Jesu liv og tjeneste

Velsignet med flere opplysninger

DISIPLENE har akkurat fått forklaring på lignelsen om såmannen. Men nå ønsker de å lære mer. De sier: «Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren!»

Hvor annerledes er ikke disiplenes innstilling enn den innstilling folkemengden på stranden har! Disse menneskene hadde ikke et inderlig ønske om å lære hva lignelsene betydde; de var tilfreds med bare å høre fortellingene. Jesus sammenligner dem med de vitebegjærlige disiplene og sier:

«Med det mål dere selv bruker, skal det måles opp for dere, og enda mer skal gis dere.» Disiplene lytter oppmerksomt og viser oppriktig interesse, og de blir velsignet med flere opplysninger. Jesus svarer derfor følgende på disiplenes spørsmål: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til, ugresset er de som hører den onde til. Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende [en avslutning på en tingenes ordning, NW], høstfolkene er englene.»

Etter at Jesus har identifisert hvert trekk ved sin lignelse, beskriver han hva som skal skje. Ved avslutningen på tingenes ordning skal «høstfolkene», eller englene, skille de ugresslignende falske kristne fra dem som virkelig «hører riket til». «De som hører den onde til», vil bli sanket sammen for å bli ødelagt, mens «de rettferdige [skal] skinne som solen i sin Fars rike».

De vitebegjærlige disiplene får nå høre tre lignelser til. Jesus begynner med å si: «Himmelriket kan lignes med en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.»

Han fortsetter: «Himmelriket kan også lignes med en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han kom over en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.»

Jesus er selv lik den mannen som oppdager en skjult skatt, og kjøpmannen som finner en verdifull perle. Han solgte billedlig talt alt det han eide, da han forlot en ærefull stilling i himmelen for å bli et ubetydelig menneske. Som menneske her på jorden blir han utskjelt og utsettes for hatefull forfølgelse og viser derved at han er verdig til å bli konge i Guds rike.

Jesu etterfølgere blir også stilt overfor utfordringen om å selge alt det de eier, for å oppnå den store belønningen, enten å bli en av Jesu medregenter eller en jordisk undersått av hans rike. Betrakter vi det å få del i Guds rike som noe mer verdifullt enn alt annet i livet, som en uvurderlig skatt eller en verdifull perle?

Jesus sammenligner til slutt «himmelriket» med en fiskenot som fanger fisker av alle slag. Under sorteringen blir de ubrukelige fiskene kastet ut, men de gode fiskene blir tatt vare på. Slik skal det gå ved avslutningen på tingenes ordning, sier Jesus. Da skal englene skille de onde fra de rettferdige og overgi de onde til tilintetgjørelse.

Jesus begynner selv denne fiskingen ved å kalle sine første disipler til å være «menneskefiskere». Under englers ledelse fortsetter dette arbeidet opp gjennom århundrene. Til slutt blir «fiskenoten», som symboliserer alle de organisasjoner på jorden som hevder at de er kristne, dratt inn.

Siden de ubrukelige fiskene blir ødelagt, kan vi være takknemlig for å bli regnet med blant de «gode fiskene», som blir bevart. Når vi viser at vi har det samme inderlige ønske om å øke vår kunnskap og forståelse som Jesu disipler hadde, vil vi bli velsignet, ikke bare med flere opplysninger, men også med evig liv. Matteus 13: 36—52; 4: 19; Markus 4: 24, 25.

◆ På hvilken måte er disiplene annerledes enn folkemengden på stranden?

◆ Hvem eller hva representerer såmannen, åkeren, det gode kornet, fienden, høsten og høstfolkene?

◆ Hvilke ytterligere tre lignelser forteller Jesus, og hva kan vi lære av dem?