‘Hellig, hellig, hellig er Jehova’

1, 2. Hvilket syn fikk profeten Jesaja, og hva lærer det oss om Jehova?

JESAJA ble fylt av ærefrykt på grunn av det han så – et syn fra Gud! Det så helt virkelig ut! Jesaja skrev senere at han ‘så Jehova’ sitte på sin opphøyde trone. Den nederste delen av Jehovas kledning fylte det store templet i Jerusalem. – Jesaja 6:1, 2.

² Jesaja ble også fylt av ærefrykt på grunn av det han hørte – en sang som var så mektig at den fikk templets grunnvoller til å riste. Det var serafene, svært høytstående åndeskapninger, som sang. Ordene var enkle, men sangen var likevel kraftfull og majestetisk: «Hellig, hellig, hellig er hærstyrkenes Jehova! Hele jorden er full av hans herlighet.» (Jesaja 6:3, 4) Det at de sang ordet «hellig» tre ganger, framhevet Jehovas hellighet, og det med rette, for Jehova har den høyeste grad av hellighet. (Åpenbaringen 4:8) Gjennom hele Bibelen blir det understreket at Jehova er hellig. Over 200 vers i Bibelen inneholder navnet hans sammen med ordene «hellig» og «hellighet».

 3. Hvordan kan uriktige oppfatninger av Jehovas hellighet få mange til å vende seg bort fra ham i stedet for å nærme seg ham?

³ Det er tydelig at noe av det viktigste som Jehova vil at vi skal forstå når det gjelder ham, er at han er hellig. Men mange i vår tid har et negativt syn på det å være hellig. De forbinder hellighet med noen som tenker at de er bedre enn andre, eller som bare later som de tjener Gud. Folk som sliter med et negativt selvbilde, synes kanskje at Guds hellighet er mer skremmende enn tiltalende. De er redde for at de aldri kommer til å bli verdige til å nærme seg en slik hellig Gud. Mange vender seg derfor bort fra Gud på grunn av hans hellighet. Det er trist, for Guds hellighet gir oss i virkeligheten en viktig grunn til å nærme oss ham. Hvordan kan vi si det? Før vi svarer på det spørsmålet, skal vi se litt nærmere på hva hellighet egentlig er.

4, 5. (a) Hva betyr ordet «hellig», og hva betyr det ikke? (b) På hvilke to viktige måter er Jehova «skilt ut»?

⁴ At Gud er hellig, betyr ikke at han er selvgod eller stolt, eller at han ser ned på andre. Han hater tvert imot slike egenskaper. (Ordspråkene 16:5; Jakob 4:6) Så hva betyr egentlig ordet «hellig»? På bibelhebraisk kommer ordet fra et uttrykk som betyr «skilt ut». Når det gjelder tilbedelse, står ordet «hellig» for det som er skilt ut fra vanlig bruk, eller viet til Gud. Det får oss også til å tenke på noe som er rent. Hvordan passer dette ordet på Jehova? Betyr det at han er hellig, at han er «skilt ut» fra ufullkomne mennesker og er langt borte fra oss?

⁵ Absolutt ikke. Som «Israels Hellige» forsikret Jehova sitt folk om at han bodde midt iblant dem, trass i at de var syndige. (Jesaja 12:6; Hosea 11:9) Så det at han er hellig, betyr ikke at han er langt borte. I hvilken forstand er han da «skilt ut»? På to viktige måter. For det første er han skilt ut fra alle skapninger fordi han alene er Den Høyeste. Hans renhet er absolutt og ubegrenset. (Salme 40:5; 83:18) For det andre er Jehova fullstendig skilt ut fra alt som er syndig, og det er en oppmuntrende tanke. Hvordan det?

 6. Hvorfor er det oppmuntrende for oss å vite at Jehova er fullstendig skilt ut fra alt som er syndig?

⁶ Vi lever i en verden der det er vanskelig å finne virkelig hellighet. Alt ved det menneskelige samfunn, som har fjernet seg fra Gud, er på en eller annen måte forurenset på grunn av synd og ufullkommenhet. Vi må alle føre krig mot den synden som bor i oss. Og vi står alle i fare for å gjøre noe galt hvis vi slutter å være på vakt. (Romerne 7:15–25; 1. Korinter 10:12) Det er ingen fare for at noe slikt skal skje med Jehova. Det finnes ikke synd hos ham, og han kommer aldri til å gjøre noe som helst galt. Dette bekrefter det inntrykket vi har av Jehova som den ideelle Far, for det betyr at vi kan stole helt og fullt på ham. I motsetning til mange jordiske fedre, som alle er syndere, kommer Jehova aldri til å bli uærlig eller moralsk fordervet eller misbruke sin makt. På grunn av hans hellighet er det umulig. Noen ganger har Jehova sverget ved sin hellighet, for ingenting kunne understreke sterkere at hans løfter er pålitelige. (Amos 4:2) Er ikke det godt å vite?

 7. Hvorfor kan det sies at hellighet er en viktig del av Jehovas natur?

⁷ Hellighet er en viktig del av Jehovas natur. Hva vil det si? Vi kan illustrere det: Tenk på ordene «menneske» og «ufullkommen». Du kan ikke beskrive oss mennesker uten å tenke på at vi er ufullkomne. Ufullkommenheten har satt sitt preg på oss og påvirker alt vi gjør. Tenk så på to helt andre ord – «Jehova» og «hellig». Jehova er helt igjennom hellig. Alt ved ham er rent og rettferdig. Vi kan ikke bli kjent med Jehova slik som han virkelig er, uten å forstå hva det innebærer å være hellig.

8, 9. Hva er det som viser at Jehova hjelper ufullkomne mennesker til å bli hellige i relativ forstand?

⁸ Ettersom Jehova er tvers igjennom hellig, kan det med rette sies at all hellighet kommer fra ham. Han er ikke selvisk og holder ikke denne dyrebare egenskapen for seg selv, men han lar gavmildt andre få del i den. Da han talte til Moses gjennom en engel ved den brennende tornebusken, ble til og med bakken omkring tornebusken hellig! – 2. Mosebok 3:5.

⁹ Kan ufullkomne mennesker bli hellige med Jehovas hjelp? Ja, i relativ forstand. Jehova ga sitt folk Israel mulighet til å bli «en hellig nasjon». (2. Mosebok 19:6) Han velsignet denne nasjonen med en ordning for tilbedelse som var hellig og ren. Hellighet er derfor et tema som går igjen i Moseloven. Øverstepresten hadde en plate av gull foran på turbanen, hvor alle kunne se den skinne i lyset. På den var det gravert inn: «Hellighet tilhører Jehova.» (2. Mosebok 28:36) Israelittene skulle følge en høy norm for renhet i sin tilbedelse, ja i hele sitt liv. Jehova sa til dem: «Dere skal være hellige, for jeg, Jehova deres Gud, er hellig.» (3. Mosebok 19:2) Når israelittene levde i samsvar med Jehovas veiledning i den grad det var mulig for ufullkomne mennesker, var de hellige i relativ forstand.

10. Hvordan var israelittene og nasjonene rundt dem forskjellige når det gjaldt hellighet?

¹⁰ Det at det ble lagt så stor vekt på hellighet i Israel, sto i skarp kontrast til den tilbedelsen som ble utøvd av nasjonene rundt dem. Disse hedenske nasjonene tilba guder som ikke engang eksisterte, guder som ble framstilt som voldelige, griske og umoralske. De var alt annet enn hellige. Og de som tilba dem, ble akkurat som dem. Jehova ville derfor at hans tjenere skulle holde seg atskilt fra hedenske tilbedere og de urene religiøse skikkene deres. – 3. Mosebok 18:24–28; 1. Kongebok 11:1, 2.

11. Hvordan kommer det at den himmelske delen av Jehovas organisasjon er hellig, til uttrykk blant (a) englene? (b) serafene? (c) Jesus?

¹¹ Selv da Jehovas utvalgte folk, det gamle Israel, var på sitt beste åndelig sett, kunne det bare i liten grad reflektere den hellighet som preger den himmelske delen av Jehovas organisasjon. De millioner av åndeskapninger som lojalt tjener Jehova, blir omtalt som hans «hellige myriader». (Judas 14; 5. Mosebok 33:2) De reflekterer på en fullkommen måte hans hellighets rene og klare skjønnhet. Og tenk på de serafene som Jesaja så i sitt syn. Teksten i den sangen de sang, viser at disse mektige åndeskapningene spiller en viktig rolle når det gjelder å gjøre Jehovas hellighet kjent i hele universet. Men det er én åndeskapning som står over alle disse – Guds enbårne Sønn. Jesus er den som i aller høyeste grad reflekterer Jehovas hellighet. Han er derfor kjent som «Guds Hellige». – Johannes 6:68, 69.

12, 13. (a) Hvorfor blir sagt at Guds navn er hellig? (b) Hvorfor må Guds navn renses for all vanære?

¹² Hva med Guds navn? Som vi så i det første kapitlet, er ikke Guds navn bare en tittel eller en merkelapp. Navnet står for Jehova Gud og alle hans egenskaper. Bibelen sier at han «har et hellig navn». (Jesaja 57:15) Under Moseloven var det dødsstraff for å misbruke Guds navn. (3. Mosebok 24:16) Og legg merke til hva det var Jesus nevnte først i mønsterbønnen: «Vår Far i himmelen, la ditt navn bli helliget.» (Matteus 6:9) Å hellige noe vil si å sette det til side som hellig og vise det ære, å behandle det som hellig. Men hvorfor skulle noe som er så helt igjennom rent som Guds navn, trenge å bli helliget?

¹³ Guds hellige navn er blitt vanæret og svertet med løgn og baktalelse. I Eden løy Satan om Jehova og antydet at Han er en urettferdig Hersker. (1. Mosebok 3:1–5) Siden da har Satan – herskeren over denne urene verden – sørget for at løgner om Gud er blitt spredt overalt. (Johannes 8:44; 12:31; Åpenbaringen 12:9) Religionene har framstilt Gud som tyrannisk, fjern eller grusom. De har hevdet at han støtter dem i deres forferdelige kriger. Blind tilfeldighet, eller evolusjon, har fått æren for hans fantastiske skapergjerninger. Ja, Guds navn er blitt svertet på en ondsinnet måte. Det må helliges. Det må få tilbake den herligheten det fortjener. Vi lengter etter den dagen da Jehova for alltid skal renvaske navnet sitt for all vanære. Han vil gjøre det ved hjelp av sitt rike med Jesus som Konge. Vi er glade for å gjøre alt vi kan for å bidra til dette.

14. Hvorfor blir Guds ånd kalt hellig, og hvorfor er det så alvorlig å snakke blasfemisk mot den hellige ånd?

¹⁴ Det er også noe annet som er nært knyttet til Jehova, og som nesten alltid blir omtalt som hellig. Det er hans ånd, hans virksomme kraft. (1. Mosebok 1:2) Jehova bruker denne kraften, som er sterkere enn alt annet, til å gjennomføre sine hensikter. Alt det han gjør, gjennomfører han på en hellig og ren måte, og hans virksomme kraft blir derfor kalt hellig ånd. (Lukas 11:13; Romerne 1:4) Det å snakke blasfemisk mot den hellige ånd, noe som innebærer å motarbeide Jehovas hensikter med overlegg, er en utilgivelig synd. – Markus 3:29.

15. Hvorfor er det å vise ærefrykt en riktig reaksjon på Jehovas hellighet, og hva innebærer en slik ærefrykt?

¹⁵ Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor Bibelen forbinder Guds hellighet med at mennesker bør vise ærefrykt, eller gudsfrykt. I Salme 99:3 står det for eksempel: «La dem lovprise ditt store navn, for det vekker ærefrykt og er hellig.» Denne ærefrykten er en følelse av dyp respekt for ham og hans navn. Det er på sin plass å føle ærefrykt for Guds navn, for hans hellighet er på et så høyt plan. Den er herlig, ren, strålende. Men dette bør ikke få oss til å trekke oss bort fra ham. Et rett syn på Guds hellighet vil tvert imot dra oss nærmere ham. Hvordan?

16. (a) Hvordan blir hellighet satt i forbindelse med herlighet, eller skjønnhet? Nevn et eksempel. (b) Hvordan blir renhet og lys framhevet i de måtene Jehova blir beskrevet på i forskjellige syn?

¹⁶ Én ting er at Bibelen knytter hellighet til skjønnhet. I Jesaja 63:15 blir himmelen omtalt som Guds «opphøyde, hellige og herlige [eller: «vakre», fotnote] bolig». Det som er herlig og vakkert, virker tiltrekkende på oss. Se på bildet på side 33. Får du ikke lyst til å gå rett inn i det? Hva er det som gjør det så tiltalende? Legg merke til hvor rent vannet ser ut. Luften må være ren også, for himmelen er klar og blå. Elven glitrer i solskinnet. Men tenk om det fløt med søppel i elven, trærne og steinene var griset til med graffiti, og luften var tydelig forurenset. Da ville vi ikke lenger synes at bildet var tiltalende, vi ville synes at det var frastøtende. Vi knytter automatisk skjønnhet til det som er rent, lyst og klart. De samme ordene kan brukes for å beskrive Jehovas hellighet. Det er ikke rart at vi blir fascinert av de måtene Jehova blir beskrevet på i forskjellige syn! Strålende av lys, funklende som edelstener, glødende som ild eller som de reneste og klareste edle metaller – slik er vår hellige Guds herlighet, eller skjønnhet. – Esekiel 1:25–28; Åpenbaringen 4:2, 3.

17, 18. (a) Hvordan reagerte Jesaja først da han fikk synet? (b) Hvordan lot Jehova en seraf trøste Jesaja, og hva betydde det som serafen gjorde?

¹⁷ Bør Guds hellighet få oss til å føle oss små sammenlignet med ham? Svaret er selvsagt ja. Vi er veldig små i forhold til Jehova. Men betyr det at vi ikke kan nærme oss ham? Tenk på hvordan Jesaja reagerte da han hørte serafene kunngjøre Jehovas hellighet. «Da sa jeg: ‘Ve meg! Jeg er så godt som død. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og nå har jeg sett Kongen, hærstyrkenes Jehova!’» (Jesaja 6:5) Ja, Jehovas uendelig store hellighet minnet Jesaja om hvor syndig og ufullkommen han var. Først ble denne trofaste mannen helt ute av seg. Men Jehova ville ikke at han skulle ha det slik.

¹⁸ Profeten ble straks trøstet av en seraf. Hvordan? Denne mektige åndeskapningen fløy bort til alteret, tok et glødende kullstykke og rørte ved Jesajas munn med det. Dette høres mer vondt ut enn trøstende. Men husk at dette var et syn, fullt av symbolsk innhold. Jesaja, som var en trofast jøde, visste at det hver dag ble båret fram ofre på alteret i templet, ofre som skulle gjøre soning for synder. Og serafen minnet kjærlig Jesaja om at selv om han var ufullkommen, «en mann med urene lepper», kunne han likevel bli regnet som ren i Guds øyne.a Jehova var villig til å betrakte et ufullkomment, syndig menneske som hellig – i hvert fall i relativ forstand. – Jesaja 6:6, 7.

19. Hvordan kan vi som er ufullkomne, være hellige i relativ forstand?

¹⁹ Jehova er villig til å betrakte oss på samme måte i dag. Alle de ofrene som ble båret fram på alteret i Jerusalem, pekte fram til noe større – det ene fullkomne offeret som ble båret fram av Jesus Kristus i år 33. (Hebreerne 9:11–14) Hvis vi virkelig angrer våre synder, retter på det gale vi gjør, og viser tro på dette offeret, får vi tilgivelse. (1. Johannes 2:2) Også vi kan glede oss over å være rene i Guds øyne. Apostelen Peter kommer med denne påminnelsen: «Det står skrevet: ‘Dere skal være hellige, for jeg er hellig.’» (1. Peter 1:16) Legg merke til at Jehova ikke sa at vi må være like hellige som han er. Han venter aldri det umulige av oss. (Salme 103:13, 14) Nei, Jehova sier at vi skal være hellige fordi han er hellig. «Som hans elskede barn» går vi inn for å etterligne ham så godt vi kan som ufullkomne mennesker. (Efeserne 5:1) Det å oppnå hellighet er en vedvarende prosess. Etter hvert som vi vokser åndelig sett, arbeider vi for å «bli mer og mer hellige» dag etter dag. – 2. Korinter 7:1.

20. (a) Hvorfor er det viktig å forstå at vi kan være rene i Guds øyne? (b) Hvilken virkning hadde det på Jesaja at han fikk vite at syndene hans var sonet?

²⁰ Jehova elsker det som er rettferdig og rent. Han hater synd. (Habakkuk 1:13) Men han hater ikke oss. Så lenge vi ser på synd på samme måte som han gjør – så lenge vi hater det som er ondt, og elsker det som er godt – og går inn for å følge i Jesu Kristi fullkomne fotspor, tilgir Jehova oss våre synder. (Amos 5:15; 1. Peter 2:21) Når vi forstår at vi kan være rene i vår hellige Guds øyne, vil det ha en enorm virkning. Husk at Jehovas hellighet først fikk Jesaja til å tenke på sin egen urenhet. Han ropte: «Ve meg!» Men så snart han forsto at syndene hans var sonet, følte han seg styrket og oppmuntret. Da Jehova spurte etter en som kunne påta seg et oppdrag, svarte Jesaja straks, selv om han ikke visste hva oppdraget gikk ut på. Han utbrøt: «Her er jeg! Send meg!» – Jesaja 6:5–8.

21. Hvilket grunnlag har vi for å tro at vi kan utvikle egenskapen hellighet?

²¹ Vi er skapt i den hellige Guds bilde, så vi kan etterligne hans egenskaper og ha et nært forhold til ham. (1. Mosebok 1:26) Vi har alle muligheten til å bli hellige. Etter hvert som vi utvikler denne egenskapen, vil Jehova med glede hjelpe oss. Underveis nærmer vi oss vår hellige Gud enda mer. Og i de neste kapitlene, der vi skal drøfte Jehovas egenskaper, vil vi se at vi har mange gode grunner til å nærme oss ham.