Hvordan vi kan vandre med Gud — de første skrittene
«Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» — JAKOB 4: 8.
1, 2. Hvorfor mener du at det er et stort privilegium å få tjene Jehova?
EN MANN hadde lidd i fengsel i årevis. Så ble han kalt fram for landets hersker. Deretter skjedde begivenhetene i rask rekkefølge. Med ett var fangen i tjeneste hos datidens mektigste monark på jorden. Den tidligere fangen fikk en meget ansvarsfull og særdeles ærefull stilling. Denne mannen, Josef, som før hadde gått med føttene i lenker, vandret nå med en konge! — 1. Mosebok 41: 14, 39—43; Salme 105: 17, 18.
2 I vår tid er det mulig for mennesker å være i tjeneste hos en som er langt større enn Egypts farao. Den Høyeste i universet innbyr oss alle til å tjene ham. For et ærefryktinngytende privilegium det er å gjøre dette og utvikle et nært forhold til Jehova, Den Allmektige Gud! Det framgår av Bibelen at han har en majestetisk makt og herlighet og er preget av opphøyde, skjønne og tiltalende egenskaper. (Esekiel 1: 26—28; Åpenbaringen 4: 1—3) Alle hans handlinger bygger på kjærlighet. (1. Johannes 4: 8) Han lyver aldri. (4. Mosebok 23: 19) Og Jehova skuffer aldri dem som er lojale mot ham. (Salme 18: 25) Hvis vi retter oss etter hans rettferdige krav, kan vi glede oss over et lykkelig og meningsfylt liv nå og ha utsikt til å få evig liv. (Johannes 17: 3) Ingen menneskelig hersker kan tilby noe som har den fjerneste likhet med slike velsignelser og privilegier.
3. I hvilken forstand kan vi si at «Noah vandret med den sanne Gud»?
3 En gang for lenge siden traff patriarken Noah en beslutning om å leve i samsvar med Guds vilje og hensikt. Bibelen omtaler ham slik: «Noah var en rettferdig mann. Han viste seg å være uklanderlig blant sine samtidige. Noah vandret med den sanne Gud.» (1. Mosebok 6: 9) Noah vandret naturligvis ikke med Jehova Gud bokstavelig talt, for ikke noe menneske har så mye som «noen gang sett Gud». (Johannes 1: 18) Men Noah vandret med Gud ved at han gjorde det Gud bød ham å gjøre. Fordi Noah viet livet sitt til å gjøre Jehovas vilje, stod han i et varmt og nært forhold til Den Allmektige Gud. I vår tid finnes det millioner av mennesker som i likhet med Noah ’vandrer med Gud’ ved å leve i samsvar med Jehovas veiledning og undervisning. Hvordan kan et menneske begynne å følge en slik handlemåte?
Nøyaktig kunnskap må til
4. Hvordan underviser Jehova sitt folk?
4 For å kunne vandre med Jehova må vi først bli kjent med ham. Profeten Jesaja forutsa: «Det skal skje i dagenes siste del at fjellet der Jehovas hus står, skal bli grunnfestet over toppen av fjellene, og det skal i sannhet bli løftet opp over høydene; og til det skal alle nasjonene strømme. Og mange folkeslag skal visselig gå av sted og si: ’Kom, la oss gå opp til Jehovas fjell, til Jakobs Guds hus; og han skal lære oss sine veier, og vi vil vandre på hans stier.’ For fra Sion skal lov utgå, og Jehovas ord fra Jerusalem.» (Jesaja 2: 2, 3) Ja, vi kan ha tillit til at Jehova vil undervise alle dem som ønsker å vandre på hans veier. Jehova har gitt oss sitt Ord, Bibelen, og han hjelper oss til å forstå det. Dette gjør han blant annet ved hjelp av «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45—47) Jehova benytter ’den tro slave’ til å skaffe til veie åndelig undervisning ved hjelp av publikasjoner som er basert på Bibelen, og ved hjelp av kristne møter og ordningen med gratis hjemmebibelstudium. Gud benytter også sin hellige ånd til å hjelpe sitt folk til å forstå hans Ord. — 1. Korinter 2: 10—16.
5. Hvorfor er Bibelens sannhet så dyrebar?
5 Bibelens sannhet er dyrebar selv om vi ikke betaler for den med penger. Når vi studerer Guds Ord, lærer vi om Gud selv — om hans navn, hans personlighet, hans hensikt og hvordan han behandler menneskene. Vi lærer også de frigjørende svarene på de fundamentale spørsmål i livet: Hvorfor er vi til? Hvorfor tillater Gud lidelser? Hva vil framtiden bringe? Hvorfor blir vi gamle og dør? Finnes det et liv etter døden? Vi lærer også hva Gud vil at vi skal gjøre, det vil si, hvordan vi bør vandre for å behage ham fullt ut. Vi lærer at hans krav er rimelige, og at det vil være til stort gagn for oss å oppfylle dem. Slike spørsmål kunne vi ikke forstå hvis ikke Gud underviste oss.
6. Hvilken kurs blir vi i stand til å følge når vi tilegner oss nøyaktig bibelkunnskap?
6 Bibelens sannhet er kraftig og ansporer oss til å foreta forandringer i vår livsførsel. (Hebreerne 4: 12) Før vi tilegner oss kunnskap fra Bibelen, kan vi bare vandre «i samsvar med tingenes ordning i denne verden». (Efeserne 2: 2) Men ved at vi får nøyaktig kunnskap om Guds Ord, blir det stukket ut en annen kurs for oss, slik at vi kan «vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham». (Kolosserne 1: 10) Det er en stor glede å begynne å vandre med Jehova, den mest opphøyde person i hele universet. — Lukas 11: 28.
To viktige skritt — innvielse og dåp
7. Hvilken viktig sannhet om menneskelig ledelse blir vi klar over når vi studerer Guds Ord?
7 Når vår forståelse av Bibelen øker, begynner vi å betrakte menneskelige forhold og vårt eget liv i det åndelige lyset fra Guds Ord. En viktig sannhet blir tydelig for oss. Profeten Jeremia gav for lenge siden uttrykk for denne sannheten da han sa: «Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Menneskene — alle mennesker — trenger Guds veiledning.
8. a) Hva er det som ansporer folk til å innvie seg til Gud? b) Hva er kristen innvielse?
8 Når vi forstår dette viktige faktum, blir vi motivert til å søke Jehovas veiledning. Og kjærligheten til Gud ansporer oss til å innvie vårt liv til ham. Å innvie seg til Gud vil si å vende seg til ham i bønn og avgi et høytidelig løfte om å bruke livet til å tjene ham og vandre trofast på hans veier. Når vi gjør det, følger vi Jesu eksempel, for han trådte fram for Jehova Gud med en fast beslutning om å gjøre hans vilje. — Hebreerne 10: 7.
9. Hvorfor innvier vi vårt liv til Jehova?
9 Det skjer aldri at Jehova Gud presser eller tvinger noen til å innvie seg til ham. (Jevnfør 2. Korinter 9: 7.) Gud venter heller ikke at noen skal innvie sitt liv til ham på grunnlag av en flyktig følelse. Før en person blir døpt, bør han allerede være en disippel, og det innebærer at han må gjøre seg oppriktige anstrengelser for å tilegne seg kunnskap. (Matteus 28: 19, 20) Paulus bad inntrengende dem som allerede var døpt, om å ’framstille sine legemer som et levende, hellig offer som var antagelig for Gud, en hellig tjeneste med sin fornuft’. (Romerne 12: 1) Når vi innvier oss til Jehova Gud, skjer det ved at vi gjør bruk av vår fornuft på en lignende måte. Når vi har lært hva det innebærer, og har tenkt nøye over saken, innvier vi villig og med glede vårt liv til Gud. — Salme 110: 3.
10. Hva er forbindelsen mellom innvielse og dåp?
10 Etter at vi privat har henvendt oss til Gud i bønn og gitt uttrykk for vår beslutning om å vandre på hans veier, tar vi det neste skrittet. Vi gjør vår innvielse offentlig kjent ved at vi lar oss døpe i vann. Dette er en offentlig tilkjennegivelse av at vi har avlagt et høytidelig løfte om å gjøre Guds vilje. Jesus ble døpt av Johannes ved begynnelsen av sin jordiske tjeneste, og han tjente derved som et eksempel for oss. (Matteus 3: 13—17) Senere påla Jesus sine etterfølgere å gjøre disipler og døpe dem. Innvielse og dåp er derfor nødvendige skritt å ta for alle som ønsker å vandre med Jehova.
11, 12. a) Hvordan kan dåpen sammenlignes med et bryllup? b) Hvilken parallell kan trekkes mellom vårt forhold til Jehova og det forholdet som er mellom mann og kone?
11 Det å bli en innviet og døpt disippel av Jesus Kristus kan i visse henseender sammenlignes med det å gifte seg. I mange land kommer bryllupsdagen etter visse innledende skritt. En mann og en kvinne møtes, blir kjent med hverandre og blir glad i hverandre. Deretter følger forlovelsen. Ved vielsen blir det offentlig tilkjennegitt hva partene har besluttet privat — å inngå ekteskap og deretter leve sammen som mann og kone. Det er vielsen som offisielt avmerker begynnelsen på dette spesielle forholdet. Bryllupsdagen avmerker begynnelsen på ekteskapet. På samme måte avmerker dåpen begynnelsen på et liv som er viet til det å vandre med Jehova som en av hans innviede tjenere.
12 Tenk også på en annen sammenligning. Etter bryllupsdagen bør kjærligheten mellom mann og kone bli inderligere og modnes. Hvis ektefellene skal komme hverandre stadig nærmere, må de begge uselvisk anstrenge seg for å bevare og styrke sitt ekteskapelige forhold. Selv om vi naturligvis ikke inngår ekteskap med Jehova Gud, må vi etter dåpen arbeide for å bevare et nært forhold til ham. Han ser og verdsetter våre anstrengelser for å gjøre hans vilje, og han kommer oss nærmere. Disippelen Jakob skrev: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» — Jakob 4: 8.
Vi må vandre i Jesu fotspor
13. Hvem bør vi etterligne når vi vandrer med Gud?
13 For å kunne vandre med Jehova må vi følge Jesu Kristi eksempel. Apostelen Peter skrev: «Til dette ble dere kalt, for også Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge nøye i hans fotspor.» (1. Peter 2: 21) Siden Jesus var fullkommen og vi er ufullkomne, kan vi ikke følge hans eksempel på en feilfri måte. Men Jehova venter likevel av oss at vi skal gjøre så godt vi kan. La oss se på fem sider ved Jesu liv og tjeneste som innviede kristne bør bestrebe seg på å etterligne.
14. Hva innebærer det å kjenne Guds Ord?
14 Jesus hadde nøyaktig og grundig kjennskap til Guds Ord. I løpet av sin tjeneste siterte Jesus ofte fra De hebraiske skrifter. (Lukas 4: 4, 8) Naturligvis siterte også datidens onde religiøse ledere fra Skriftene. (Matteus 22: 23, 24) Forskjellen var at Jesus forstod hva Skriftene betydde, og levde i samsvar med dem. Han kjente ikke bare Lovens bokstav, men også dens ånd. Når vi følger Kristi eksempel, bør vi også anstrenge oss for å forstå Guds Ord og få tak i dets mening, eller ånd. Når vi gjør det, kan vi bli arbeidere som har Guds godkjennelse og er i stand til å ’bruke sannhetens ord på rette måte’. — 2. Timoteus 2: 15.
15. Hvordan foregikk Jesus med et godt eksempel med hensyn til å snakke om Gud?
15 Kristus Jesus snakket med andre om sin himmelske Far. Jesus holdt ikke sin kunnskap om Guds Ord for seg selv. Til og med hans fiender tiltalte ham som «Lærer», for overalt hvor han kom, snakket han med andre om Jehova og hans hensikter. (Matteus 12: 38) Jesus forkynte offentlig på tempelområdet, i synagoger, i byer og ute på landet. (Markus 1: 39; Lukas 8: 1; Johannes 18: 20) Han underviste med medfølelse og vennlighet og viste kjærlighet til dem han hjalp. (Matteus 4: 23) De som følger Jesu eksempel, finner også mange muligheter til å lære andre om Jehova Gud og hans storslagne hensikter.
16. Hvilket nært forhold hadde Jesus til sine medtilbedere av Jehova?
16 Jesus følte seg nær knyttet til andre som tilbad Jehova. En gang da Jesus talte til folkeskarene, kom hans mor og hans ikke-troende brødre for å snakke med ham. I den bibelske beretningen om dette heter det: «Det var derfor en som sa til ham: ’Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få snakke med deg.’ Som svar sa han til den som fortalte ham det: ’Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?’ Og idet han rakte hånden ut mot sine disipler, sa han: ’Se, min mor og mine brødre! For enhver som gjør min himmelske Fars vilje, det er min bror og søster og mor.’» (Matteus 12: 47—50) Dette betyr ikke at Jesus forstøtte sin familie, for det framgår av etterfølgende begivenheter at han ikke gjorde det. (Johannes 19: 25—27) Men denne beretningen viser tydelig hvor stor kjærlighet Jesus hadde til sine medtroende. Også i vår tid er det slik at de som vandrer med Gud, søker fellesskap med andre tjenere for Jehova og kommer til å elske dem inderlig. — 1. Peter 4: 8.
17. Hvordan betraktet Jesus det å gjøre sin himmelske Fars vilje, og hvordan bør det berøre oss?
17 Jesus viste sin himmelske Far kjærlighet ved å gjøre hans vilje. Jesus adlød Jehova i alle ting. Han sa: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Johannes 4: 34) Kristus sa også: «Jeg gjør alltid de ting som behager [Gud].» (Johannes 8: 29) Jesus elsket sin himmelske Far så høyt at han ’ydmyket seg og ble lydig helt til døden, ja døden på en torturpæl’. (Filipperne 2: 8) Jehova på sin side velsignet Jesus og opphøyde ham til en stilling som gav ham større myndighet og ære enn noen annen bortsett fra Jehova Gud selv. (Filipperne 2: 9—11) I likhet med Jesus viser vi vår kjærlighet til Gud ved å holde hans bud og ved å gjøre hans vilje. — 1. Johannes 5: 3.
18. Hvordan utgjør Jesus et eksempel for oss med hensyn til bønn?
18 Jesus var en mann som hengav seg til bønn. Han bad ved sin dåp. (Lukas 3: 21) Før han valgte ut sine tolv apostler, tilbrakte han hele natten i bønn. (Lukas 6: 12, 13) Jesus lærte sine disipler å be. (Lukas 11: 1—4) Kvelden før sin død bad han for og sammen med sine disipler. (Johannes 17: 1— 26) Bønn var en viktig del av Jesu liv, og det bør også være en viktig del av vårt liv, ettersom vi er hans etterfølgere. Det er en stor ære å få tale til universets Overherre i bønn. Og Jehova hører bønner, for Johannes skrev: «Dette er den tillit vi har til ham, at uansett hva det er vi ber om i samsvar med hans vilje, så hører han oss. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, vet vi at vi skal få de ting vi har bedt om, ettersom vi har bedt ham om dem.» — 1. Johannes 5: 14, 15.
19. a) Hvilke egenskaper som Jesus hadde, bør vi etterligne? b) På hvilke måter er det til gagn for oss å gjøre oss kjent med Jesu liv og tjeneste?
19 Vi har mye å lære av å gjøre oss grundig kjent med Jesu Kristi liv og tjeneste her på jorden. Tenk over de egenskapene han la for dagen: kjærlighet, medfølelse, vennlighet, styrke, likevekt, rimelighet, ydmykhet, mot og uselviskhet. Jo mer vi lærer om Jesus, desto sterkere blir vårt ønske om å være hans trofaste etterfølgere. Vår kunnskap om Jesus knytter oss også nærere til Jehova. Jesus gjenspeilte jo sin himmelske Fars egenskaper på en fullkommen måte. Han stod i et så fortrolig forhold til Jehova at han kunne si: «Den som har sett meg, har også sett Faderen.» — Johannes 14: 9.
Stol på Jehovas støtte
20. Hvordan kan vi oppnå trygghet når vi vandrer med Jehova?
20 Når barn er i ferd med å lære å gå, stabber de av gårde med ustøe skritt. Hvordan lærer de å gå med faste skritt? Det krever øvelse og utholdenhet. De som vandrer med Jehova, bestreber seg likeledes på å vandre med trygge og faste skritt. Dette krever også tid og utholdenhet. Paulus pekte på hvor viktig det er for en som vandrer med Gud, å være utholdende, da han skrev: «Til slutt, brødre, anmoder og formaner vi dere ved Herren Jesus, slik som dere har fått veiledning fra oss om hvordan dere bør vandre og behage Gud — slik som dere også vandrer — for at dere skal fortsette å gjøre det mer fullstendig.» — 1. Tessaloniker 4: 1.
21. Hvilke velsignelser kan vi glede oss over når vi vandrer med Jehova?
21 Hvis vi er fullstendig hengitt til Gud, vil han hjelpe oss til å fortsette å vandre med ham. (Jesaja 40: 29—31) Ikke noe av det denne verden har å tilby, kan måle seg med de velsignelsene han gir dem som vandrer på hans veier. Han er ’den som lærer oss å gjøre det som er til gagn for oss, den som lar oss gå på den veien som vi bør vandre. Om vi bare ville gi akt på hans bud, skulle vår fred bli som en elv, og vår rettferdighet som havets bølger’. (Jesaja 48: 17, 18) Hvis vi tar imot innbydelsen til å vandre med Gud og trofast vandrer med ham, kan vi glede oss over å nyte fred sammen med ham i all evighet.
Hva svarer du?
◻ Hvorfor er det en ære å vandre med den sanne Gud?
◻ Hvorfor er studium, innvielse og dåp de første skrittene de som vil vandre med Gud, må ta?
◻ Hvordan kan vi følge i Jesu fotspor?
◻ Hvordan vet vi at Jehova vil støtte oss når vi vandrer med ham?
[Bilder på side 13]
Studium, innvielse og dåp er nødvendige skritt å ta for dem som vil vandre med Gud