Bibelens bok nummer 38 — Sakarja

Skribent: Sakarja

Sted skrevet: Jerusalem

Fullført: 518 f.Kr.

Omspenner: 520—518 f.Kr.

 1. I hvilken forfatning var templet i Jerusalem da Sakarja begynte å profetere?

BYGGINGEN på Jehovas tempel i Jerusalem hadde stoppet helt opp da Sakarja begynte å profetere. Salomo hadde bygd det opprinnelige templet på sju og et halvt år (1. Kong. 6: 37, 38), men de jødene som hadde vendt tilbake til sitt land og nå hadde vært i Jerusalem i 17 år, hadde langtfra fullført sitt byggearbeid. Arbeidet var blitt fullstendig innstilt på grunn av et forbud fra Artaxerxes (enten Bardiya eller Gaumata). Men nå var det i ferd med å komme i gang igjen, trass i dette offisielle forbudet. Jehova brukte Haggai og Sakarja til å anspore folket til å gjenoppta arbeidet og fortsette med det helt til det ble fullført. — Esra 4: 23, 24; 5: 1, 2.

 2. Hvorfor syntes oppgaven uoverkommelig, men hva rettet Sakarja folkets oppmerksomhet mot?

² Den oppgaven som lå foran dem, syntes uoverkommelig, som et mektig fjell. (Sak. 4: 6, 7) De var få og motstanderne mange, og selv om de hadde en fyrste av Davids slektslinje, Serubabel, hadde de ingen konge, og de var underlagt et fremmed herredømme. Hvor lett var det ikke for dem å bli svake og opptatt av selviske interesser, mens tiden i virkeligheten krevde sterk tro og energisk virksomhet! Sakarja ble brukt for å rette deres oppmerksomhet mot de hensikter Gud hadde nå, og de langt mer storslagne hensikter han hadde i framtiden, og derved styrke dem til det arbeidet som skulle utføres. (8: 9, 13) De måtte ikke handle som sine utakknemlige forfedre. — 1: 5, 6.

 3. a) Hvem var Sakarja, og hvorfor var hans navn passende? b) Når ble Sakarjas profeti uttalt og nedskrevet?

³ Hvem var Sakarja? Bibelen nevner om lag 30 forskjellige personer med navnet Sakarja. Han som har skrevet Sakarjas bok, blir imidlertid omtalt som «Sakarja, sønn av Berekja, som var sønn av Iddo». (Sak. 1: 1; Esra 5: 1; Neh. 12: 12, 16) Hans navn (hebraisk: Zekhar·jahʹ) betyr «Jehova har husket». Sakarjas bok gjør det helt klart at «[Jehova], Allhærs Gud», husker sitt folk og gjør godt mot dem for sitt navns skyld. (Sak. 1: 3) De tidsangivelsene som er nevnt i boken, viser at beretningen omspenner minst to år. Det var i «den åttende måneden i det andre regjeringsåret til Dareios» (oktober/november 520 f.Kr.) at tempelbyggingen ble gjenopptatt og Sakarja begynte å profetere. (1: 1) Boken omtaler også «den fjerde dagen i den niende måneden, måneden kislev», i «det fjerde regjeringsåret til kong Dareios» (omkring 1. desember 518 f.Kr.). (7: 1) Sakarjas profeti må således uten tvil ha blitt uttalt og også nedskrevet i løpet av årene 520—518 f.Kr. — Esra 4: 24.

 4, 5. a) Hvorfor forutsa Sakarja Tyrus’ fall lenge etter at byen var blitt beleiret av Nebukadnesar? b) Hvilke spesielle profetier som ble oppfylt på en overbevisende måte, viser at boken er inspirert?

⁴ De som studerer Sakarjas bok, vil finne mange beviser for at den er autentisk. Ta for eksempel det som skjedde med Tyrus. Det var etter en 13 år lang beleiring at babylonerkongen Nebukadnesar ødela Tyrus. Dette betydde imidlertid ikke fullstendig slutten for Tyrus. Sakarja forutsa mange år senere at Tyrus skulle bli fullstendig ødelagt. Det var øybyen Tyrus Aleksander den store inntok på den tiden han bygde sin berømte fylling. Uten skånsel brente han den ned til grunnen, som en oppfyllelse av den profetien Sakarja hadde kommet med om lag 200 år tidligere.a — Sak. 9: 2—4.

⁵ Det sterkeste beviset for at boken er inspirert av Gud, har vi imidlertid i oppfyllelsen av dens profetier om Messias, Kristus Jesus, noe vi kan se ved å sammenligne Sakarja 9: 9 med Matteus 21: 4, 5 og Johannes 12: 14—16; Sakarja 12: 10 med Johannes 19: 34—37; Sakarja 13: 7 med Matteus 26: 31 og Markus 14: 27. Vi kan også merke oss likheten mellom Sakarja 8: 16 og Efeserne 4: 25; Sakarja 3: 2 og Judas 9; Sakarja 14: 5 og Judas 14. For en enestående harmoni som særpreger Guds Ord!

 6. a) Hva kan forklare den endrede stilen fra og med Sakarja, kapittel 9? b) Hva kan være grunnen til at Matteus henviser til Sakarja som «Jeremia»?

⁶ Enkelte bibelkritikere sier at den endrede stilen fra og med kapittel 9 tyder på at den delen ikke kan ha blitt skrevet av Sakarja. Forandringen i stilen er imidlertid på ingen måte større enn forandringen av emne skulle tilsi. De første åtte kapitlene behandler saker som var av stor betydning for folket på Sakarjas tid, men i kapitlene 9 til 14 betrakter profeten en fjern framtid. Mange har lurt på hvordan det kan ha seg at Matteus siterer Sakarja, men tillegger Jeremia ordene. (Matt. 27: 9; Sak. 11: 12) Det ser ut til at Jeremia på ett tidspunkt ble regnet som den første av De senere profetene (i stedet for Jesaja, slik det er i våre bibler). Da Matteus omtalte Sakarja som «Jeremia», kan han derfor ha fulgt den jødiske skikken å henvise til en bestemt del av Bibelen ved å bruke navnet på den første boken i denne delen. Jesus selv brukte betegnelsen «Salmene» om alle de bøkene som er kjent som Skriftene. — Luk. 24: 44.b

 7. Hvordan er innholdet i Sakarjas bok ordnet?

⁷ Fram til kapittel 6, vers 8, beskriver boken åtte syner, som ligner på de synene Daniel og Esekiel fikk, og som stort sett dreier seg om gjenoppbyggingen av templet. Disse blir etterfulgt av utsagn og profetier om oppriktig tilbedelse, gjenopprettelse og Jehovas stridens dag.

BOKENS INNHOLD

 8. Hva viser synet av de fire rytterne om Jerusalem og hedningfolkene?

⁸ Det første synet: De fire rytterne (1: 1—17). «Vend om til meg, . . . så vil jeg vende om til dere,» sier Jehova, og deretter spør han: «Mine ord og bud som jeg bød mine tjenere profetene å forkynne, har ikke de rammet deres fedre?» (1: 3, 6) Folket innrømmer at de har fått det de har fortjent. Sakarja får nå sitt første syn. Om natten står fire (NW) ryttere mellom trærne i nærheten av Jerusalem. De har vendt tilbake etter en inspeksjon av hele jorden, som de fant stille og rolig. Jehovas engel, som utspør dem, er imidlertid bekymret på grunn av Jerusalems tilstand. Jehova selv erklærer at han er meget harm på de hedningfolkene som har bidratt til Sions ulykke, og han sier at han ’skal vende tilbake til Jerusalem i barmhjertighet’. Hans hus skal bli bygd der, og hans byer skal «flyte over av det som godt er». — 1: 16, 17.

 9. Hvordan forklarer Jehova synet av hornene og smedene?

⁹ Det andre synet: Hornene og smedene (2: 1—4). Sakarja ser de fire hornene som spredte Juda, Israel og Jerusalem. Så viser Jehova ham fire smeder og forklarer at disse skal slå hornene på de hedningfolkene som motstår Juda, til jorden.

10. Hva vil Jehova gjøre for Jerusalem?

¹⁰ Det tredje synet: Jerusalems velstand (2: 5—17). Sakarja får se en mann som måler Jerusalem. Byen skal bli velsignet med utvidelse, og Jehova vil være en ildmur rundt den og vise sin herlighet midt i den. Han utbryter: «Ve deg, Sion! . . . Berg deg ved flukt!» og tilføyer følgende advarsel: «Den som rører dere, rører ved min øyesten.» (2: 11, 12) Jehova tar bolig hos Sion, og Sion skal fryde seg, og mange folkeslag skal slutte seg til Jehova. Hver levende skapning blir oppfordret til å være stille for Jehova, «for han har brutt opp fra sin hellige bolig». — 2: 17.

11. Hvordan blir øverstepresten Josva frikjent, og hva blir han oppfordret til å gjøre?

¹¹ Det fjerde synet: Josvas frikjennelse (3: 1—10). Sakarja får se øverstepresten Josva stå for retten. Satan anklager Josva, og Jehovas engel viser Satan til rette. Er ikke Josva «en brann, revet ut av ilden»? (3: 2) Josva blir erklært å være renset, og hans skitne klær blir skiftet ut med «høytidsklær». Han blir oppfordret til å gå på Jehovas veier. Jehova ’lar sin tjener Spire komme’ og legger foran Josva en stein med sju øyne. — 3: 4, 8.

12. Hvilken oppmuntring og forsikring blir gitt angående tempelbyggingen?

¹² Det femte synet: Lysestaken og oliventrærne (4: 1—14). Engelen vekker Sakarja for at han skal se en lysestake av gull med sju lamper mellom to oliventrær. Han hører Jehova si til Serubabel: ’Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved Guds Ånd.’ Et ’mektig fjell’ skal bli til en slette foran Serubabel, og templets toppstein skal bli ført fram mens jubelropene lyder: «Nåde, nåde være med den!» Serubabel har lagt grunnen til templet, og han skal også fullføre arbeidet. De sju lampene er Jehovas øyne som «farer over hele jorden». (4: 6, 7, 10) De to oliventrærne er Jehovas to salvede.

13—15. Hva får Sakarja se i synene av den flygende bokrullen, efa-målet og de fire vognene?

¹³ Det sjette synet: Den flygende bokrullen (5: 1—4). Sakarja ser en flygende bokrull, som er cirka ni meter lang og fire og en halv meter bred. Engelen forklarer at dette er den forbannelse som går ut på grunn av alle dem som stjeler og sverger falskt ved Jehovas navn.

¹⁴ Det sjuende synet: Efa-målet (5: 5—11). Lokket løftes av et efa-mål (som rommer om lag 22 liter), og der sitter det en kvinne som kalles «ondskapen». Hun blir kastet tilbake i efa-målet, som blir løftet mot himmelen av to kvinner med vinger for å føres til Sinear-landet (Babylon) og «settes ned der på sin plass». — 5: 8, 11.

¹⁵ Det åttende synet: De fire vognene (6: 1—8). Se! Fire vogner med hester av forskjellig farge kommer fram mellom to kobberfjell. De er himmelens fire ånder (NW). På engelens befaling farer de av sted ut over jorden.

16. Hva sies det profetisk om en kommende «Spire»?

¹⁶ Spiren; hyklersk fasting (6: 9 til 7: 14). Jehova ber nå Sakarja krone øverstepresten Josva. Han taler profetisk om en «Spire» som skal bygge Jehovas tempel og herske som prest på (EN) sin trone. — 6: 12.

17. Hva ønsker Jehova hva tilbedelsen angår, og hva skal skje med dem som motstår hans ord?

¹⁷ To år etter at Sakarja har begynt å profetere, kommer noen utsendinger fra Betel for å spørre tempelprestene om visse perioder med gråt og faste skal opprettholdes. Gjennom Sakarja spør Jehova folket og prestene om de er oppriktige når de faster. Det Jehova ønsker, er ’lydighet, rettferdige dommer, godhet og barmhjertighet’. (7: 7, 9, vers 7 fra NW) Fordi de motstår hans profetiske ord ved å være stivnakket og gjøre sitt hjerte hardt som flint, vil han blåse dem bort blant alle folkene.

18. Hvilke storslagne løfter om gjenopprettelse gir Jehova?

¹⁸ Gjenopprettelse; «ti menn» (8: 1—23). Jehova erklærer at han vil vende tilbake til Sion og bo i Jerusalem, som skal kalles «Troskapsbyen». Gamle mennesker skal sitte på torgene i byen, og barn skal leke der. Dette er ikke umulig for Jehova, den trofaste og rettferdige Gud. Jehova lover å gi resten av sitt folk fred og sier: «Frykt ikke, men fatt mot!» (8: 3, 13) Dette er det de skal gjøre: Tale sannhet, enhver med sin neste, felle dommer som hviler på sannhet, ikke tenke ut ondt mot hverandre og ikke elske falsk ed. Den tid skal komme da folk fra mange byer skal oppfordre hverandre til å søke Jehova, og da «ti menn» av alle tungemål skal «gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann» og gå sammen med Guds folk. — 8: 23.

19. Hvilket kraftig domsord blir nå forkynt, men hva blir sagt om Jerusalems konge?

¹⁹ Domsord mot folkeslagene; falske hyrder (9: 1 til 11: 17). I bokens andre del, kapitlene 9 til 14, går Sakarja over fra å beskrive allegoriske syner til å benytte den mer alminnelige profetiske stil. Han begynner med et kraftig domsord mot forskjellige byer, innbefattet klippeøybyen Tyrus. Jerusalem blir oppfordret til å rope høyt av glede, for, som det sies, «se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham; ydmyk er han og rir på et esel». (9: 9) Ved å utrydde vogner og stridsbuer skal han skape fred for folkene, og han skal herske til jordens ender. Jehova vil kjempe for sitt folk mot Javan (Hellas), og han vil frelse dem. «O, hvor stor hans godhet er, og hvor stor hans skjønnhet er!» (9: 17, NW) Jehova, som gir regn, fordømmer spåmennene og de falske hyrdene. Han vil gjøre Juda-ætten sterk, og Efraims menn skal bli som helter. De gjenløstes «hjerter [skal] fryde seg i [Jehova]. . . . og de skal ferdes i hans navn». — 10: 7, 12.

20. Hva blir illustrert ved hjelp av stavene «Godvilje» og «Forbund»?

²⁰ Sakarja får nå i oppdrag å gjete sauene som er blitt solgt for å slaktes av lite medfølende hyrder, som sier: «[Jehova] være lovet, jeg ble rik!» (11: 5) Profeten tar seg to staver og kaller dem «Godvilje» og «Forbund». (11: 7) Ved å bryte i stykker «Godvilje» illustrerer han en pakt som blir opphevet. Så ber han om å få sin lønn, og de veier opp til ham 30 sølvstykker. Jehova befaler ham å kaste dem i skattkammeret (NW) og omtaler dem meget sarkastisk som «den herlige sum som de har verdsatt meg til». (11: 13) Nå blir staven «Forbund» brutt av for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel. Det skal komme et sverd over de falske hyrdene, som har forsømt Jehovas sauer.

21. a) Hva er Jehovas dom over dem som kjemper mot Jerusalem? b) Hvilken atspredelse og renselse blir forutsagt?

²¹ Jehova fører krig, blir konge (12: 1 til 14: 21). Et nytt domsord begynner. Jehova vil gjøre Jerusalem til en tumleskål for folkene og til en løftestein som river opp dem som løfter den. Han vil tilintetgjøre alle folkeslag som kommer imot Jerusalem. Over Davids hus skal Jehova utøse en nådens og bønnens ånd, og folkene skal se på ham som de gjennomboret, og sørge over ham «likesom en sørger over sin eneste sønn». (12: 10) Jehova, Allhærs Gud, erklærer at han skal utrydde alle avguder og falske profeter. Endog foreldrene til en slik falsk profet skal såre ham, slik at han i skam tar av seg sin profetkappe. Jehovas medhyrde skal bli slått, og sauene skal bli spredt, men Jehova skal rense en «tredjedel», som skal påkalle hans navn. Jehova skal si: «De er mitt folk», og de skal svare: «[Jehova] er vår Gud.» — 13: 9.

22. Hva skal skje med folkeslagene og med Jerusalem på «[Jehovas] dag»?

²² «Se, det kommer en [Jehovas] dag.» Alle folkeslag skal angripe Jerusalem, og halve byen vil måtte gå i landflyktighet, mens en rest blir tilbake. Så skal Jehova dra ut og stride mot disse folkene, «som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp». (14: 1, 3) Oljeberget, som ligger øst for Jerusalem, skal dele seg i to fra øst til vest, så det danner seg en dal som folk skal søke tilflukt i. Den dagen skal det renne levende vann ut fra Jerusalem mot øst og mot vest, både sommer og vinter, og «da skal [Jehova] være konge over hele jorden». (14: 9) Jerusalem skal ligge trygt, men Jehova skal la en plage ramme alle som går til strid mot Jerusalem. Mens de ennå står på føttene, skal kjøttet, øynene og tungen råtne bort. De skal bli grepet av forvirring. De skal løfte hånd mot hverandre. De som blir igjen av alle folkeslag, skal «år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, [Jehova], Allhærs Gud». — 14: 16.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

23. Hvordan er Sakarjas beretning trosstyrkende?

²³ Alle som studerer og mediterer over Sakarjas profeti, vil ha stor nytte av det ved at de derved tilegner seg trosstyrkende kunnskap. Sakarja retter over 50 ganger oppmerksomheten mot «[Jehova], Allhærs Gud», som den som kjemper for og beskytter sitt folk og gir dem den styrke de har behov for. Da motstand i likhet med et fjell utgjorde en trussel mot fullføringen av byggearbeidet, erklærte Sakarja: «Dette er [Jehovas] ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier [Jehova], Allhærs Gud. Hvem er vel du, du mektige fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette.» Templet ble fullført ved hjelp av Jehovas ånd. Hindringer vil også i vår tid bli overvunnet hvis vi kjemper for å overvinne dem i tro på Jehova. Det er som Jesus sa til sine disipler: «Hvis dere har tro på størrelse med et sennepsfrø, skal dere si til dette fjellet: ’Flytt deg herfra og dit’, og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.» — Sak. 4: 6, 7; Matt. 17: 20.

24. Hvilken billedlig fremstilling av lojalitet finner vi i Sakarja 13?

²⁴ I kapittel 13, versene 2 til 6, kommer Sakarja med en billedlig fremstilling av den lojalitet som helt til i dag har særmerket Jehovas organisasjon. Den må prege ethvert forhold mellom menneskene, for eksempel forholdet mellom nære slektninger. Hvis en person profeterer falskt i Jehovas navn, det vil si taler i strid med Rikets budskap og forsøker å øve en urett innflytelse på andre i Guds folks menighet, må vedkommendes nære slektninger lojalt støtte de forholdsregler menigheten treffer. Det samme standpunkt må inntas overfor enhver nær venn som profeterer falskt, slik at han kan skamme seg og føle et stikk i hjertet på grunn av det gale han har gjort.

25. Hvordan viser Sakarjas profeti sammen med andre skriftsteder hvem Messias, ’Spiren’, er, og hvilken stilling han skal ha?

²⁵ Som det ble vist i de innledende avsnittene, var det at Jesus drog inn i Jerusalem som konge, ’ydmyk og ridende på et esel’, at han ble forrådt for «tretti sølvstykker», at hans disipler ble atspredt på den tiden, og at han ble gjennomboret, noe som skjedde da en soldat stakk ham i siden med et spyd mens han hang på pælen, alt sammen nøyaktig forutsagt av Sakarja. (Sak. 9: 9; 11: 12; 13: 7; 12: 10) Profetien nevner også en «Spire» som den som skal bygge Jehovas tempel. En sammenligning mellom Jesaja 11: 1—10, Jeremia 23: 5 og Lukas 1: 32, 33 viser at denne «Spire» er Jesus Kristus, som «skal herske som konge over Jakobs hus for evig». Sakarja beskriver denne «Spire» som en som skal være «prest der han sitter på sin trone» (EN), noe som har tilknytning til disse ordene av apostelen Paulus: «Jesus . . . er for evig blitt øversteprest på Melkisedeks vis», og han «har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himlene». (Sak. 6: 12, 13; Hebr. 6: 20; 8: 1) Profeten viser således at denne «Spire» skal være Øversteprest og Konge ved Guds høyre hånd i himlene, samtidig som den forkynner at Jehova er den suverene Hersker over alle: «Da skal [Jehova] være konge over hele jorden. Den dagen skal [Jehova] være én og hans navn det eneste.» — Sak. 14: 9.

26. Hvilken herlig «dag» viser Sakarja gjentatte ganger til?

²⁶ Når profeten omtaler denne tiden, gjentar han uttrykket «den dagen» omkring 20 ganger, og han avslutter til og med sin profeti med det. Ved å undersøke de mange stedene hvor det forekommer, vil vi forstå at «den dagen» er den dag da Jehova utrydder avgudenes navn og fjerner de falske profetene. (13: 2, 4) Det er den dag da Jehova strider mot de aggressive folkeslagene og skaper forvirring i deres rekker idet han tilintetgjør dem og tilveiebringer ’dalen mellom sine fjell’ som et tilfluktssted for sitt folk. (14: 1—5, 13; 12: 8, 9) Ja, «den dagen skal [Jehova] deres Gud berge sitt folk som en saueflokk», og de skal innby hverandre til gjestebud under vintre og fikentre. (Sak. 9: 16; 3: 10; Mi. 4: 4) Det er den herlige dag da Jehova, Allhærs Gud, «vil bo hos» sitt folk, og da «levende vann [skal renne] ut fra Jerusalem». Disse ordene av Sakarja viser at begivenhetene «den dagen» bebuder «en ny himmel og en ny jord» i samsvar med løftet om Riket. — Sak. 2: 15; 14: 8; Åp. 21: 1—3; 22: 1.

27. Hvordan retter Sakarjas profeti oppmerksomheten mot helligelsen av Jehovas navn?

²⁷ ’Hvem vil ringeakte den dagen da det begynte i det små?’ spør Jehova. Se! Velsignelsene skal omfatte hele jorden: ’Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke Jehova, Allhærs Gud, i Jerusalem, og ti menn av alle tungemål og folk skal gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»’ «Den dagen» skal det til og med stå på hestens bjeller: «Hellighet tilhører Jehova!» (NW) Det er til stor nytte å studere disse oppmuntrende profetiene, for de viser at Jehovas navn skal bli helliget gjennom hans rikes Ætt. — Sak. 4: 10; 8: 22, 23; 14: 20.

[Fotnoter]