La oss ’føre et liv som er Kristi evangelium verdig’
«Så gjelder det bare at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig.» — FILIPPERNE 1: 27.
1. Hvilken rosende uttalelse kom nylig borgermesteren i New York med? (Romerne 13: 3)
«MER enn 1000 Jehovas vitner» kom til rådhuset i nedre Manhattan den 29. september 1988, skrev The New York Times. De kom for å støtte et byggeforslag som var oppe til høring. Selv om anmodningen om å få oppføre en ny boligbygning ved Jehovas vitners internasjonale hovedsete ble avslått, «roste [borgermesteren] vitnene og sa at de var ’usedvanlig tiltalende’ og ’virkelig beundringsverdige’».
2. På hvilken måte er Jehovas vitners oppførsel annerledes, og hvorfor?
2 Hva kan man vanligvis vente seg når over 1000 mennesker møter opp for å støtte en upopulær sak? Dytting, roping og til og med maktutfoldelse og vold er ikke uvanlig. Hvorfor er Jehovas vitner annerledes? Det er fordi de er klar over at den måten de oppfører seg på, hele tiden enten kaster et heldig eller et uheldig lys over deres tro. De husker godt det bibelske rådet: «Lev rett og godt blant hedningene! De baktaler dere og sier at dere er dårlige mennesker. Derfor skal dere la dem se at dere gjør gode gjerninger, så de kan prise Gud den dag han kommer.» — 1. Peter 2: 12.
Gode manerer bringer ære til Jehova
3. Hvilken rolle spiller våre manerer når det gjelder å bringe ære til Jehova?
3 Det er klart at det å bringe ære til Jehova Gud ved å ha en god oppførsel er en del av vår kristne forpliktelse. (Matteus 5: 16) God oppførsel innebærer naturligvis mange ting — for eksempel ærlighet, flid og god moral. Men vanligvis er det bare de som kjenner oss godt, eller som vi har en del med å gjøre, for eksempel venner, slektninger, arbeidskolleger og lærere, som setter pris på dette hos oss. Hva med alle dem som vi bare har overfladisk kontakt med? Det er særlig her manerene våre kommer inn i bildet. Akkurat som et pent innpakningspapir gjør en verdifull gave mer tiltalende, gjør gode manerer det vi har å tilby, mer tiltalende. Uansett hvilke andre fine, kristne egenskaper vi måtte ha, eller uansett hvor edle intensjoner vi måtte ha, gagner de lite hvis våre manerer er dårlige. Hvordan kan så våre manerer bringe ære til Jehova?
4. På hvilke områder i livet bør vi være opptatt av hva slags manerer vi har?
4 ’Før et liv som er Kristi evangelium verdig,’ sier Paulus. (Filipperne 1: 27) Dette innbefatter selvfølgelig vår offentlige tjeneste. Men vår oppførsel og våre manerer på vårt sted for tilbedelse, i nabolaget, på arbeidet, på skolen, ja, på alle områder i livet, har også direkte sammenheng med hvor effektiv vår tjeneste er. «Vi vil ikke i noe gi mennesker en grunn til å bli støtt bort, for at ikke vår tjeneste skal bli spottet,» skriver Paulus. (2. Korinter 6: 3) Hvordan kan vi forvisse oss om at vi følger denne veiledningen? Hva kan vi gjøre for å hjelpe hverandre, særlig de unge blant oss, til å ha kristne manerer til enhver tid?
I Rikets sal
5. Hva bør vi være klar over når vi er i Rikets sal?
5 Rikets sal er vårt sted for tilbedelse. Vi er der fordi vi er innbudt av Jehova og hans Sønn, Jesus Kristus. I den forstand er vi gjester i Jehovas hus. (Salme 15: 1; Matteus 18: 20) Er du en god gjest når du kommer til Rikets sal? For å være det må vi vise ikke bare verten, men også de andre gjestene, omtanke og respekt. Hva innebærer det?
6. a) Hva kan være årsaken til at noen stadig kommer for sent på møtene? b) Hva kan en gjøre for å overvinne problemet?
6 Først kan vi nevne det med å komme tidsnok. Det er ikke alltid lett å gjøre det. Noen bor langt unna; andre har barn som må stelles og ordnes. De gjør seg virkelig rosverdige anstrengelser for å komme regelmessig på de kristne møtene. Det er imidlertid blitt lagt merke til at noen har fått for vane å komme for sent på møtene. Hva kan de gjøre med det? En må først være klar over at det at noen vanligvis kommer for sent til kristne møter, ikke alltid betyr at de ikke setter pris på møtene eller ikke forstår hvor viktige de er. Det ser ut til at noen av dem som ofte kommer for sent, gleder seg like mye over møtene som alle andre — når de først er kommet. Det kan heller være at problemet skyldes dårlig planlegging eller mangel på omtanke for sine medkristne. En av grunnene til at vi blir formant til ’ikke å holde oss borte når vår menighet samles’, er at vi skal kunne ’oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger’. (Hebreerne 10: 24, 25) Vi kan neppe gjøre det hvis vi gang på gang kommer for sent og dermed forstyrrer og distraherer de andre. Autoriteter på området sier at en for ikke å komme for sent kan ta sikte på å komme i god tid istedenfor bare akkurat i tide. Trenger du å følge dette rådet?
7. Forklar hva det å vise oppmerksomhet på møtene har med gode manerer å gjøre.
7 Gode manerer innebærer at vi følger med når noen snakker til oss. (Ordspråkene 4: 1, 20) Det gjelder også på kristne møter, hvor Guds tjenere taler for å gi oss en åndelig gave som kan bygge oss opp. Vi ville virkelig ha dårlige manerer hvis vi satt og halvsov, stadig hvisket til sidemannen, tygget tyggegummi eller sukkertøy, leste annet lesestoff eller tok oss av andre saker under møtet. Den unge Elihu satt ikke bare tålmodig og ventet mens Job og de tre vennene hans holdt lange taler, men han «lyttet» også og «la nøye merke til» dem. (Job 32: 11, 12) Gode kristne manerer vil få oss til å vise taleren og hans bibelske budskap den rette respekt ved å konsentrere oss om det han sier.
8. Hvordan viser vi at vi er medkristne og disipler av Jesus Kristus?
8 Før og etter møtene innbefatter det å ha kristne manerer at vi viser aktiv interesse for andre som er til stede i Rikets sal. Paulus skrev at de salvede i den kristne menighet «ikke lenger [er] fremmede og utlendinger, men . . . tilhører Guds familie». (Efeserne 2: 19) Behandler du dine trosfeller som fremmede og utlendinger eller som slike som tilhører samme familie som du? En hjertelig hilsen, et varmt håndtrykk og et vennlig smil er kanskje små ting, men det er med på å vise at vi er medkristne og disipler av Jesus Kristus. Hvis vi hilser på denne måten når vi treffer fremmede, bør vi ikke da gjøre det når vi treffer «dem som er våre søsken i troen»? — Galaterne 6: 10.
9. Hvordan kan barn lære å vise interesse for andre enn dem som er på deres egen alder?
9 Kan barn lære å vise den slags interesse for andre enn bare dem som er på deres egen alder? Noen foreldre synes kanskje at barn må få lov til å gå og leke med vennene sine etter at de har sittet en time eller to og hørt etter på møtene. Men Rikets sal er ikke noen lekeplass. (Forkynneren 3: 1, 17) Da barnehagelæreren til en fire og et halvt år gammel gutt spurte ham hvor mange brødre og søstre han hadde, svarte han: «Det er så mange at jeg ikke kan telle alle sammen.» Da foreldrene hans senere spurte hva han mente, forklarte han: «Jeg vet ikke hvor mange brødre og søstre jeg har. Når jeg kommer til Rikets sal, er det så mange der.» For ham er alle som kommer på møtene, hans brødre og søstre.
I vår offentlige tjeneste
10. Hvilket påbud som Jesus kom med, kan hjelpe oss til å ’føre et liv som er Kristi evangelium verdig’, når vi er ute i felttjenesten?
10 Det å ’føre et liv som er Kristi evangelium verdig’, har selvfølgelig også med vår offentlige tjeneste å gjøre. Vi må huske at vårt budskap er et fredens evangelium, og det bør våre manerer vitne om. (Efeserne 6: 15) Jesus kom med dette påbudet: «Når dere kommer inn i huset, så hils det med fred. Dersom huset er det verd, skal freden hvile over det.» Når vi er vennlige og respektfulle, lar vi beboerne få vite at vi er sterkt opptatt av deres beste. Men det hender at den som åpner, er uvennlig, til og med svært aggressiv. Bør vi uroe oss over det og begynne å oppføre oss på samme måte? Legg merke til hva Jesus videre sa: «Dersom huset ikke er det verd, skal freden vende tilbake til dere.» (Matteus 10: 12, 13) Våre manerer overfor folk vi treffer fra hus til hus, bør alltid være «forsoningens tjeneste» verdig. — 2. Korinter 5: 18.
11. Hva har vårt ytre å si for vår rolle som Guds tjenere?
11 Våre manerer sier også noe om oss på andre måter. Passer for eksempel vårt ytre til vår rolle som tjenere for Guds Ord? Hva med utstyret vårt — feltvesken, Bibelen og den bibelske litteraturen? En spaltist gir forretningsmenn dette rådet: «Kle dere med tanke på forretninger, ikke som til et selskap, en uformell sammenkomst eller en sportsbegivenhet.» Hvorfor? Fordi ditt ytre «gir dem som er rundt deg, en pekepinn om hvem og hva du er, og hvor du passer inn». Når vi er opptatt i den kristne tjeneste, bør vi verken se sjuskete eller ustelt ut, verken være iøynefallende eller for elegant kledd, men alltid ha et ytre «som er Kristi evangelium verdig». — Jevnfør 1. Timoteus 2: 9, 10.
12. Hvordan kan vi vise gode manerer når det gjelder beboerens rettigheter og eiendom?
12 Selv om vi «alltid [bør være] rede til å forsvare» det gode budskap, krever gode, kristne manerer at vi gjør det «med et mildt sinn og dyp respekt». (1. Peter 3: 15, 16, NW) Det innbefatter respekt for beboerens rettigheter og eiendom. Planlegger vi vår virksomhet slik at vi kommer på et passende tidspunkt? Er vi flinke til å legge merke til om vi forstyrrer et eller annet nødvendig gjøremål? Er vi høflige og vennlige i vår uttrykksmåte? Prøver vi å få beboeren med i samtalen, eller holder vi en enetale av frykt for at vi kanskje ikke får sagt det vi har forberedt oss på å si?
13. Nevn et eksempel som viser hvordan det ofte kan gi gode resultater at en har gode manerer i tjenesten.
13 Det at vi har gode manerer og samtidig viser oppriktig personlig interesse, åpner i mange tilfelle muligheten for å avlegge et godt vitnesbyrd. Det er grunnen til at veloppdragne barn ofte vekker folks oppmerksomhet og interesse når voksne ikke gjør det. Et 13 år gammelt Jehovas vitne i Mexico traff en ung jente som ville studere Bibelen, men som sa at hun måtte gjøre det uten at faren hennes fikk vite om det. Den unge forkynneren følte at hun i dette tilfellet av respekt for faren burde få hans tillatelse. Så hun sa at hun kunne snakke med faren. Hun fortalte ham at det de skulle studere, var veldig viktig. Han så hvor oppriktig den unge søsteren var, og satte pris på at hun hadde kommet direkte til ham, så han sa: «Hvis det dere skal studere, er så viktig, burde hele familien studere.» Resultatet ble at denne 13-åringen startet et bibelstudium med hele familien, deriblant en gift sønn og hans kone og de andre voksne barna.
Gode manerer begynner i hjemmet
14. Hvor begynner gode manerer, og hva spiller en viktig rolle?
14 De gode manerer som unge Jehovas vitner har, er ofte et godt vitnesbyrd om den oppdragelse de tydeligvis får hjemme. Ja, våre manerer gjenspeiler vår livsførsel. I motsetning til hva noen kanskje mener, bør det derfor legges vekt på gode manerer i hjemmet. Som når det gjelder så mange andre ting i familielivet, er det av største betydning at foreldrene foregår med et godt eksempel. (2. Timoteus 1: 5) Å si til barna: «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør», er selvfølgelig ikke måten å lære dem gode manerer på. De lærer ikke de utallige detaljene ved gode manerer bare ved å høre det som blir sagt, men ved å se det som blir gjort, og ta etter. «Foreldrene er ikke bare de viktigste lærerne, men er også forbilder, for barna våre lærer ved å ta etter vår måte å gjøre tingene på,» sier Beverley Feldman, som har skrevet boken Kids Who Succeed. Hva slags manerer ser barna dine at du har?
15. Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til å få gode manerer som de fortsetter å ha hele livet?
15 «Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna», er Bibelens råd. (Efeserne 6: 4) Det vekker sinne og trass hos barna når de får høre at de skal være snille og hensynsfulle, men ser at foreldrene krangler, sladrer, oppfører seg uforskammet eller lett blir opphisset. Kan de klandres hvis de oppfører seg på samme måte? Skriftstedet sier videre at barna skal få «den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje». Og det innbefatter at de lærer det grunnleggende når det gjelder gode manerer, for eksempel at de skal hilse, takke, be om unnskyldning, spørre på en høflig måte når de ber om noe, vise respekt for de eldre og dele ting med andre. (3. Mosebok 19: 32; Romerne 16: 3—7) Disse manerene som de lærer hjemme som barn, vil være av verdi for dem resten av livet. — Ordspråkene 22: 6.
16. Hva kreves av foreldrene, og hva vil dette føre til?
16 Både foreldre og barn bør derfor ha gode manerer i dagliglivet og ikke bare ved spesielle anledninger. Når foreldrene lærer barna gode manerer, bør de være tålmodige og tolerere de feilene barna helt sikkert kommer til å gjøre. Fortell dem hvor mye det betyr for dere at de oppfører seg pent, og vær snare til å rose dem for de fremskritt de gjør. Dette krever naturligvis en del av dere. Men sier ikke Bibelen at du som far eller mor bør innprente guddommelige prinsipper i barna dine «når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp»? (5. Mosebok 6: 7) Når dere foreldre gjør dette, skaper dere en hyggelig og sunn atmosfære i hjemmet. Dette bidrar mye til at barna får en god oppdragelse under oppveksten og blir hjelpsomme, omtenksomme voksne som har gode manerer. Da vil de bli til pris og ære for dere og for sin Skaper, Jehova Gud.
Et folk som har gode manerer
17. Hva legger man merke til i Jehovas vitners Rikets sal?
17 De «mer enn 1000 Jehovas vitner» som var samlet utenfor rådhuset i New York den ettermiddagen i september, viste bare i liten målestokk hvordan Jehovas vitner pleier å oppføre seg. Et annet sted sa en mann etter at han hadde vært i Rikets sal for første gang: «På én dag traff jeg flere, helt fremmede, som viste oppriktig kjærlighet, enn jeg noen gang har truffet i den kirken jeg er oppvokst i.» Hva førte det til? «Det var tydelig at jeg hadde funnet sannheten,» sa han. Denne mannen forandret sin livsførsel, og sju måneder senere innviet han sitt liv til Jehova og ble døpt. — Jevnfør 1. Korinter 14: 25.
18. Hvordan har Jehovas vitners manerer berørt utenforstående?
18 Jehovas vitners gode manerer og gode folkeskikk ved deres nasjonale og internasjonale stevner har fått mye rosende omtale. Ved en slik anledning i Japan sa en guide på en turistbuss nylig: «Da dere gikk av bussen, sa alle sammen, også barna, uten unntagelse: ’Tusen takk.’ Det ble jeg veldig glad for!» Under et annet stevne sa en som arbeidet ved en jernbanestasjon like i nærheten, til et av Jehovas vitner: «Det var fullstendig kaos da det for en tid siden var 12 000 på et annet stevne som ble holdt i Osaka Castle Hall.» Men han sa videre: «Dere er ordentlige mennesker, og det er vi glad for. Du må hilse dem som har ansvaret for det hele, fra oss.»
19. Hva bør hver og en av oss være bestemt på å gjøre?
19 Hva viser slike uttalelser? De viser at Jehovas vitner som gruppe betraktet «fører et liv som er Kristi evangelium verdig». Hva med oss som enkeltpersoner? Måtte vi alle, både unge og gamle, som barn som ser hen til en kjærlig far, se hen til vår himmelske Far, Jehova, så vi kan bli oppdratt og være et folk som har gode manerer, selv om vi lever i en verden med dårlige manerer. — 5. Mosebok 8: 5; Ordspråkene 3: 11, 12.
Husker du?
◻ Hvorfor må gode manerer høre med til en god oppførsel?
◻ Hvilke gode manerer er på sin plass på vårt sted for tilbedelse?
◻ Hvordan kan vi vise at vi har gode manerer, i felttjenesten?
◻ Hvordan kan foreldre hjelpe barna sine til å få gode manerer?
◻ Hvilken høy norm for manerer bør vi bestrebe oss på å følge?