Hva vi kan lære av Bibelen: Sakarja 1: 1 til 14: 21

Jehova styrker sitt folk og tilskynder det til handling

MOT slutten av år 538 f.Kr. eller i begynnelsen av år 537 f.Kr. utstedte den persiske kong Kyros et dekret som sa at jødene skulle vende tilbake til Jerusalem fra Babylon for å «bygge templet for [Jehova]». (Esra 1: 3) Men i år 520 f.Kr. var templet fremdeles ikke blitt gjenoppbygd. Jehova oppreiste derfor profeten Sakarja, for at han sammen med Haggai skulle styrke folket og tilskynde det til handling.

Trofaste jøder ble styrket av de inspirerte ordene som Sakarja uttalte, og som viste at Jehova støttet dem, og at han ville velsigne deres arbeid. Vi blir også begeistret over denne bibelske boken, fordi den inneholder profetier som gjelder Messias, i tillegg til andre profetier som får sin oppfyllelse i vår tid.a Den lærer oss også mange verdifulle ting.

Jehova velsigner sitt folk

Jehova bryr seg om sitt folk. Etter at jødene har innrømmet at det var rettferdig at Gud tuktet dem, får Sakarja tre syner som viser at Jehova fortsatt bryr seg om dem. I det første synet ser han tre hester som blir ridd av engler. Den ene engelen er bekymret over at nasjonene som har ført ulykke over jødene, har det «rolig og stille». I det andre synet bestemmer Jehova seg for å slå ned de ’fire hornene’ — de regjeringsmakter som hadde atspredt hans folk. Og det tredje synet gir en levende beskrivelse av at Jehova har kjærlig omsorg for Jerusalem og beskytter byen. — 1: 1 til 2: 17.

Ingen vil kunne hindre Guds trofaste tjenere. I det fjerde synet blir Satan, Jehovas folks fremste motstander, grundig refset. (Jevnfør Åpenbaringen 12: 10.) I det femte synet får Sakarja lære at Guds folk vil gjøre Guds vilje trass i fjellignende hindringer. Hvordan? «’Ikke ved en militær styrke, heller ikke ved makt, men ved min ånd,’ har hærstyrkenes Jehova sagt.» (NW) — 3: 1 til 4: 14.

Guds tjenere ’hater det onde’. (Salme 97: 10, 11) I det sjette synet uttaler Gud en forbannelse over dem som gjør det onde, men som inntil nå har sluppet ustraffet fra sine onde gjerninger. Og i det sjuende synet blir noe som representerer ondskap, fraktet av gårde til «Sinear-landet», det sted hvor den falske, babylonske religion holder til. Virkelig et passende sted! Det onde hører ikke hjemme blant Guds folk. De hater det onde. Sakarja ser deretter fire vogner trukket av hester. Vognene representerer engler, åndemakter, som har fått i oppdrag å beskytte Guds tjenere på jorden. — 5: 1 til 6: 8.

Profetiske forhåndsglimt

Oppfyllelsen av Jehovas profetiske ord er gripende og trosstyrkende. Hvor sant er ikke dette når det gjelder Sakarjas profetiske forhåndsglimt angående vår tid! Til øverstepresten Josva skal han lage «en prektig krone» (NW) av sølv og gull som de jødene som fremdeles er i landflyktighet, har gitt i gave. Videre «skal [folk] komme fra fjerne land [Babylon] og være med på å bygge [Jehovas] tempel», akkurat som mange forlot Babylon den store for å hjelpe til med tempelarbeidet etter 1919. Etter at feilaktige oppfatninger angående faste er blitt korrigert, blir den kommende, glederike tilstand i Jerusalem beskrevet. Det blir forutsagt at «ti menn av alle tungemål og folk» skal slutte seg til de åndelige jøder i sann tilbedelse. (Galaterne 6: 16; Åpenbaringen 7: 4—10) «Rop høyt av glede, Sions datter,» sier Jehova. Hennes konge kommer ridende på et esel og vil «skape fred for folkene». — 6: 9 til 9: 11.

Gud og hyrdene

Tilsynsmennene har et stort ansvar og bør tjene med nidkjærhet. Etter at Jehova har lovt å berge sitt folk, uttrykker han sin vrede over de troløse hyrdene. ’Tre hyrder’ forderver hjorden i en slik grad at Gud opphever pakten med sitt folk. Jerusalem skal bli «en løftestein» eller «en tung stein» (NW). Enhver som angriper byen, skal «rive seg opp». Men «høvdingene i Juda» — de som fører tilsyn blant Guds utvalgte folk — må være «som en brennende fakkel», spesielt nidkjære. — 9: 12 til 12: 14.

Jehova hater hyklere. I Guds menighet blir alle som fortsetter å ’tale løgn’, ’stukket ned’, forkastet som frafalne. «To tredjedeler» i landet skal «bli avskåret» (NW), mens én tredjedel vil bli renset gjennom ild. Som en parallell til dette er det store flertall av dem som kaller seg kristne — de som tilhører kristenheten — blitt avskåret av Jehova. Fra 1919 av er det bare en liten gruppe trofaste, salvede kristne som har påkalt Jehovas navn og underkastet seg hans lutringsprosess. — 13: 1—9.

Jehovas folk kan ha tillit til den beskyttelse han gir. Når fiender forsøker å utrydde sanne tilbedere, vil Gud beskytte sitt folk og fjerne Satans flokk. Delingen av Oljeberget vil danne en symbolsk dal hvor de salvede får beskyttelse under Jehovas universelle rike og hans Sønns messianske regjering. Guds trofaste tjenere vil ha lys, mens nasjonene vil ha mørke. Hele menneskeheten må foreta et valg: De må enten tilbe Jehova sammen med hans folk eller bli ødelagt for bestandig. — 14: 1—21.

[Fotnote]

[Ramme på side 31]

SKRIFTSTEDER UNDERSØKES

○ 1: 3 — De jødene som vendte tilbake fra Babylon i år 537 f.Kr., ble også oppfordret til å vende om til Gud, adlyde ham og tilbe ham helhjertet. De skulle gi synlig bevis på at de hadde vendt om til ham, ved å delta i gjenoppbyggingen av templet til det var fullført.

○ 2: 5—9 — Det er sannsynlig at den unge mannen målte Jerusalem for å bygge en beskyttende mur omkring den. Men Guds engel antydet at byen skulle vokse og ikke være begrenset av en mur. Ikke noe menneske kunne forhindre at Jerusalem fortsatte å vokse. Jehova skulle beskytte byen, akkurat som han i dag beskytter den salvede rest, som vil bli en del av det himmelske, nye Jerusalem. — Åpenbaringen 21: 2.

○ 6: 11—15 — Da øverstepresten Josva ble kronet, ble han ikke prest og konge, for han tilhørte ikke Davids kongelige slektslinje. Kroningen gjorde isteden Josva til et profetisk forbilde på Messias, som profetien om at det skulle framstå en «Spire», ble fullstendig oppfylt på. (Sakarja 3: 8; Jeremia 23: 5) Josva deltok i arbeidet med å fullføre gjenoppbyggingen av templet i Jerusalem. Den himmelske prest og konge, Jesus Kristus, vil sørge for at arbeidet på det åndelige tempel blir fullført.

○ 11: 4—11 — De ’sauene som skulle slaktes’, var sauelignende mennesker som de regjerende hyrdene utnyttet. Med en stav som han kalte «Godvilje», og en som han kalte «Forbund», opptrådte Sakarja som en hyrde som bar en stav for å lede hjorden og en kjepp til å jage vekk villdyr. (Salme 23: 4) Han var et forbilde på Jesus, som ble sendt for å være en åndelig hyrde, men ble forkastet av jødene. Akkurat som Sakarja brøt i stykker staven «Godvilje», sluttet Gud å vise jødene sin gunst og opphevet eller brøt sin pakt med dem. Og akkurat som Sakarja brøt i stykker den andre staven, «Forbund», betydde det at Gud opphevet lovpakten, at jødene ikke lenger var bundet sammen med noe teokratisk enhetens bånd. Deres uenighet på det religiøse område fikk katastrofale følger for dem da Jerusalem ble ødelagt av romerne i år 70 e.Kr.

○ 12: 11 — «Dødsklagen over Hadad-Rimmon» sikter kanskje til sorgen over at kong Josjia i Juda var død. Hadad-Rimmon var åpenbart et sted på Megiddo-sletten, hvor kong Josjia ble drept i kamp mot farao Neko. Man sørget over Josjias død. Jeremia kvad en klagesang, og sangerne og sangerinnene nevnte kongen i sine klagesanger. — 2. Krønikebok 35: 20—25.

[Bilde på side 31]

Som Sakarja forutsa, kommer nå mennesker fra alle nasjoner sammen med det åndelige Israel