrd.

13, 14. a) Hva kan sies om leveringen av litteratur i 1996? b) Hvilke spesielle planer legger noen menigheter hvert år, og hva har du tenkt å gjøre?

¹³ Selv om det ikke framgår av oversikten, er det blitt levert et bemerkelsesverdig antall bibler, bøker og blad det siste året. Bladleveringene økte for eksempel med 19 prosent på verdensbasis; alt i alt ble det levert 543 667 923 blad. Bladene gjør det mulig å forkynne i mange ulike situasjoner — på gaten, i parker, på busstoppesteder og i forretningsstrøk. Rapporter viser at i noen distrikter som blir ofte gjennomarbeidet, er fagfolk innen ulike områder blitt imponert over bladenes kvalitet og har tatt imot tilbudet om bibelstudium.

¹⁴ Hvert år i april organiserer menighetene som oftest en spesiell, éndagskampanje med bladene, da de tilbyr dem fra hus til hus og på offentlige steder. Kommer din menighet til å delta i denne kampanjen i april 1997? Vakttårnet og Våkn opp! for april kommer til å inneholde noen spesielt interessante artikler, og det at vi tilbyr de samme numrene av bladene samtidig over hele verden, kommer uten tvil til å bli lagt merke til. Menighetene på Kypros har antatt mottoet «nå så mange som mulig med budskapet om Riket». Hver måned har de organisert spesielt bladarbeid, med den følge at de leverte 275 359 blad i året som gikk, en økning på 54 prosent.

Haggais siste budskaper

15. a) Hvorfor sendte Jehova flere budskaper gjennom Haggai? b) Hva bør vi lære av Haggais tredje budskap?

¹⁵ Sekstitre dager etter at Jehova hadde overbrakt sitt andre budskap til Haggai, sendte han ham av sted med en tredje kunngjøring, en kunngjøring som vi gjør vel i å merke oss. Haggai talte som om jødene på det tidspunkt la templets grunnvoll, noe de i virkeligheten hadde gjort 17 år tidligere. Jehova fant det enda en gang nødvendig å foreta en renselse. Prestene og folket var blitt forsømmelige og var derfor urene i Jehovas øyne. Kan det være at noen blant Jehovas folk i vår tid har latt hendene synke og kanskje til og med har engasjert seg i verdens normløse og materialistiske veier? Det er av største betydning at vi alle «fra denne dag og framover» retter vårt hjerte mot å bringe ære til Jehovas navn, i tillit til hans løfte: «Fra denne dag skal jeg skjenke velsignelse.» — Haggai 2: 10—19; Hebreerne 6: 11, 12.

16. Hvilken «rysting» er nær forestående, og hva kommer den til å føre til?

¹⁶ Den samme dagen kom ’hærstyrkenes Jehovas’ ord til Haggai for fjerde og siste gang. Jehova gjorde kjent hva det innebærer at han «ryster himlene og jorden». Han sa: «Jeg skal visselig omstyrte rikers troner og tilintetgjøre nasjonenes rikers styrke; og jeg vil styrte vognen og dem som kjører den, over ende, og hestene og deres ryttere skal visselig falle, enhver for sin brors sverd.» (Haggai 2: 6, 21, 22) ’Rystingen’ vil på denne måten nå sitt klimaks når Jehova renser jorden fullstendig i Harmageddon. Da vil «alle nasjonenes attråverdige ting» ha kommet inn og utgjøre kjernen i et samfunn av mennesker som skal leve i den nye verden. Gir ikke dette oss grunn til å glede oss og lovprise Jehova? — Haggai 2: 7; Åpenbaringen 19: 6, 7; 21: 1—4.

17. På hvilken måte er Jesus blitt satt som en «seglring»?

¹⁷ Haggai avslutter sin profeti med ordene: «’På den dagen,’ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn, ’skal jeg ta deg, Serubabel, . . . og jeg skal visselig sette deg som en seglring, for deg har jeg utvalgt,’ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn.» (Haggai 2: 23) Kristus Jesus er nå Jehovas motbilledlige messianske konge og øversteprest. Hans stilling i himmelen svarer til både den stilling stattholderen Serubabel hadde og den stilling øverstepresten Josva hadde i det jordiske Jerusalem. Som en offisiell seglring på Jehovas høyre hånd er Jesus den som er blitt «ja» — det redskap Jehova benytter for å oppfylle alle «Guds løfter». (2. Korinter 1: 20; Efeserne 3: 10, 11; Åpenbaringen 19: 10) Hele det profetiske budskap i Bibelen dreier seg om den foranstaltning Jehova har truffet med Kristus som konge og prest og gjenløser. — Johannes 18: 37; 1. Peter 1: 18, 19.

18. Hvordan kommer det avsluttende utsagn fra ’hærstyrkenes Jehova’ til å bli oppfylt på en storslått måte?

¹⁸ Nå i vår tid finnes den største herlighet i Jehovas strålende åndelige tempel. Og om kort tid, etter at Jehova har feid bort hele Satans ordning, kommer Haggai 2: 9 til å få en enda mer storslått oppfyllelse: «’På dette sted skal jeg gi fred,’ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn.» Endelig fred! — evig, universell fred, som Jehovas «seglring», Kristus Jesus, ’Fredsfyrsten’, garanterer. Om ham er det skrevet: «Det skal ikke være noen ende på det fyrstelige herredømmes omfang og på freden . . . Det er hærstyrkenes Jehovas nidkjærhet som skal gjøre dette.» (Jesaja 9: 6, 7) I all evighet kommer herligheten i Jehovas hus for tilbedelse til å bli gjenspeilt overalt i hans universelle overherredømmes fredfylte område. Måtte vi for alltid forbli i hans hus! — Salme 27: 4; 65: 4; 84: 10.

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

◻ Hvordan blir Jehovas hus ’fylt med herlighet’ i dag?

◻ Hvordan kan vi si at det aldri har vært mer presserende å forkynne det gode budskap enn nå?

◻ Hvordan bør rapporten for tjenesteåret 1996 anspore oss?

◻ På hvilken måte tjener Kristus som Jehovas «seglring»?

[Ramme på side 15]

Innhøsting «fra jordens ytterste ende»

I JESAJA 43: 6 leser vi Jehovas befaling: «Hold ikke tilbake. Bring mine sønner fra det fjerne og mine døtre fra jordens ytterste ende.» Dette skriftstedet har fått en eksepsjonell oppfyllelse i Øst-Europa i vår tid. Ta for eksempel Moldova, et land som tidligere ble styrt av kommunistene. Der finnes det landsbyer hvor opptil halvparten av befolkningen nå er Jehovas vitner. De må reise lange veier for å finne distrikter hvor de kan forkynne, men de skyr ingen anstrengelser. Mange av forkynnerne i disse menighetene er barn av slike som ble forvist til Sibir i begynnelsen av 1950-årene. Nå tar familiene deres ledelsen i innhøstningsarbeidet. Av de 12 565 forkynnerne i landet ble 1917 døpt i det året som gikk. Det er nå 43 menigheter der og omkring 150 forkynnere i hver menighet, og i det nye tjenesteåret er tallet på kretser blitt fordoblet, fra fire til åtte.

Albania har også hatt en bemerkelsesverdig vekst. En håndfull lojale vitner holdt ut her i omkring 50 år under et grusomt diktatur. Flere av dem ble drept. Det får oss til å huske Jesu løfte: «Vær ikke redd for de ting du kommer til å lide. Se, Djevelen skal fortsette å kaste noen av dere i fengsel, for at dere fullt ut kan bli satt på prøve . . . Vis deg trofast like til døden, så vil jeg gi deg livets krone.» (Åpenbaringen 2: 10; se også Johannes 5: 28, 29; 11: 24, 25.) Og hva skjer i Albania nå? Jehovas løfte i Jesaja 60: 22 blir oppfylt på en oppsiktsvekkende måte: «Den lille skal bli til tusen»! I 1990 var det bare én forkynner som rapporterte tjeneste i Albania. Men flere «arbeidere» fra Italia og andre land fulgte Jesu oppfordring: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker . . . idet dere døper dem.» (Matteus 28: 19; Lukas 10: 2) Da minnet om Jesu død ble feiret i 1996, var det 773 forkynnere i landet, og hele 6523 — over åtte ganger så mange som antall forkynnere — overvar minnehøytiden! Mange isolerte steder rapporterte om overveldende stort frammøte. I byene Kukës og Divjakë, hvor det ikke er noen forkynnere, var det henholdsvis 192 og 230 til stede. I Krujë, hvor det er bare én forkynner, var det 212 til stede. De 30 forkynnerne i Korçë leide en sal som kunne ta 300. Salen ble helt full, og 200 måtte gå igjen fordi det ikke var plass. For en innhøsting!

Fra Romania kommer denne rapporten: «Mens vi forkynte fra hus til hus, traff vi en mann som sa at han var et av Jehovas vitner, og at han bodde i en liten by hvor det så vidt vi visste, ikke fantes noen vitner. Han fortalte at det foruten ham selv var 15 stykker som i mange år hadde holdt møter torsdag og søndag, og at de hadde begynt å forkynne fra hus til hus. Dagen etter drog vi til den byen. I to rom der satt 15 menn, kvinner og barn og ventet på oss. De tok imot 20 bøker og 20 eksemplarer av de nyeste bladene. Vi viste dem hvordan de kunne lede bibelstudier. Vi sang sammen og besvarte de viktigste spørsmålene deres. Han som tok ledelsen i gruppen, fortalte: ’For noen dager siden bad jeg til Jehova med tårer i øynene om at han måtte sende oss en hyrde, og min bønn er blitt besvart.’ Vi var naturligvis overlykkelige. Han var som et foreldreløst barn som endelig har funnet en far, og da vi reiste, sa han: ’Dere må ikke glemme oss. Vær så snill og kom tilbake.’ Vi drog dit igjen, og nå blir det ledet sju bibelstudier der i byen. Det er fantastisk å se hvordan arbeidet kommer i gang i mange jomfruelige distrikter ved hjelp av bibelsk litteratur, som blir høyt verdsatt, og det viser at arbeidet er av Gud.»

[Oversikt på sidene 18 til 21]

Jehovas vitners verdensrapport for tjenesteåret 1996

(Se årgangen)

[Bilder på sidene 16 og 17]

«Alle nasjonenes attråverdige ting» blir samlet inn i øysamfunnene (1), Sør-Amerika (2), Afrika (3), Asia (4), Nord-Amerika (5) og Europa (6)