Kapittel 43
Undervisning ved hjelp av lignelser
JESUS er tydeligvis i Kapernaum da han refser fariseerne. Senere samme dag forlater han huset og går ned til Galilea-sjøen like i nærheten. Det har samlet seg mye folk der. Han går om bord i en båt, legger litt ut fra land og begynner å undervise dem som står på stranden, om himlenes rike. Han gjør det ved hjelp av en rekke lignelser eller illustrasjoner som er hentet fra situasjoner som folket er godt kjent med.
Jesus forteller først om en såmann som sår korn. Noe faller ved veien og blir spist av fugler. Noe faller i jord som ligger på steingrunn. Ettersom jorden der ikke er dyp nok til røttene, visner de spede plantene i den stekende solen. Noe faller blant tornebusker, som kveler plantene når de kommer opp. Men noe faller i god jord og gir avkastning på 100 foll, 60 foll og 30 foll.
I en annen lignelse sammenligner Jesus Guds rike med en mann som sår korn. Dagene går, og kornet vokser både når mannen sover, og når han er våken. Mannen vet ikke hvordan dette skjer. Kornet vokser av seg selv, og aksene bærer fullmodent korn. Når kornet er modent, høster han det.
Jesus forteller en tredje lignelse om en mann som sår godt korn, men mens alle sover, kommer en fiende og sår ugress blant hveten. Mannens tjenere spør om de skal luke bort ugresset. Men han svarer: ’Nei, da vil dere også rykke opp noe av hveten. La ugresset vokse sammen med hveten til høsten. Da skal jeg si til høstfolkene at de skal luke vekk ugresset og brenne det og samle hveten i låven.’
Jesus fortsetter å tale til folkemengden på stranden og forteller to lignelser til. Han sammenligner himlenes rike med et sennepsfrø som en mann sår. Selv om det er det minste av alle frø, blir det større enn alle andre hagevekster når det vokser opp. Det blir til et tre som fuglene kommer til for å finne ly blant dets grener.
Noen i dag vil hevde at det finnes mindre frø enn sennepsfrøet. Men Jesus foreleser ikke her i botanikk. Av de frøslag som galileerne på den tiden var kjent med, var virkelig sennepsfrøet det aller minste. De forstår derfor at Jesus i sin lignelse illustrerer en fantastisk vekst.
Til slutt sammenligner Jesus himlenes rike med en surdeig som en kvinne blander inn i tre store mål mel. Med tiden vil den ha gjennomsyret hele deigen, sier han.
Etter at Jesus har fortalt disse fem lignelsene, sender han folkemengden bort og går tilbake til det huset hvor han holder til. Snart kommer de 12 apostlene og flere andre til ham der.
Hvordan vi kan høste gagn av Jesu lignelser
Da Jesu disipler kommer til ham etter at han har talt til folkemengden på stranden, vil de gjerne vite mer om den nye måten han underviser på. De har nok hørt ham benytte lignelser tidligere, men ikke i den utstrekning han gjør nå. De spør derfor: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?»
Han gjør det blant annet for å oppfylle profetens ord: «Jeg vil åpne munnen og tale i bilder, bære fram gåtefull tale fra gammel tid.» Men det er også noe annet Jesus ønsker å oppnå. Han bruker lignelser i den hensikt å avsløre folks hjertetilstand.
De fleste er i virkeligheten bare interessert i Jesus som en ypperlig historieforteller og mirakelmann, ikke som en som man bør tjene som Herre og uselvisk bør følge. De ønsker ikke å forandre sine synspunkter eller sin livsstil. De ønsker ikke at budskapet skal ha en så gjennomgripende virkning.
Jesus sier: «Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke; de hører, og likevel hører de ikke og forstår ikke. På dem har denne profetien hos Jesaja blitt oppfylt: . . . For dette folks hjerte er blitt sløvt.»
«Men salige er dere,» fortsetter Jesus, «for dere har øyne som ser og ører som hører. Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det dere hører, men fikk ikke høre det.»
Ja, de 12 apostlene og de andre som var med dem, hadde et hjerte som var mottagelig. Jesus sier derfor: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt.» Fordi disiplene ønsker å forstå det Jesus hadde sagt, forklarer han lignelsen om såmannen for dem.
«Såkornet er Guds ord,» sier Jesus, og jorden er menneskenes hjerte. Om det såkornet som blir sådd ved den harde veikanten, sier han: «Djevelen [kommer] og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.»
Det som blir sådd på steingrunn, er på den annen side et bilde på hjertet til mennesker som tar imot budskapet med glede, men fordi ordet ikke får slått rot i et slikt hjerte, faller de fra når de blir utsatt for prøvelser og forfølgelse.
Såkorn som faller blant tornebusker, fortsetter Jesus, sikter til mennesker som har hørt ordet. De blir imidlertid oppslukt av rikdom og nytelser og av dagliglivets bekymringer. De blir fullstendig kvalt og bærer ikke fullmoden frukt.
Men det såkornet som blir sådd i den gode jord, sier Jesus, er slike som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt.
Disse disiplene, som fikk Jesus til å forklare det han hadde undervist dem i, blir virkelig rikt velsignet. Jesus vil at lignelsene hans skal bli forstått, slik at folk kan få tak i sannheten. Han sier: «Når en kommer inn med et lys, blir det da satt under et kar? Eller under sengen? Settes det ikke i staken?» Jesus tilføyer derfor: «Pass derfor på hvordan dere hører!»
Velsignet med mer undervisning
Etter at Jesus har forklart lignelsen om såmannen, vil disiplene gjerne lære mer. «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren!» sier de.
Disiplenes innstilling skiller seg virkelig ut fra den innstilling folkemengden på stranden har. Folket har ikke et inderlig ønske om å få vite hva lignelsene betyr; de er tilfreds med bare å høre fortellingene. Jesus viser forskjellen mellom dem og de vitebegjærlige disiplene som har kommet til ham i huset, og sier:
«Med det mål dere selv bruker, skal det måles opp for dere, og enda mer skal gis dere.» Disiplene lytter oppmerksomt og viser at de er oppriktig interessert i det Jesus sier, og de blir derfor velsignet med mer undervisning. Jesus svarer følgende på disiplenes spørsmål: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til, ugresset er de som hører den onde til. Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende [en avslutning på en tingenes ordning, NW], høstfolkene er englene.»
Etter at Jesus har identifisert hvert trekk ved denne lignelsen, beskriver han hva som skal skje. Ved avslutningen på tingenes ordning skal høstfolkene, englene, skille de ugresslignende falske kristne fra dem som virkelig «hører riket til». Deretter vil «de som hører den onde til», bli sanket sammen for å bli ødelagt, mens «de rettferdige [skal] skinne som solen i sin Fars rike».
De vitebegjærlige disiplene blir nå velsignet med å få høre tre lignelser til. Jesus begynner med å si: «Himmelriket kan lignes med en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.»
Han fortsetter: «Himmelriket kan også lignes med en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han kom over en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.»
Jesus er selv lik mannen som oppdager en skjult skatt, og kjøpmannen som finner en verdifull perle. Det var som om han solgte alt han eide, da han forlot en ærefull stilling i himmelen for å bli et menneske. Som menneske her på jorden blir han utskjelt og utsatt for hatefull forfølgelse og viser seg verdig til å bli konge i Guds rike.
Jesu etterfølgere blir også stilt overfor den utfordring å selge alt det de eier, for å oppnå en stor belønning, enten å bli en av Jesu medregenter eller å bli en jordisk undersått av hans rike. Betrakter vi det å få del i Guds rike som noe mer verdifullt enn alt annet i livet, som en uvurderlig skatt eller en verdifull perle?
Jesus sammenligner til slutt «himmelriket» med en fiskenot som fanger fisk av alle slag. Under sorteringen blir de ubrukelige fiskene kastet, men de gode fiskene blir tatt vare på. Slik, sier Jesus, skal det gå ved avslutningen på tingenes ordning; da skal englene skille de onde fra de rettferdige og overgi de onde til tilintetgjørelse.
Jesus begynner selv denne fiskingen ved å kalle sine første disipler til å være «menneskefiskere». Under englers ledelse fortsetter dette arbeidet opp gjennom århundrene. Til slutt blir ’fiskenoten’, som symboliserer alle de organisasjoner på jorden som hevder at de er kristne, dratt inn.
De ubrukelige fiskene blir kastet, tilintetgjort, men vi kan bli regnet med blant de «gode fiskene», som blir bevart, noe vi kan være takknemlige for. Når vi viser at vi har det samme inderlige ønske om å øke vår kunnskap og forståelse som Jesu disipler hadde, vil vi ikke bare få mer undervisning, men også bli velsignet med evig liv. Matteus 13: 1—52; Markus 4: 1—34; Lukas 8: 4—18; Salme 78: 2; Jesaja 6: 9, 10.
▪ Når og hvor underviser Jesus folkemengden ved hjelp av lignelser?
▪ Hvilke fem lignelser forteller Jesus folkemengden?
▪ Hvorfor sier Jesus at sennepsfrøet er det minste av alle frø?
▪ Hvorfor taler Jesus i lignelser?
▪ Hvordan viser Jesu disipler at de er annerledes enn folkemengden?
▪ Hvordan forklarer Jesus lignelsen om såmannen?
▪ På hvilken måte skiller disiplene seg ut fra folkemengden på stranden?
▪ Hvem eller hva representerer såmannen, åkeren, det gode kornet, fienden, høsten og høstfolkene?
▪ Hvilke ytterligere tre lignelser forteller Jesus, og hva kan vi lære av dem?