HEN

[gunst; velvilje; nåde].

Sønn av en mann som het Sefanja (ikke profeten Sefanja); en av dem som vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon. Han blir nevnt i forbindelse med den store kronen som skulle settes på øverstepresten Josvas hode, og som senere skulle komme til å tilhøre Hen og tre andre som et minne i Jehovas tempel. – Sak 6: 11, 14.

Hen er trolig identisk med den Josjia som blir nevnt i Sakarja 6: 10. Navnet Hen er blitt betraktet på forskjellige måter: (1) som et egennavn, (2) som en forkortelse eller en forvanskning av navnet Josjia og (3) som et fellesnavn. I den syriske oversettelsen Peshitta forekommer navnet Josjia (Josjija) i både Sakarja 6: 10 og 6: 14, noe som også er tilfellet i flere nyere oversettelser. (MMM, Mo, La, AT) American Standard Version har ordlyden «til Hen, Sefanjas sønn» i selve teksten i Sakarja 6: 14, men oppgir en alternativ gjengivelse i fotnoten, hvor det står: «El.: for [Sefanjas] sønns godhet.» Gjengivelsen «Hen», som er valgt i Ny verden-oversettelsen og flere andre oversettelser, bygger på den massoretiske tekst.