En tid da Guds folk er blitt prøvd og siktet

«’Og plutselig vil den sanne Herre, som dere søker, komme til sitt tempel, og paktens sendebud . . . Og han skal sitte som en som lutrer og renser.» — MALAKI 3: 1, 3, NW.

1, 2. a) Hvilke forhold hersket blant Guds folk i det femte århundre før Kristus? b) Hvorfor bør Malakis profeti være av interesse for oss?

«HVOR er Gud som dømmer?» De som stilte dette utfordrende spørsmålet i det femte århundre før Kristus, sa også: «Det er fåfengt å dyrke Gud.» Religiøst og moralsk forfall blant Guds eget folk, jødene, hadde vakt skepsis angående Guds dommer. Men øynene til den sanne Gud, som ikke sover, hvilte på dem. Han gav den hebraiske profeten Malaki i oppdrag å gjøre dem oppmerksom på at et renselsesarbeid, en tid da de skulle bli prøvd og siktet, lå foran dem. De skulle vite hvor «Gud som dømmer», var, når han plutselig kom for å holde dom. — Malaki 2: 17; 3: 1, 14, 15.

² Malakis profeti bør være av mer enn historisk interesse for oss. Hvorfor? Fordi den tydeligvis får en oppfyllelse i vår tid. (Romerne 15: 4) Ja, Jehovas folk i dag er blitt prøvd og siktet. Hvordan? En nærmere undersøkelse av Malakis profeti vil hjelpe oss til å finne svaret.

3. Hva bestod lutringsprosessen i i gammel tid?

³ Men først kan vi spørre: Hvorfor lar Jehova sitt folk bli prøvd og siktet? Han er den som ’prøver hjertene’, og han har besluttet å lutre sitt organiserte folk. (Ordspråkene 17: 3; Salme 66: 10) I bibelsk tid bestod lutringsprosessen i at et metall ble varmet opp til smeltepunktet, og at urenhetene, slagget, så ble fjernet. Vi leser: «Smelteren holder øye med prosessen, enten stående eller sittende, med største alvor, helt til . . . [det flytende] metallet ser ut som et blankpusset speil, som alt rundt det speiler seg i; også smelteren kan se seg selv som i et speil når han ser på metallmassen, og dermed kan han foreta en ganske korrekt vurdering av metallets renhet. Hvis han er fornøyd, blir ilden trukket tilbake og metallet fjernet fra smelteovnen; men hvis metallet ikke anses for å være rent, blir det tilføyd mer bly, og prosessen gjentas.» (Cyclopedia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature av J. McClintock og J. Strong) Slikt lutret gull eller sølv var mer verdifullt. — Jevnfør Åpenbaringen 3: 18.

4. Hvorfor lar Jehova sitt folk bli prøvd og siktet?

⁴ Jehova lar sitt folk bli prøvd og siktet for at de skal bli lutret, renset, så de bedre kan gjenspeile hans bilde. (Efeserne 5: 1) I lutringsprosessen fjerner han slagget ved å ta bort urene trossetninger, skikker og handlemåter. (Jesaja 1: 25) Han befrir også sitt folk for dem som ikke vil gjennomgå lutringsprosessen, og som «fører til fall [og] . . . gjør urett». På denne måten blir det mulig for dem «som hører riket til», de åndelige israelitter, å skinne klart og tydelig, slik at en jordisk klasse kan samles og holde seg til dem, utgjøre én organisasjon sammen med dem og få overleve. — Matteus 13: 38, 41, 43; Filipperne 2: 15.

Malakis oppdrag

5, 6. a) Særlig hvem var ansvarlig for israelittenes lave åndelige nivå på Malakis tid, og hvorfor? b) Hvilken dårlig virkning hadde dette på israelittene i sin alminnelighet?

⁵ Malaki profeterte etter 443 f.Kr., nesten 100 år etter at de landflyktige jødene hadde vendt tilbake til Babylon. Det hadde gått over 70 år siden innvielsen av det templet som Serubabel hadde gjenoppbygd. Israelittenes åndelige tilstand var kommet ned på et lavt nivå. Særlig hvem var ansvarlig for det? Det var prestene! Hvordan da? De ’ringeaktet’ Jehovas navn ved å godta syke og halte dyr som offer. (Malaki 1: 6—8) De fikk «mange til å støte an mot loven» ved å unnlate å rettlede folket og ved å være partiske når de dømte. — Malaki 2: 6—9, EN; Jakob 3: 1.

⁶ Som følge av det begynte israelittene i sin alminnelighet å dra i tvil verdien av å tjene Gud og ville ikke engang betale tiende, som loven krevde. (Malaki 3: 6—10, 14, 15; 3. Mosebok 27: 30) Deres hengivenhet overfor Guds lov hadde kjølnet i den grad at noen hadde «handlet troløst» mot sin kone, tydeligvis ved å skille seg fra henne for å gifte seg med en hedensk kvinne. Slike avskyelige ting som trolldom, ekteskapsbrudd, løgn og svindel var nå alminnelig blant Guds folk! — Malaki 2: 10—16; 3: 5.

7, 8. Hva gikk profeten Malakis oppdrag ut på?

⁷ Det var tydelig hva Malakis oppdrag gikk ut på. På en likefram måte avslørte han de forsømmelige prestene, og han gjorde folket oppmerksom på hvordan deres åndelige tilstand egentlig var. Men han viste at Gud, som er barmhjertig og kjærlig, var villig til å tilgi. «Vend tilbake til meg, så skal jeg vende meg til dere,» sa Jehova. (Malaki 3: 7) Malaki forutsa at Herren, «den sanne Herre» (NW), skulle komme til sitt tempel for å dømme. Prestene trengte å bli renset for å kunne «bære fram for [Jehova] offergaver på rett vis». (Malaki 3: 1—3) Folket fikk dessuten vite at «den sanne Herre» skulle «være rask til å vitne» mot dem som fortsatte å drive med avskyelige ting. — Malaki 3: 5.

⁸ Malaki utførte trofast sitt oppdrag; han kom med advarselen. Det han sa, var til gagn for prestene og folket på hans tid. Men noen av trekkene ved hans profeti fikk ikke sin første oppfyllelse før flere hundre år senere.

Oppfyllelsen i det første århundre

9. Hvem var ’budbæreren’ i Malakis profeti? Begrunn svaret.

⁹ Den store Dommer sier fra sin opphøyede trone i himmelen: «Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde veien for meg.» (Malaki 3: 1a) Hvem var denne ’budbæreren’? Bibelskribenten Markus kombinerer profetiene i Malaki 3: 1 og Jesaja 40: 3 og anvender begge to på døperen Johannes. (Markus 1: 1—4) Senere sa også Jesus Kristus at Johannes var denne ’budbæreren’. (Matteus 11: 10—14) Så det var om våren i år 29 e.Kr. at døperen Johannes begynte sitt arbeid som «budbærer» eller forløper. Han skulle berede veien for Jehova, som skulle komme som dommer, ved å forberede israelittene på at Guds fremste representant, Jesus Kristus, skulle komme.

10. Hvordan gjorde døperen Johannes «folket vel forberedt for Herren»? (Lukas 1: 17)

¹⁰ Det at Johannes ble sendt på forhånd, var et uttrykk for Guds kjærlige godhet overfor jødene. Fordi de stod i et paktsforhold til Jehova, trengte de å angre de syndene de hadde begått mot Moseloven. Johannes brakte klarhet i religiøse spørsmål og avslørte religiøst hykleri. (Matteus 3: 1—3, 7—12) Han fikk oppriktige jøder til å vente Kristus, så de kunne følge Ham. — Johannes 1: 35—37.

11. Hvordan kan vi finne ut hvem «den sanne Herre», som plutselig skulle komme til templet, er?

¹¹ Malakis profeti sier videre: «’Og plutselig vil den sanne Herre, som dere søker, komme til sitt tempel, og paktens sendebud, som dere finner glede ved. Se! Han skal visselig komme,’ har hærstyrkenes Jehova sagt.» (Malaki 3: 1b, NW) Hvem var «den sanne Herre», som skulle komme «plutselig», uventet, til sitt tempel? Det uttrykket som er brukt på hebraisk, er ha’Adhohnʹ. Den bestemte artikkelen ha foran tittelen ’Adhohnʹ («Herre»; «Mester») begrenser anvendelsen av denne tittelen utelukkende til Jehova Gud. Ja, det var til «sitt tempel» Jehova skulle komme. — Habakkuk 2: 20; Salme 11: 4.

12. Hvem er «paktens sendebud», og hvilken «pakt» er han «sendebud» for?

¹² Etter at Malaki hadde nevnt én budbærer, viste han at «den sanne Herre» skulle komme til «sitt tempel» sammen med en annen, en annen budbærer, «paktens sendebud». Hvem kan det være? I betraktning av hvordan tingene utviklet seg, er det rimelig å trekke den slutning at «paktens sendebud» er Jesus Kristus, som døperen Johannes presenterte for sine disipler som «Guds lam». (Johannes 1: 29—34) Hvilken «pakt» er Messias «sendebud» for? Lukas 1: 69—75 og Apostlenes gjerninger 3: 12, 19—26 tyder på at det er Abrahamspakten. Det var på grunnlag av denne pakten at jødene var de første som fikk anledning til å bli Rikets arvinger.

13. I hvilken forstand skulle «den sanne Herre», Jehova, komme til sitt tempel?

¹³ «Den sanne Herre», Jehova, kom ikke personlig til det bokstavelige templet i Jerusalem. (1. Kongebok 8: 27) Han kom ved sin representant, det vil si ved «paktens sendebud», Jesus Kristus, som kom i Jehovas navn, støttet av Guds hellige ånd.a

14. a) Hvorfor var Jesu renselse av templet i år 30 tydeligvis bare et varsel om hva som senere skulle skje? b) Hvordan og når ble templet renset som en oppfyllelse av Malaki 3: 1?

¹⁴ Om våren i år 30 kom Jesus til Jehovas tempel i Jerusalem og drev ut dem som gjorde det til «en markedsplass». (Johannes 2: 13—16) Men dette var bare et varsel om hva som senere skulle skje som en oppfyllelse av Malakis profeti. Etter denne hendelsen fortsatte Johannes, budbæreren, å døpe og lede sine disipler til Jesus. (Johannes 3: 23—30) Den 9. nisan i år 33 holdt imidlertid Jesus sitt seierrike inntog i Jerusalem og fremstilte seg som konge. (Matteus 21: 1—9; Sakarja 9: 9) Johannes hadde avsluttet sitt arbeid, for han var blitt halshogd av Herodes omkring et år tidligere. Så da Jesus kom til templet den 10. nisan, kom han offisielt som «paktens sendebud», den dømmende representant for «den sanne Herre», Jehova, som en oppfyllelse av Malaki 3: 1. Jesus renset templet og kastet ut dem som drev handel der, og veltet pengevekslernes bord. Han sa: «Er det ikke skrevet [i Jesaja 56: 7]: Mitt [Jehovas] hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule.» — Markus 11: 15—18.

15. Hvordan reagerte de jødiske religiøse lederne som klasse betraktet på denne lutringsprosessen, men hvordan var det med enkelte prester?

¹⁵ På den måten fikk Israels religiøse ledere beskjed om at deres time var kommet. Som klasse betraktet ville de ikke akseptere Jehovas «paktens sendebud». De ’tålte’ ikke ’den dagen han kom’, for de ville ikke ydmykt gjennomgå den store Smelters lutringsprosess. (Malaki 3: 2, 3) De fortjente å bli siktet, å bli skilt ut som slike som med rette kunne tilintetgjøres. Men det fantes tydeligvis noen levitter med et godt hjerte, for ikke så lenge etter Jesu død ble «også en mengde [levittiske] prester . . . lydige mot troen». — Apostlenes gjerninger 6: 7.

16. Hvordan og når rammet Jehovas «store og skremmende» dag det jødiske folk?

¹⁶ Den 11. nisan, dagen etter at Jesus renset templet, avslørte han på en kraftfull måte de religiøse hyklerne og forutsa ødeleggelsen av templet og den jødiske tingenes ordning. (Matteus, kapitlene 23 og 24) Ja, «Gud som dømmer», var «rask til å vitne» mot det jødiske folk 37 år senere, i år 70 e.Kr., da Jehovas dag, «den store og skremmende», rammet dem. (Malaki 2: 17; 3: 5; 4: 5, 6) På den tiden var Israel kollektivt sett en organisasjon som ble sammenlignet med et tre som ikke hadde båret god frukt, og ble derfor «hogd ned og kastet på ilden» ved å bli tilintetgjort av romerne. (Lukas 3: 3—14) Dette skjedde ’fordi de ikke forstod at tiden var kommet da Herren gjestet dem’. — Lukas 19: 44.

Oppfyllelsen i vår tid

17. Hva er det som viser at Malakis profeti også skulle få en oppfyllelse i vår tid?

¹⁷ Hva så med den andre oppfyllelsen av Malakis profeti, den som finner sted i vår tid? I det første århundre skjedde den første oppfyllelsen etter at Jesus var blitt salvet med den hellige ånd som den utpekte konge i Guds rike. Det er derfor logisk at det skulle skje en ytterligere oppfyllelse av profetien etter at Jesus Kristus ble innsatt som konge i himmelen i 1914. Profetien viste at den skulle bli oppfylt «før [Jehovas] dag kommer, den store og skremmende». (Malaki 4: 5) Mens en «[Jehovas] dag» rammet den jødiske ordning i år 70 e.Kr., peker Bibelen fram mot en framtidig «[Jehovas] dag» nå under Kristi «nærvær». — Matteus 24: 3, NW; 2. Tessaloniker 2: 1, 2, NW; 2. Peter 3: 10—13.

18. Hvordan ble Guds folk i 1922 gjort oppmerksom på at de befant seg i en dommens tid?

¹⁸ Allerede i 1922 ble Jehovas folk gjort oppmerksom på at de befant seg i en dommens tid som en oppfyllelse av Malakis profeti. I The Watchtower for 1. september stod det: «Men Malakis profeti ser lenger enn til den delvise oppfyllelsen ved vår Herres første komme, og fram til den tid da Messias skulle komme i herlighet og styrke, og da han skulle dømme blant sitt folk . . . Nå har dommens tid kommet igjen; igjen blir de som gir seg ut for å være hans folk, prøvd som ved ild, og Levis trofaste sønner blir samlet sammen for å tjene.»

19. På hvilken måte ble en «budbærer» sendt på forhånd i oppfyllelsen i vår tid?

¹⁹ Som det står i Malaki 3: 1, ble det sendt en spesiell budbærer på forhånd. Det har vist seg at denne budbæreren ikke er en enkelt person, men en klasse som har virket på samme måte som døperen Johannes. Denne klassen har siden 1881 brukt det som nå er kjent som Selskapet Vakttårnet, i et bemerkelsesverdig bibelsk undervisningsarbeid. Det har ført til at mennesker som elsker Bibelen, på nytt er blitt hjulpet til å ta imot mange grunnleggende sannheter i sitt hjerte. De er blant annet blitt klar over følgende: Mennesket har ingen udødelig sjel, men er en sjel; det finnes ikke noe brennende helvete; Jesus Kristus skulle ikke komme igjen i kjødet; Jehova er én Gud, ikke en del av en treenighet. Dette var virkelig et arbeid som ’ryddet veien for Jehova’ før han begynte sin virksomhet som dommer.

20. a) Når kom Jehova tydeligvis til templet? b) Hvilke spørsmål oppstår derfor?

²⁰ Jehova, «den sanne Herre», kom plutselig til sitt åndelige tempel. Når skjedde det? Mønstret ble fastlagt i den oppfyllelsen som fant sted i det første århundre. Da kom Jesus og renset templet tre og et halvt år etter at han ble salvet som konge i Jordan. I samsvar med dette mønstret virker det rimelig at han skulle ledsage «den sanne Herre», Jehova, til det åndelige tempel tre og et halvt år etter at han ble satt på tronen som konge høsten 1914. Hva var det så ifølge profetien som skulle skje fra den tiden av? Jo, Guds folk skulle bli prøvd og siktet. Men dermed oppstår det noen viktige spørsmål: Hvilke beviser er det for at denne lutringen har funnet sted? Skulle den fortsette helt fram til vår tid? Og hvordan berører alt dette deg personlig? Det skal vi ta for oss i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvorfor lar Jehova sitt folk bli prøvd og siktet?

◻ Hvordan virket døperen Johannes som en «budbærer», en forløper?

◻ Hvordan kom Jesus til templet som «paktens sendebud» i det første århundre?

◻ Hvordan vet vi at Malakis profeti skulle få en oppfyllelse i vår tid?

[Bilde på side 13]

Som budbærer forberedte døperen Johannes folket på at «paktens sendebud» skulle komme