Hvorfor tilbød de jødiske religiøse lederne Judas bare 30 sølvstykker som betaling for å forråde Jesus?

Judas ble tilbudt 30 sølvstykker (450 kr, hvis det dreide seg om sekler). (Mt 26: 14, 15) Det ser ut til at de religiøse lederne fastsatte dette beløpet for å vise sin forakt for Jesus og understreke hvor lite de syntes han var verd. Ifølge 2. Mosebok 21: 32 var prisen på en slave 30 sekel. Sakarja fikk utbetalt «tretti sølvstykker» for sitt arbeid som hyrde for folket. Jehova anså dette for å være et usselt beløp, idet han betraktet den lønnen Sakarja fikk, som et mål på hvordan det troløse folket betraktet Gud selv. (Sak 11: 12, 13) Ved å tilby bare 30 sølvstykker for Jesus viste således de religiøse lederne at de ikke syntes Jesus var særlig mye verd. Samtidig oppfylte de Sakarja 11: 12, idet de viste hvor lavt de verdsatte Jehova, ved på denne måten å vise ringeakt for den som han hadde sendt som sin representant for å være hyrde for Israel.

I forbindelse med Judas’ død oppstår også spørsmålet om hvem det var som kjøpte den marken som ble brukt til gravplass, for de 30 sølvstykkene. Ifølge Matteus 27: 6, 7 kom overprestene til at de ikke kunne legge pengene på det hellige sted for bidrag, så de brukte dem til å kjøpe marken. Beretningen i Apostlenes gjerninger 1: 18, 19, derimot, sier om Judas: «Nettopp denne mannen kjøpte så en mark for lønnen for urettferdighet.» Forklaringen ser ut til å være at det var prestene som kjøpte marken, men at kjøpet kunne tilskrives Judas, ettersom pengene kom fra ham. Dr. A. Edersheim sier: «Det var ikke tillatt å legge penger som var ervervet på urettmessig vis, i tempelkassen, til innkjøp av hellige ting. I slike tilfeller skulle pengene ifølge jødisk lov leveres tilbake til giveren, og hvis han insisterte på å gi pengene, skulle han tilskyndes til å bruke dem på noe som var til beste for allmennheten. . . . Ved et juridisk kunstgrep så man det slik at pengene fremdeles tilhørte Judas, og at det var han som brukte dem til å kjøpe den velkjente ’pottemakerens mark’.» (The Life and Times of Jesus the Messiah, 1906, bd. II, s. 575) Kjøpet av marken var et ledd i oppfyllelsen av Sakarja 11: 13.