Jesus irettesetter fariseerne

Ved å benekte at Jesus driver ut demoner ved Guds kraft, står de skriftlærde og fariseerne i fare for å snakke blasfemisk mot den hellige ånd. Så hvilken side vil de stå på – Guds eller Satans? Jesus sier: «Enten er treet deres godt og frukten god, eller så er treet deres råttent og frukten råtten. Treet kjennes på frukten.» – Matteus 12:33.

Det er tåpelig å hevde at den gode frukten Jesus legger for dagen når han driver ut demoner, er et resultat av at han tjener Satan. Som Jesus sa i Bergprekenen, er det slik at hvis frukten er god, er treet godt og ikke råttent. Hva viser så fariseernes frukt, deres absurde beskyldninger mot Jesus? At fariseerne er råtne. Jesus sier til dem: «Hoggormyngel, hvordan kan dere som er onde, si noe som er godt? For det hjertet er fylt av, taler munnen.» – Matteus 7:16, 17; 12:34.

Ja, det vi sier, viser hva som bor i hjertet vårt, og er noe vi kan bli dømt på grunnlag av. Jesus sier: «Hvert unyttig ord som menneskene sier, skal de stå til regnskap for på dommens dag. For etter dine ord skal du bli erklært rettferdig, og etter dine ord skal du bli dømt skyldig.» – Matteus 12:36, 37.

Til tross for de miraklene Jesus gjør, krever de skriftlærde og fariseerne mer: «Lærer, vi vil gjerne se et tegn fra deg.» Enten de personlig har sett ham gjøre mirakler eller ikke, finnes det mange øyenvitner som kan bekrefte det han gjør. Jesus kan derfor si til disse jødiske lederne: «Denne onde og utro generasjonen fortsetter å se etter et tegn, men det eneste tegnet den skal få, er profeten Jonas tegn.» – Matteus 12:38, 39.

Jesus lar dem ikke være i tvil om hva han mener: «Akkurat som Jona var i den store fiskens mage i tre dager og tre netter, så skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter.» Jona ble slukt av en stor fisk, men han kom ut igjen, som om han ble oppreist fra døden. Jesus forutsier om seg selv at han skal dø, og at han skal bli oppreist på den tredje dagen. Da dette senere skjer, avviser de jødiske lederne «Jonas tegn» og nekter å angre og å forandre seg. (Matteus 27:63–66; 28:12–15) «Folk fra Ninive», derimot, angret da Jona forkynte for dem. De kommer derfor til å fordømme «denne generasjonen». Jesus sier at også dronningen av Saba ved sitt eksempel vil fordømme den. Hun ønsket å høre Salomos visdom, og den gjorde dypt inntrykk på henne. Men Jesus sier: «Her er en som er større enn Salomo.» – Matteus 12:40–42.

Jesus sammenligner denne onde generasjonen med et menneske som en uren ånd kommer ut av. (Matteus 12:45) Fordi dette mennesket ikke fyller tomrommet etter den onde ånden med gode ting, kommer den tilbake sammen med sju andre ånder, som er enda ondere enn den selv, og de tar kontroll over mennesket. I likhet med det mennesket som den urene ånden kom ut av, hadde nasjonen Israel blitt renset og hadde gjennomgått forandringer til det bedre. Men nasjonen forkastet Guds profeter, og det kulminerer i at den nå motarbeider Jesus, som helt tydelig har Guds ånd. Dette viser at det står verre til med nasjonen nå enn i begynnelsen.

Mens Jesus snakker, kommer moren og brødrene hans og stiller seg i utkanten av folkemengden. Noen som sitter i nærheten av ham, sier: «Moren din og brødrene dine står utenfor og vil gjerne treffe deg.» Jesus viser da hvor nært forhold han har til disiplene sine – de er som brødre, søstre og mødre for ham. Han rekker ut hånden mot disiplene og sier: «Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og følger det.» (Lukas 8:20, 21) På denne måten viser han at uansett hvor mye familien betyr for ham, betyr forholdet til disiplene enda mer. Så godt det er for oss å ha et slikt nært forhold til våre åndelige brødre og søstre, spesielt når andre tviler på oss eller sier stygge ting om oss og det gode vi gjør!