Spørsmål fra leserne

◼ Bør vi ut fra det som står i Matteus 7: 13, 14 og Lukas 13: 24, trekke den konklusjon at også de fleste av dem som får en oppstandelse, vil forkaste den sanne tilbedelse?

Nei, disse versene støtter ikke en slik konklusjon. De har spesielt sammenheng med det å oppnå liv i det himmelske rike.

Jesu ord i Matteus 7: 13, 14 er en del av Bergprekenen. Han sa: «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen [tilintetgjørelse, NW], og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.»

Mye av det Jesus sa ved denne anledningen, hadde spesielt med det himmelske rike å gjøre. Han begynte med ordene: «Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres.» Han sa at de rene av hjertet skulle «se Gud», og at «himmelriket» tilhører dem som «blir forfulgt for rettferdighets skyld». (Matteus 5: 3, 8, 10) Senere i den samme talen snakket Jesus om den brede veien som fører til tilintetgjørelse, og den smale veien som fører til livet. Så tilføyde han blant annet: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» — Matteus 7: 13, 14, 21.

I begge tilfellene viser altså sammenhengen at Jesu uttalelser (om at det var få som skulle gå på den smale veien, som fører til livet, og bli frelst) først og fremst gjaldt det å ha Guds godkjennelse på den tiden da han holdt fram håpet om himmelsk liv. Forholdsvis få som hørte sannhetens budskap og fikk vite hva som ble krevd av dem, reagerte positivt og var trofaste. — Matteus 22: 14; 24: 13; Johannes 6: 60—66.