Jesu liv og tjeneste

Brødene og surdeigen

STORE folkemengder er kommet til Jesus i Dekapolis. Mange har reist langt for å komme til dette området, som for en stor del er bebodd av ikke-jøder, for å lytte til ham og bli helbredet for sine skrøpeligheter. De har tatt med seg store kurver, som de vanligvis bruker til å oppbevare proviant i når de reiser gjennom ikke-jødiske områder.

Jesus kaller imidlertid til slutt disiplene til seg og sier: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli helt utmattet på veien — noen av dem kommer jo langveisfra.»

«Hvordan kan noen skaffe mat her i ødemarken til å mette alle disse?» spør disiplene.

Jesus spør: «Hvor mange brød har dere?»

«Sju,» svarer de, «og noen småfisk.»

Jesus ber folk sette seg ned på bakken, tar brødene og fiskene, ber en takkebønn, bryter dem i stykker og gir dem til disiplene. Disiplene gir dem til folket, og alle spiser og blir mette. Da de etterpå samler sammen det som er til overs, fyller de sju kurver, enda 4000 menn, foruten kvinner og barn, har spist!

Jesus sender mengden bort, setter seg i en båt sammen med disiplene og drar over til den vestre bredden av Galilea-sjøen. Her forsøker fariseerne, denne gangen sammen med noen saddukeere, å sette Jesus på prøve ved å be ham om å vise dem et tegn fra himmelen.

Jesus er klar over at de forsøker å sette ham på prøve, og svarer: «Om kvelden sier dere: Det blir godvær, for himmelen er rød, og om morgenen: I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Det dere ser på himmelen, vet dere å tyde, men tidenes tegn kan dere ikke tyde.»

Jesus kaller dem onde og utro og sier at de ikke skal få noe annet tegn enn Jona-tegnet, noe han tidligere har sagt til fariseerne. Dermed går Jesus og disiplene fra dem og setter seg i en båt for å dra til Betsaida, som ligger ved den nordøstlige bredden av Galilea-sjøen. Underveis oppdager disiplene at de har glemt å ta med seg brød, derfor har de bare ett.

Jesus har møtet med fariseerne og de saddukeiske tilhengerne av Herodes i tankene da han kommer med denne advarselen: «Pass dere og ta dere i vare for fariseernes surdeig og surdeigen fra Herodes!» Ettersom disiplene tror at Jesus sikter til det at de har glemt å ta med seg brød, og surdeig tydeligvis får dem til å tenke på brød, begynner de å snakke sammen om dette. Jesus merker seg deres misforståelse og sier: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød?»

Jesus hadde nylig på mirakuløst vis sørget for brød til tusenvis av mennesker, den siste gangen for kanskje bare en dag eller to siden. Disiplene burde vite at Jesus ikke er bekymret på grunn av mangel på bokstavelig brød. «Husker dere ikke hvor mange kurver fulle med brødstykker dere fikk da jeg brøt de fem brødene og gav til de fem tusen?» spør han.

«Tolv,» svarer de.

«Og da jeg brøt de sju brødene for de fire tusen, hvor mange kurver fylte dere da med brødstykker?»

«Sju,» svarer de.

«Og enda forstår dere ikke?» sier han. «Hvordan kan dere tro at det var brød jeg mente? Ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne.»

Disiplene skjønner til slutt poenget. Surdeig, som får deig til å gjære og brød til å heve seg, var et ord som ofte ble brukt til å betegne moralsk forderv. Nå forstår disiplene at det Jesus sier, er symbolsk, og at han advarer dem mot «fariseernes og saddukeernes lære», en lære som har en fordervende virkning. Markus 8: 1—21; Matteus 15: 32 til 16: 12.

◆ Hvorfor har folk med seg store kurver?

◆ Hvilke reiser med båt foretar Jesus etter at han har dratt fra Dekapolis?

◆ På hvilken måte misforstod disiplene det Jesus sa angående surdeig?

◆ Hva mente Jesus med «surdeigen til fariseerne og saddukeerne»?