Kapittel 42

Jesus refser fariseerne

JESUS sier at hvis det er med hjelp fra Satan han driver ut de onde ånder, så er Satan kommet i strid med seg selv. Deretter sier han: «Enten er treet godt, og da er også frukten god, eller treet er dårlig, og da er også frukten dårlig. Treet kjennes på frukten.»

Det er absurd å påstå at den gode frukt Jesus legger for dagen når han driver ut de onde ånder, er et resultat av at han tjener Satan. Hvis frukten er god, kan ikke treet være dårlig. Den dårlige frukt fariseerne legger for dagen når de retter sine tåpelige beskyldninger mot Jesus og uten grunn motarbeider ham, vitner snarere om at det er de som er dårlige. Jesus utbryter: «Ormeyngel! Hvordan kan dere si noe godt, dere som er onde? Det hjertet er fullt av, det taler jo munnen.»

Fordi våre ord gjenspeiler vår hjertetilstand, vil vi kunne bli dømt etter det vi sier. Jesus sier: «Hvert unyttig ord menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. Ja, etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig.»

Til tross for alle de mektige gjerninger Jesus gjør, tar noen skriftlærde og fariseere til orde og sier: «Mester, vi vil gjerne at du skal vise oss et tegn.» Selv om disse mennene fra Jerusalem kanskje ikke selv har sett Jesus utføre mirakler, så finnes det mange øyenvitner til miraklene, noe som er et ugjendrivelig bevis for at de finner sted. Jesus svarer derfor de jødiske lederne: «En ond og utro slekt krever tegn; men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.»

Jesus forklarer hva han mener, da han sier: «Som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp.» Etter at Jona var blitt slukt av fisken, slapp han ut igjen, som om han ble reist opp fra de døde. Jesus forutsier at han skal dø, men bli reist opp til liv igjen på den tredje dag. Men da Jesus senere blir oppreist, forkaster de jødiske lederne «Jona-tegnet».

Deretter sier Jesus at folk fra Ninive som vendte om da Jona forkynte, skal stå fram i dommen og anklage de jøder som forkaster Jesus. Han trekker også en parallell til dronningen av Saba, som kom helt fra jordens ende for å lytte til Salomos visdom, og som undret seg over det hun fikk se og høre. Men «her er mer enn Salomo,» sier Jesus.

Jesus benytter så en illustrasjon og forteller om et menneske som en uren ånd farer ut av. Dette mennesket fyller imidlertid ikke det tomme rommet med gode ting og blir derfor besatt av sju andre og verre ånder. «Slik skal det også gå denne onde slekt,» sier Jesus. Israels nasjon var blitt renset og hadde gjennomgått forandringer. Det var som om en uren ånd midlertidig hadde forlatt den. Men nasjonen forkastet Guds profeter, noe som kulminerer i at den nå motarbeider Kristus. Det viser at nasjonens ondskap er mye større nå enn den var i begynnelsen.

Mens Jesus taler, kommer moren og brødrene hans og stiller seg i utkanten av mengden. Så er det en som sier: «Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne snakke med deg.»

«Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?» spør Jesus. Han peker på disiplene og sier: «Der er min mor og mine brødre. For den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.» Jesus viser her at uansett hvor dyrebare familiebåndene er for ham, så er forholdet til disiplene enda mer dyrebart. Matteus 12: 33—50; Markus 3: 31—35; Lukas 8: 19—21.

▪ Hvordan unnlater fariseerne å være som et godt tre som bærer god frukt?

▪ Hva er «Jona-tegnet», og hvordan blir det senere forkastet?

▪ Hvordan er Israels nasjon lik det menneske som en uren ånd farer ut av?

▪ Hvordan understreker Jesus det nære forhold han står i til disiplene?