JAVAN

(Jạvan).

Den fjerde som er nevnt blant Jafets sønner; far til Elisjah, Tarsis, Kittim og Dodanim (eller Rodanim). Disse etterkommerne av Noah etter vannflommen var med på å befolke «nasjonenes øyer» – et uttrykk som ikke bare refererer til landområder som er omgitt av vann, men også til kyststrekninger. (1Mo 10: 2, 4, 5; 1Kr 1: 5, 7) De historiske vitnesbyrd tyder på at Javans og hans fire sønners etterkommere bosatte seg på øyene og i kystdistriktene i middelhavsområdet fra Kypros (Kittim) til områdene i den vestlige delen av Middelhavet. – Se DODANIM; ELISJAH; KITTIM; TARSIS nr. 1.

Javan (hebr. Jawạn) blir betraktet som stamfar til oldtidens jonere, som av noen blir kalt «grekernes urstamme». (Commentary on the Old Testament av C.F. Keil and F. Delitzsch, 1973, bd. I, 1. Mosebok, s. 163) Homer (som sannsynligvis levde på 700-tallet f.v.t.) bruker i sine diktverk navnet Iạones om de tidlige grekere, og fra Sargon IIs tid (700-tallet f.v.t.) begynner navnet Jawanu å opptre i assyriske innskrifter.

Med tiden ble navnet Jonia begrenset til bare å betegne Attika (landskapet rundt Aten), Lilleasias vestkyst (som stort sett svarte til de senere provinsene Lydias og Karias kyster) og de nærliggende øyene i Egeerhavet. Betegnelsen «jonisk» er i våre dager bevart i navnet på det havet som ligger mellom Hellas og det sørlige Italia, og man mener at dette navnet er av meget gammel opprinnelse, noe som støtter den oppfatning at denne formen av navnet Javan en gang betegnet hele det greske fastland og dessuten det mindre området som man senere kalte Jonia.

Etter beretningen i 1. Mosebok blir ikke Javans etterkommere nevnt igjen før hos profeten Joel (omkring siste halvdel av 800-tallet f.v.t.). Profeten fordømmer tyrierne, sidonerne og filisterne for at de har solgt Judas og Jerusalems sønner som slaver til «grekernes [bokst.: «javanittenes», el.: «jonernes»] sønner». (Joe 3: 4–6) Jesaja forutsa på 700-tallet f.v.t. at noen av de jødene som overlevde fullbyrdelsen av Guds vredesdom, skulle dra til mange land, deriblant «Javan», og at de der skulle fortelle om Jehovas herlighet. – Jes 66: 19.

I slutten av 600-tallet eller begynnelsen av 500-tallet f.v.t. sies det at «Javan, Tubal og Mesjek» (de to sistnevnte områdene lå sannsynligvis i den østlige eller den nordøstlige delen av Lilleasia) leverte slaver og kobbergjenstander til den rike handelsbyen Tyrus. (Ese 27: 13) I vers 19 i den samme profetien blir Javan igjen nevnt, men ettersom de andre stedene som blir nevnt i denne sammenhengen, lå i Syria, Palestina og Arabia, har noen trukket den slutning at navnet her må skyldes en avskrivningsfeil. I stedet for ordlyden «og Javan fra Usal» gjengir den greske oversettelsen Septuaginta Javan med «vin», slik at teksten kommer til å lyde «og vin. Fra Asel [Usal]». (LXX, Thomson) Revised Standard Version sier her «og vin fra Usal». Andre foreslår imidlertid den mulighet av Javan her står for en gresk koloni i Arabia, eller at det kan dreie seg om navnet på en arabisk stamme eller by.

I Daniels profeti blir grunntekstens Jawạn i de fleste oversettelser gjengitt med «Hellas» (NV), eller «Grekenland» (EN, NB), ettersom den historiske oppfyllelsen av profetien tydelig viser at det er slik det skal forstås. (Da 8: 21; 10: 20; 11: 2) I Sakarjas profeti (520–518 f.v.t.) blir ’Sions sønners’ vellykkede krig mot «Javan» (NO, EN, NB), eller «Hellas» (NV), forutsagt. – Sak 9: 13.