KAPERNAUM
(Kapẹrnaum) [fra hebr.: «Nahums landsby» el. «trøstens landsby»].
En by ved Galilea-sjøens nordvestlige bredd som spilte en viktig rolle i forbindelse med Jesu jordiske tjeneste. I byen var det et skattekontor, hvor Matteus arbeidet da Jesus kalte ham til å være hans disippel (Mt 9: 9), og muligens en militærforlegning, ettersom det bodde en offiser der (Mt 8: 5). Dessuten bodde det i byen en mann i kongens tjeneste som var velstående nok til å ha slaver. (Joh 4: 46–53) Alt dette tyder på at Kapernaum ikke var noen ubetydelig landsby, men en by av en viss størrelse og betydning og derfor med rette kunne omtales som «en by i Galilea». – Lu 4: 31.
Det er særlig to steder som er blitt foreslått med tanke på hvor Kapernaum kan ha ligget. Mange har betraktet ruinene av Khan Minyeh (Horvat Minnim) i det nordøstlige hjørnet av Gennesaret-sletten ved Galilea-sjøen som det mest sannsynlige stedet, men utgravninger har vist at disse ruinene er av arabisk opprinnelse. Dermed må byen knyttes til Tell Hum (Kefar Nahum), et omfattende ruinområde som ligger 4 km lenger mot nordøst langs sjøbredden i forhold til Khan Minyeh og omtrent like langt sørvest for det stedet hvor Jordan renner ut i Galilea-sjøen. Sletten langs sjøen er her ganske smal. I gammel tid gikk det en vei fra Jordan forbi Kapernaum og videre over Gennesaret-sletten. Denne veien forbandt området med den store handelsruten som førte fra Mesopotamia og Damaskus ned gjennom Palestina og videre til Egypt. Gennesaret-sletten er et område med mange kilder, og fra disse renner det bekker ut i Galilea-sjøen. Den store mengde planterester som disse bekkene fører med seg, trekker til seg store mengder fisk, noe som gjør området til en utmerket fiskeplass. – BILDE: bd. 2, s. 739.
Etter at Jesus ved bryllupet i Kana hadde utført sitt første mirakel, gikk han sammen med sin mor, sine brødre og sine disipler ned til Kapernaum, hvor han tilbrakte noen dager før han drog opp til Jerusalem for å feire påsken i år 30. – Joh 2: 12, 13.
Senere, da Jesus hadde begynt på sin store tjeneste i Galilea, og mens han igjen oppholdt seg i Kana, utførte han en helbredelse på lang avstand. En sønn av en tjener ved Herodes Antipas’ kongelige hoff ble helbredet enda han befant seg i Kapernaum, 26 km fra Kana. (Joh 4: 46–54) Nyheten om dette miraklet spredte seg tydeligvis raskt til nabobyene, for da Jesus hadde dratt fra Kana til sin hjemby, Nasaret, sa han til sine tilhørere der at de sikkert ville be ham om ’også her i sin hjemtrakt å gjøre de ting de hadde hørt hadde skjedd i Kapernaum’. (Lu 4: 16, 23) Da innbyggerne i Nasaret hadde forsøkt å drepe ham, forlot han byen og bosatte seg «i Kapernaum ved sjøen i Sebulons og Naftalis distrikter» (Mt 4: 13–16; Lu 4: 28–31) og oppfylte derved Jesajas profeti (9: 1, 2) om at de som vandret i mørket, i dette området skulle se et stort lys.
Det var muligens på den nærliggende Gennesaret-sletten, sørvest for Kapernaum, at Jesus igjen traff Peter og Andreas (som allerede var hans disipler; Joh 1: 35–42) og oppfordret dem til å følge ham og delta aktivt i tjenesten sammen med ham, for så å komme med den samme oppfordringen til Jakob og Johannes. (Mr 1: 16–21) Deretter forkynte Jesus i synagogen i Kapernaum og helbredet en demonbesatt mann blant tilhørerne. Fra denne sentralt beliggende byen ble ryktet om hans forkynnelse og hans mirakler spredt «til hver eneste avkrok i det omkringliggende området». (Lu 4: 31–37; Mr 1: 21–28; se SYNAGOGE.) Fiskerne Peter og Andreas bodde i Kapernaum, og det var i deres hjem Jesus helbredet Peters svigermor, noe som førte til at huset ble omringet av folk som kom med syke og demonbesatte til ham for at han skulle helbrede dem. – Mr 1: 29–34; Lu 4: 38–41.
Etter en forkynnelsesreise i Galilea sammen med de fire disiplene som var blitt kalt i nærheten av Kapernaum, vendte Jesus tilbake til Kapernaum, som nå kunne kalles ’hans egen by’, det stedet hvor han var «hjemme». (Mt 9: 1; Mr 2: 1) Igjen samlet folkeskarene seg omkring det huset Jesus oppholdt seg i, og ved denne anledningen helbredet han en lam mann som ble firt ned gjennom en åpning i taket. (Mr 2: 2–12) Da Jesus senere traff Matteus på skattekontoret, innbød han ham til å følge seg, og Matteus ble så den femte disippelen som begynte å tjene aktivt sammen med Jesus. I Matteus’ hus i Kapernaum var Jesus til stede i et stort selskap sammen med mange skatteoppkrevere, en gruppe som fariseerne foraktet. – Mt 9: 9–11; Lu 5: 27–30.
Etter at Jesus hadde vært i Judea og i Jerusalem for å feire påsken i år 31, vendte han tilbake til Galilea, og det var sannsynligvis på et fjell i nærheten av Kapernaum at han nå utvalgte de tolv som sine apostler og holdt den berømte Bergprekenen. (Lu 6: 12–49) Da han gikk inn i Kapernaum ble han møtt av noen av jødenes eldste som henvendte seg til ham på vegne av en ikke-jødisk offiser. Denne offiseren hadde vist kjærlighet til den jødiske nasjon og til og med bygd en synagoge i byen. Offiserens urokkelige tro på Jesu makt til å helbrede en syk slave uten å være i nærheten av ham (slik som han tidligere hadde helbredet sønnen til kongens tjener) fikk Jesus til å undre seg og uttale en profeti om at personer «fra østlige områder og vestlige områder» skulle komme til å ligge til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike. – Mt 8: 5–13; Lu 7: 1–10.
Mot slutten av sin andre forkynnelsesreise i Galilea og etter sin virksomhet i gerasenernes (eller gadarenernes) land, sørøst for Galilea-sjøen, drog Jesus «over igjen . . . til den andre bredden», sannsynligvis til et sted i nærheten av Kapernaum. (Mt 8: 28; Mr 5: 1, 21; Lu 8: 26, 40) I folkemengden som ventet på Jesus ved bredden, var det en kvinne som ble helbredet ved bare å røre ved hans ytterkledning, og deretter utførte Jesus et langt større mirakel ved å oppreise synagogeforstanderen Jairus’ datter. Selv om Jesus gav beskjed om at ingen måtte fortelle om denne oppstandelsen, ’spredte ryktet om dette seg i hele dette området’. (Mt 9: 18–26; Mr 5: 22–43; Lu 8: 40–56) Det var også muligens i eller i nærheten av Kapernaum at Jesus helbredet to blinde menn, foruten en stum mann som var besatt av en demon. – Mt 9: 27–34.
Da Jesus ved slutten av sin tredje forkynnelsesreise i Galilea og kort tid før påsken i år 32 (Joh 6: 4) gikk på vannet (på Galilea-sjøen), var han på vei til bredden ved Gennesaret i nærheten av Kapernaum. Etter at han var kommet til Kapernaum, fant folkeskarene ham – de hadde fulgt etter ham fra den andre siden av sjøen. De fleste var imidlertid først og fremst interessert i ham av materielle årsaker, og Jesus holdt derfor en tale for å få dem til å forandre innstilling. Etterpå var det mange av disiplene som forlot ham, men en liten skare trofaste ble igjen. (Mt 14: 23–34; Mr 6: 53; Joh 6: 17–71) Det var også trolig i Kapernaum at Jesus etter at han hadde feiret påsken i Jerusalem i år 32, irettesatte de tradisjonsbundne fariseerne fordi de kritiserte Jesu disipler, mens de selv gjorde Guds Ord ugyldig ved sine tradisjoner. – Mt 15: 1–20; Mr 7: 1–23; Joh 7: 1.
Endelig var det i Kapernaum at Jesus, på et tidspunkt før løvhyttehøytiden i år 32 da hans omfattende virksomhet i Galilea og den nordlige delen av landet snart var fullført, på mirakuløst vis tilveiebrakte penger til betaling av tempelskatten, illustrerte hvem som er størst i himlenes rike, fortalte lignelsen om den bortkomne sauen og viste hvordan uoverensstemmelser bør løses. – Mt 17: 24 til 18: 35; Mr 9: 33–50; Lu 9: 46–50.
Jesus omtalte Kapernaum sammen med nabobyene Korasin og Betsaida som et av de stedene hvor han hadde gjort de fleste av sine kraftige gjerninger. (Mt 11: 20–24; Lu 10: 13–15) Kapernaum var i åndelig forstand blitt opphøyd til himmelen ved Jesu tilstedeværelse, forkynnelse og mirakler, men nå skulle byen så å si bli styrtet ned til Hades, det vil si lide den dypeste fornedrelse. Ved å gjøre bruk av en hyperbol sa Jesus at ikke engang Sodoma ville ha gått til grunne hvis denne byen var blitt så høyt begunstiget som Kapernaum. I likhet med Sodoma eksisterer Kapernaum ikke lenger som by. Det som er igjen, er Tell Hum (Kefar Nahum), en 1,5 km lang strekning med ruiner langs sjøbredden.