’Burde jeg la meg døpe?’

AV ALLE de avgjørelser vi er nødt til å treffe i livet, er kanskje ingen viktigere enn denne: ’Burde jeg la meg døpe?’ Hvorfor er dette så viktig? Fordi vår avgjørelse med hensyn til dette spørsmålet ikke bare har direkte innvirkning på vår kurs i livet, men også på vårt evige ve og vel.

Står du overfor denne avgjørelsen? Kanskje du har studert Bibelen en tid sammen med Jehovas vitner. Eller det kan være at foreldrene dine har undervist deg i Skriftene helt fra du var liten. Nå er du kommet til det punkt da du må bestemme deg for hva du skal gjøre. For å treffe en riktig avgjørelse må du forstå hva dåpen innebærer, og hvem som bør la seg døpe.

Hva dåpen innebærer

Dåpen er en seremoni som høytidelig bekjentgjør et forhold, omtrent slik som en vielse gjør. Et brudepar har allerede før vielsen utviklet et nært forhold. Vielsesseremonien offentliggjør bare det som de to er blitt enige om seg imellom, nemlig at de nå trer inn i ekteskapet. Den gir også paret mulighet til å få visse privilegier, og den medfører ansvar som de må leve opp til i samlivet deres.

Det forholder seg på lignende måte med dåpen. Når vi studerer Bibelen, lærer vi om den kjærlighet Jehova har vist oss. Han har ikke bare gitt oss livet og alt vi trenger for å opprettholde det, men har også gitt oss sin enbårne Sønn. Dette har han gjort for å åpne muligheten for at syndige mennesker kan komme inn i et vennskapsforhold til ham og oppnå evig liv på en paradisisk jord. Blir vi ikke tilskyndt til handling når vi tenker på alt dette?

Hva kan vi da gjøre? Guds Sønn, Jesus Kristus, sier til oss: «Hvis noen vil følge meg, må han fornekte seg selv og ta opp sin torturpæl og stadig følge meg.» (Matteus 16: 24) Ja, vi kan bli disipler av Jesus Kristus ved å følge hans eksempel når det gjelder å tjene hans Fars, Jehovas, interesser. For å gjøre det må vi imidlertid «fornekte» oss selv, det vil si at vi frivillig bestemmer oss for å sette Guds vilje foran vår egen. Dette innebærer at vi overgir eller innvier vårt liv til det å gjøre hans vilje. For å gjøre kjent denne frivillige og personlige avgjørelsen blir det holdt en offentlig seremoni. Vanndåpen er denne seremonien som offentlig symboliserer vår innvielse til Gud.

Hvem bør la seg døpe?

Jesus Kristus befalte sine etterfølgere: «Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 19, 20) Det er tydeligvis nødvendig at de som blir døpt, til en viss grad er modne både i sinn og hjerte. Gjennom personlig studium av Guds Ord har de forstått behovet for å ’vise anger og vende om’ fra sin tidligere kurs i livet. (Apostlenes gjerninger 3: 19) De har også forstått at det er nødvendig å ta opp det forkynnelsesarbeidet som Jesus Kristus utførte, for å bli hans disipler. Alt dette har funnet sted før de tar det skritt som dåpen er.

Har du nådd dette stadiet i din åndelige utvikling? Har du et sterkt ønske om å tjene Gud? Hvis du har det, bør du under bønn tenke over Bibelens beretning om den etiopiske evnukken, som er nedskrevet i Apostlenes gjerninger, kapittel 8. Da profetiene om Jesus, Messias, ble forklart for denne mannen, ransaket han sitt sinn og hjerte og spurte så: «Hva hindrer meg i å bli døpt?» Det var tydeligvis ingenting som hindret ham; dermed ble han døpt. — Apostlenes gjerninger 8: 26—38.

Mange i dag stiller det samme spørsmålet: «Hva hindrer meg i å bli døpt?» Som følge av det ble 300 945 døpt i 1991, noe som virkelig var til stor glede for alle Jehovas tjenere. De eldste i menighetene hjelper villig andre som har en rett hjertetilstand, til å gjøre framskritt og oppfylle kravene for å kunne bli døpt.

Men det kan være at de eldste i menigheten foreslår at du venter. Eller hvis du er ung, sier kanskje foreldrene dine at du skal vente. Hva da? Ikke mist motet. Husk at det er svært alvorlig å gå inn i et personlig forhold til Den høyeste. Høye normer må følges og forsvares. Lytt derfor til de forslagene du får, og gå helhjertet inn for å følge dem. Hvis du ikke fullt ut forstår den begrunnelsen som blir gitt, skal du ikke være redd for å stille spørsmål helt til du virkelig forstår hva du må gjøre.

På den annen side nøler kanskje noen med å ta det store skrittet, som de kaller det. Er du en av dem? Det kan selvfølgelig være gode grunner til at du må utsette innvielse og dåp. Men hvis du oppfyller kravene, men likevel har betenkeligheter, bør du spørre deg selv: «Hva hindrer meg i å bli døpt?» Analyser din situasjon under bønn og se om du virkelig har gyldig grunn til å vente med å ta imot Jehovas innbydelse til å komme inn i et personlig forhold til ham.

’Jeg er ennå ung’

Hvis du er ung, tenker du kanskje: ’Jeg er ennå ung.’ Det er sant at de unge kan stole på at Jehova betrakter dem som «hellige», så lenge de er lydige mot sine kristne foreldre og villig retter seg etter dem og følger Bibelen etter beste evne. Bibelen sier faktisk at når Gud godkjenner rettferdige foreldre, godkjenner han også barn som ennå er avhengige av deres omsorg. (1. Korinter 7: 14) Bibelen setter imidlertid ikke noen aldersgrense for når denne omsorgsperioden ender. Derfor er det viktig for unge kristne å tenke alvorlig over spørsmålet: ’Burde jeg la meg døpe?’

Bibelen oppfordrer de unge til å ’tenke på sin skaper i ungdommens år’. (Forkynneren 12: 1) Den unge Samuel er et eksempel på dette. Han «gjorde tjeneste for [Jehova] . . . alt som gutt». Vi har også Timoteus’ eksempel. Fra den spede barndom av la han seg på hjertet den sannhet som hans mor og hans mormor lærte ham. — 1. Samuelsbok 2: 18; 2. Timoteus 1: 5; 3: 14, 15.

Også i dag har mange unge innviet sitt liv for å tjene Jehova. Akifusa, som er 15 år gammel, sa at en post på tjenestemøtet hjalp ham til å bestemme seg for å la seg døpe. Ayumi ble døpt da hun var ti år. Hun ønsket å tjene Jehova fordi hun var blitt glad i ham. Nå er hun 13 år og har nettopp hatt den glede å se at en som hun har studert Bibelen med, og som også er blitt glad i Jehova, ble døpt 12 år gammel. Ayumis yngre bror, Hikaru, ble også døpt da han var ti år. «Noen sa at jeg var for ung,» forteller han, «men Jehova visste hvordan jeg følte det. Jeg var fast bestemt på å bli døpt så snart jeg hadde besluttet å innvie meg til å tjene ham med alt jeg hadde.»

Foreldrenes eksempel er også viktig, slik det framgår av det en ung søster opplevde. Hennes far nektet moren å studere Bibelen med henne og broren og søsteren. Han slo dem og brente bøkene deres. Men på grunn av morens utholdenhet og tro forstod barna hvor viktig det er å tjene Jehova Gud. Denne unge piken ble døpt som 13-åring, og lillebroren og lillesøsteren har fulgt hennes eksempel.

’Jeg er for gammel’

Salmisten sa: «Gamle folk og gutter . . . skal lovsynge [Jehovas] navn.» (Salme 148: 12, 13) Ja, også de eldre må erkjenne nødvendigheten av å ta et standpunkt på Jehovas side. Noen eldre har imidlertid en tilbøyelighet til å ville unngå å foreta forandringer. De føler at «en kan ikke lære en gammel hund nye kunster». Men tenk på at Abraham var 75 år da Jehova sa til ham: «Dra ut fra ditt land og fra dine slektninger og kom til det land jeg skal vise deg.» (Apostlenes gjerninger 7: 3; 1. Mosebok 12: 1, 4) Moses var 80 år da Jehova gav ham følgende oppdrag: «Du skal føre mitt folk . . . ut av Egypt.» (2. Mosebok 3: 10) Disse mennene var i likhet med andre rotfestet i sin livsstil da Jehova bad dem vise at de elsket ham og var tro mot ham. De nølte likevel ikke med å reagere positivt på Jehovas oppfordring.

Hva med vår tid? Shizumu hadde vært buddhist i 78 år da han begynte å studere Bibelen. Familien hans var imot dette og lot ham ikke engang studere i sitt eget hjem. Etter bare ett år så han nødvendigheten av å innvie seg til Jehova, og han ble døpt. Hvorfor foretok han denne forandringen? Han sa: «I mange år var jeg blitt lurt av falsk religion, og jeg ønsket å fortsette å ta imot sannheten fra Jehova i all evighet.»

’Det frelser nå dere’

Tiden er i ferd med å løpe ut. Livet — også ditt — står på spill. Det haster med å tenke alvorlig over det å innvie seg til Jehova og symbolisere det ved vanndåpen. Apostelen Peter understreket dette da han sa: «Det . . . frelser nå også dere, nemlig dåpen.» Han forklarte videre at dåpen er «ikke avleggelsen av kjødets urenhet» (det har man allerede gjort for å kvalifisere seg til dåpen), «men anmodningen til Gud om en god samvittighet». — 1. Peter 3: 21.

Fordi døpte disipler har rettet seg etter Jehovas krav, får de en god samvittighet. Ved å fortsette å gjøre sitt beste i tjenesten for Jehova har de fred i sinnet og erfarer tilfredshet. (Jakob 1: 25) Framfor alt kan de tillitsfullt se fram til uendelige velsignelser fra Jehova i den nye ordning, som skal komme. Kan dette også bli deg til del ved at du reagerer positivt på spørsmålet: ’Burde jeg la meg døpe?’

[Bilde på side 21]

Som gutt gjorde Samuel tjeneste for Jehova

[Bilde på side 22]

Moses var 80 år da Jehova gav ham et oppdrag

[Bilder på side 23]

Både unge og gamle som lar seg døpe i dag, kan se fram til uendelige velsignelser i Guds nye ordning