La oss gjøre det Ordet sier, og ikke bare høre det
«Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» — MATTEUS 7: 21.
1. Hva må Jesu etterfølgere fortsette å gjøre?
FORTSETT å be. Fortsett å lete. Fortsett å banke på. Fortsett å studere og å leve etter det Jesus sier i Bergprekenen. Jesus sier til sine etterfølgere at de er jordens salt, at de har et bevarende budskap krydret med salt, og at de ikke må la det miste smaken eller den bevarende virkningen. De er verdens lys, for de reflekterer lyset fra Kristus Jesus og Jehova Gud ikke bare ved det de sier, men også ved det de gjør. Deres gode gjerninger skinner like mye som deres opplysende ord — og kan tale enda høyere i en verden som er vant til det fariseiske hykleriet til både religiøse og politiske ledere, som sier mye og gjør lite. — Matteus 5: 13—16.
2. Hvilken formaning kommer Jakob med, men hvilket lettvint standpunkt har mange feilaktig tatt?
2 Jakob kommer med denne formaningen: «Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.» (Jakob 1: 22) Mange bedrar seg selv med læren ’én gang frelst, alltid frelst’, som om de nå kan trekke seg tilbake og vente på en formentlig himmelsk lønn. Det er en falsk lære og et tomt håp. «Den som holder ut helt til slutt, han skal bli frelst,» sa Jesus. (Matteus 24: 13) For å oppnå evig liv må du ’være tro til døden’. — Åpenbaringen 2: 10; Hebreerne 6: 4—6; 10: 26, 27, NW.
3. Hvilken veiledning med hensyn til det å dømme gir Jesus i Bergprekenen?
3 Etter hvert som Jesus fortsatte sin bergpreken, sa han mer som de kristne må bestrebe seg på å etterleve. Her er én av uttalelsene, som det virker lett å følge, men som fordømmer en av de tendensene det er vanskeligst å kvitte seg med: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da først vil du se klart og kan ta flisen ut av din brors øye.» — Matteus 7: 1—5.
4. Hvilken ytterligere veiledning finner vi i Lukas’ beretning, og hva fører det til når en følger den?
4 I Lukas’ gjengivelse av Bergprekenen sa Jesus til sine tilhørere at de ikke skulle kritisere andre, men heller «ettergi», det vil si tilgi sin nestes feil og mangler. Det ville få andre til å reagere på samme måte, som Jesus sa: «Gi, så skal dere få: Et godt mål, rystet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For det skal måles opp til dere med det samme mål som dere selv bruker.» — Lukas 6: 37, 38.
5. Hvorfor er det så mye lettere å se andres feil enn sine egne?
5 På grunn av sine muntlige tradisjoner hadde fariseerne i det første århundre en tendens til å dømme andre svært strengt. Hvis noen av Jesu etterfølgere hadde for vane å gjøre det, måtte de slutte med det. Det er så mye lettere å se flisen i en annens øye enn bjelken i sitt eget — og så er det mye mer beroligende for ens eget jeg! Som en mann sa: «Jeg elsker å kritisere andre, for det får meg til å føle at jeg er så god!» Hvis vi vanligvis kritiserer andre sterkt, kan det gi oss en følelse av prektighet som ser ut til å oppveie egne feil som vi ønsker å skjule. Men hvis det er nødvendig med irettesettelse, bør den gis i en mildhetens ånd. Den som irettesetter, bør hele tiden være klar over sine egne ufullkommenheter. — Galaterne 6: 1, NW.
Prøv å forstå før du dømmer
6. Hva bør våre dommer, når det blir nødvendig å dømme, være basert på, og hvilken hjelp bør vi søke for ikke å bli for kritiske?
6 Jesus kom ikke for å dømme verden, men for å frelse den. De dommer han eventuelt felte, var ikke hans, men var basert på de ord Gud gav ham å tale. (Johannes 12: 47—50) De dommer vi feller, må også være i harmoni med Jehovas Ord. Vi må undertrykke vår tendens til å være fordømmende. Vi bør i den forbindelse stadig be om Jehovas hjelp: «Fortsett å be, og det skal bli gitt dere; fortsett å lete, og dere skal finne; fortsett å banke på, og det skal bli lukket opp for dere. For enhver som ber, han får, og enhver som leter, han finner, og enhver som banker på, skal det bli lukket opp for.» (Matteus 7: 7, 8, NW) Til og med Jesus sa: «Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg hører, og etter det dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For det er ikke min egen vilje jeg vil fremme, men hans vilje som har sendt meg.» — Johannes 5: 30.
7. Hva bør vi gå inn for hvis vi skal kunne følge den gylne regel?
7 Istedenfor å dømme folk bør vi gå inn for å prøve å forstå dem ved å sette oss i deres sted. Det er ikke lett å gjøre det, men det er nødvendig for å følge den gylne regel, som Jesus deretter kom med: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.» (Matteus 7: 12) Jesu etterfølgere må altså være våkne for andres mentale, følelsesmessige og åndelige tilstand. De må oppfatte og forstå andres behov og være interessert i å hjelpe dem. (Filipperne 2: 2—4) Flere år senere skrev Paulus: «Hele loven blir sammenfattet i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv.» — Galaterne 5: 14.
8. Hvilke to veier snakket Jesus om, og hvorfor velger de fleste den ene veien?
8 «Gå inn gjennom den trange port!» sa Jesus videre. «For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen [tilintetgjørelsen, NW], og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matteus 7: 13, 14) Mange på den tiden valgte veien til tilintetgjørelsen, og det er det fortsatt mange som gjør. Den brede vei tillater folk å tenke som de vil, og leve som de vil: ingen regler, ingen forpliktelser, bare en avslappet livsstil; alt er lett. Det er ikke snakk om å ’kjempe for å komme inn gjennom den trange dør’ for dem! — Lukas 13: 24.
9. Hva krever det å gå på den smale vei, og hvilken advarsel gir Jesus dem som går på den?
9 Men det er den trange port som fører inn på veien til evig liv. Det er en kurs som krever selvkontroll. Den kan medføre tukt som vil prøve dine motiver og din innvielse. Når det kommer forfølgelse, blir veien vanskelig å gå på og krever utholdenhet. Jesus advarer dem som går på denne veien: «Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.» (Matteus 7: 15) Denne beskrivelsen passet akkurat på fariseerne. (Matteus 23: 27, 28) De ’satte seg på Mose stol’; de hevdet at de var talsmenn for Gud, mens de fulgte menneskers tradisjoner. — Matteus 23: 2.
Hvordan fariseerne ’stengte himmelriket’
10. På hvilken bestemt måte prøvde de skriftlærde og fariseerne å ’stenge himmelriket for menneskene’?
10 Det jødiske presteskap forsøkte dessuten å stoppe dem som prøvde å gå inn gjennom den trange port. «Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere stenger himmelriket for menneskene. Selv går dere ikke inn, og dere tillater ikke dem å gå inn som gjerne vil.» (Matteus 23: 13) Fariseernes metode var akkurat slik Jesus hadde advart om. De ville ’sky navnet [til hans disipler] som noe ondt for Menneskesønnens skyld’. (Lukas 6: 22) Fordi den mannen som var født blind, og som Kristus helbredet, trodde at Jesus var Messias, utstøtte de ham av synagogen. Foreldrene hans besvarte ingen spørsmål, for de var redd de skulle bli utstøtt av synagogen. Andre som trodde at Jesus var Messias, kvidde seg av samme grunn for å innrømme det offentlig. — Johannes 9: 22, 34; 12: 42; 16: 2.
11. Hvilke frukter bærer kristenhetens prester, som viser hvem de er?
11 «På fruktene skal dere kjenne dem,» sa Jesus. «Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt.» (Matteus 7: 16—20) Den samme regelen gjelder i dag. Mange av kristenhetens prester sier én ting og gjør noe annet. Selv om de hevder at de forkynner Bibelens lære, bekjenner de seg til slike blasfemiske læresetninger som treenighetslæren og læren om et brennende helvete. Andre benekter gjenløsningen, framholder utviklingslæren istedenfor skapelsen og forkynner populær psykologi for at folk skal få det som klør dem i øret. I likhet med fariseerne er mange av prestene i vår tid glade i penger og flår sine hjorder for millionbeløp. (Lukas 16: 14) Alle disse roper: «Herre, Herre!», men Jesus svarer dem: «Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!» — Matteus 7: 21—23.
12. Hvorfor har noen som en gang gikk på den smale vei, sluttet å gå på den, og hva har det ført til?
12 I dag har noen som en gang begynte å gå på den smale vei, sluttet å gå på den. De sier at de elsker Jehova, men de holder ikke hans bud om å forkynne. De sier at de elsker Jesus, men de før ikke hans sauer. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Johannes 21: 15—17; 1. Johannes 5: 3) De ønsker ikke å gå i åk sammen med dem som vandrer i Jesu fotspor. De syntes at den smale vei er for smal. De ble lei av å ha en rettskaffen oppførsel, så de er «utgått fra oss, men de var ikke av oss. Hadde de vært det, da ville de blitt hos oss». (1. Johannes 2: 19) De vendte tilbake til mørket, og ’hvor dypt er ikke mørket’! (Matteus 6: 23) De ignorerte Johannes’ oppfordring: «Mine barn, vår kjærlighet må være sann, ikke tomme ord, men handling.» — 1. Johannes 3: 18.
13, 14. Hvilken lignelse fortalte Jesus om det å følge hans ord i vårt liv, og hvorfor passet den så godt for dem som bodde i Palestina?
13 Jesus avsluttet sin bergpreken med en dramatisk lignelse: «Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet skylte ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell.» — Matteus 7: 24, 25.
14 I Palestina kunne voldsomme regnskyll føre til ødeleggende oversvømmelser i de tørre elvedalene. For at et hus skulle bli stående, måtte grunnvollen stå på solid fjell. Lukas’ beretning viser at mannen «gravde dypt og la grunnmuren på fjell». (Lukas 6: 48) Det var hardt arbeid, men det lønte seg da uværet kom. Det å «bygge» kristne egenskaper på Jesu ord vil vise seg å være verdifullt når motgangen plutselig kommer som en flom.
15. Hvordan vil det gå for dem som følger menneskers tradisjoner istedenfor å adlyde det Jesus sa?
15 Det andre huset var bygd på sand: «Den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet skylte ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.» Slik vil det gå for dem som sier: «Herre, Herre!», men som ikke gjør etter Jesu ord. — Matteus 7: 26, 27.
«Ikke som deres skriftlærde»
16. Hvilken virkning hadde Bergprekenen på dem som hørte den?
16 Hvilken virkning hadde Bergprekenen? «Da Jesus var ferdig med å tale, var folket slått av undring over hans lære. For han lærte dem med myndighet, og ikke som deres skriftlærde.» (Matteus 7: 28, 29) De ble sterkt grepet av det som ble sagt av en som talte med en myndighet de aldri hadde opplevd før.
17. Hva måtte de skriftlærde gjøre for å underbygge sin lære, og hva hevdet de om avdøde vismenn som ble sitert?
17 Ingen av de skriftlærde talte i sin egen autoritets navn, som denne historiske beretningen viser: «De skriftlærde hentet støtte for sin lære fra tradisjoner og tradisjonenes opphavsmenn, og ingen preken som en skriftlærd holdt, hadde noen autoritet eller verdi uten at han [siterte] . . . Rabbinerne har en tradisjon eller . . . De vise menn sier eller et eller annet tradisjonelt orakel av det slaget. Hillel den store lærte fra seg på rette måte og slik tradisjonen var angående en bestemt ting. ’Men selv om han redegjorde for dette emnet hele dagen, . . . tilegnet de seg ikke hans lære før han til slutt sa: Dette hørte jeg av Shemaia og Abtalion [autoriteter som levde før Hillel].’» (A Commentary on the New Testament From the Talmud and Hebraica av John Lightfoot) Fariseerne viste også til vismenn som hadde vært døde i lang tid: «De rettferdiges lepper, når noen siterer en lovlære i deres navn — hvisker deres lepper med dem i graven.» — Torah—From Scroll to Symbol in Formative Judaism.
18. a) Hvilken forskjell var det mellom de skriftlærdes undervisning og Jesu undervisning? b) På hvilke måter var Jesu undervisning så annerledes?
18 De skriftlærde siterte avdøde menn som autoriteter; Jesus talte med myndighet fra den levende Gud. (Johannes 12: 49, 50; 14: 10) Rabbinere hentet vann som hadde mistet sin friskhet, opp fra stengte cisterner; Jesus kom med friskt kildevann som slokket en åndelig tørst. Han bad og grunnet over ting i løpet av natten, og når han talte, rørte han dybder i folks indre som de aldri hadde vært oppmerksom på før. Han talte med en kraft de kunne føle, en myndighet som til og med de skriftlærde, fariseerne og saddukeerne til slutt ble redd for å utfordre. (Matteus 22: 46; Markus 12: 34; Lukas 20: 40) Aldri hadde en mann talt slik som han! Da prekenen var over, var folkemengden helt forundret.
19. Hvordan ligner noen av Jehovas vitners undervisningsmetoder i vår tid på de metodene Jesus brukte i Bergprekenen?
19 Hva med vår tid? Som forkynnere som går fra hus til hus, bruker Jehovas vitner lignende metoder. En som du kommer til, sier: «Min kirke sier at jorden skal brennes opp.» Du sier til det: «Din egen bibel sier i Forkynneren 1: 4: ’Slekter går, og slekter kommer, men jorden står alltid ved lag.’» Vedkommende blir overrasket. «Jeg visste ikke at det stod i min bibel!» En annen sier: «Jeg har alltid hørt at syndere vil bli pint i helvete.» «Men din egen bibel sier i Romerne 6: 23: ’Syndens lønn er døden.’» Eller om treenighetslæren: «Presten sier at Jesus og hans Far er like store.» «Men i Johannes 14: 28 sier din bibel at Jesus sa om Faderen: ’Han er større enn jeg.’» En annen sier til deg: «Jeg har hørt at Guds rike er noe du har inni deg.» Du svarer: «I Daniel 2: 44 sier din bibel: ’På den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. . . . Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.’ Hvordan kan det skje inni deg?»
20. a) Hvilken forskjell er det mellom den måten Jehovas vitner underviser på, og den måten kristenhetens presteskap underviser på? b) Hva er tiden nå inne til?
20 Jesus talte med myndighet fra Gud. Jehovas vitner taler med Guds Ords myndighet. Kristenhetens presteskap forkynner religiøse tradisjoner som er fordervet av trosoppfatninger som er overlevert fra Babylon og Egypt. Når oppriktige mennesker hører sine trosoppfatninger bli gjendrevet ved hjelp av Bibelen, blir de forundret og utbryter: ’Jeg visste ikke at det stod i min bibel!’ Men det gjør det. Nå er tiden inne til at alle som er klar over sitt åndelige behov, merker seg det Jesus sa i Bergprekenen, og handler etter det. Da bygger de på solid grunn, på fjell.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hva bør vi prøve å gjøre istedenfor å dømme andre, og hvorfor?
◻ Hvordan velger så mange i vår tid den brede vei?
◻ Hvorfor var Jesu måte å undervise på så forskjellig fra de skriftlærdes måte?
◻ Hvilken virkning hadde Bergprekenen på dem som hørte den?