’Fortsett å tilgi hverandre villig’

«Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig.» — KOLOSSERNE 3: 13.

 1. a) Hvorfor syntes kanskje Peter at han var veldig storsinnet da han foreslo at han skulle tilgi «inntil sju ganger»? b) Hva mente Jesus da han sa at vi skulle tilgi «inntil syttisju ganger»?

«HERRE, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg tilgi ham? Inntil sju ganger?» (Matteus 18: 21) Peter syntes kanskje at han var veldig storsinnet da han kom med dette forslaget. Rabbinsk tradisjon på den tiden sa at man ikke skulle tilgi samme forseelse mer enn tre ganger.a Tenk deg da hvor overrasket Peter må ha blitt da Jesus svarte: «Jeg sier deg: ikke inntil sju ganger, men inntil syttisju ganger.» (Matteus 18: 22) Det var det samme som å si at han måtte tilgi «i det uendelige». Jesus mente at det egentlig ikke er noen grense for hvor mange ganger en kristen bør tilgi andre.

2, 3. a) Nevn noen situasjoner da det kan være vanskelig å tilgi andre. b) Hvorfor kan vi ha tillit til at det er til vårt eget beste å tilgi andre?

² Men det er ikke alltid så lett å følge det rådet. Har vi ikke alle følt oss urettferdig behandlet? Kanskje en du stolte på, misbrukte din tillit. (Ordspråkene 11: 13) Tankeløse bemerkninger fra en nær venn kan ha vært som «sverdstikk». (Ordspråkene 12: 18) Hvis en du var glad i eller stolte på, har behandlet deg dårlig, kan det ha skapt dype sår. Når slike ting skjer, er det en naturlig reaksjon å bli sint. Vi har kanskje mest lyst til å slutte å snakke med vedkommende og unngå ham når det lar seg gjøre. Vi synes at å tilgi ham ville være ensbetydende med å la ham få fortsette å såre oss uhindret. Men hvis vi går omkring og bærer nag, ender det med at vi sårer oss selv.

³ Jesus lærer oss derfor å tilgi — «inntil syttisju ganger». Det han lærte, vil aldri være til skade for oss. Alt det han lærte, kom fra Jehova, ’den som lærer oss å gjøre det som er til gagn for oss’. (Jesaja 48: 17; Johannes 7: 16, 17) Det er til vårt eget beste å tilgi andre. Før vi drøfter hvorfor vi bør tilgi, og hvordan vi kan gjøre det, kan det være nyttig å klargjøre hva det egentlig vil si å tilgi, og hva det ikke vil si. Vår oppfatning av hva det vil si å tilgi, kan ha en viss betydning for vår evne til å tilgi når andre krenker oss.

 4. Hva er det å tilgi ikke ensbetydende med, og hvordan blir det å tilgi definert?

⁴ Det at vi tilgir andre når de har krenket oss, betyr ikke at vi ser gjennom fingrene med det de har gjort, eller at vi bagatelliserer det; det betyr heller ikke at vi lar andre utnytte oss. Jehova bagatelliserer jo ikke våre synder når han tilgir oss, og han vil aldri la syndige mennesker tråkke på hans barmhjertighet. (Hebreerne 10: 29) Det å tilgi blir definert som «det å slutte å være sint på en overtreder på grunn av det han har gjort, og å oppgi ethvert krav om straff eller gjengjeldelse». (Insight on the Scriptures, bind 1, side 861)b Bibelen gir oss gode grunner til å tilgi andre.

Hvorfor bør vi tilgi andre?

 5. Hvilken viktig grunn til å tilgi andre finner vi i Efeserne 5: 1?

⁵ En viktig grunn til at vi bør tilgi andre, finner vi i Efeserne 5: 1: «Bli derfor etterlignere av Gud, som elskede barn.» I hvilken henseende bør vi bli «etterlignere av Gud»? Ordet «derfor» knytter disse ordene sammen med verset foran, som lyder: «Bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så dere villig tilgir hverandre, slik som også Gud ved Kristus villig har tilgitt dere.» (Efeserne 4: 32) Ja, når det gjelder å tilgi, bør vi etterligne Gud. Akkurat som en liten gutt som prøver å være slik som faren sin, bør vi som Jehovas elskede barn ønske å være lik ham, vår himmelske Far, som villig tilgir. Det gleder Jehovas hjerte når han ser ned fra himmelen og ser at hans jordiske barn prøver å være lik ham ved å tilgi hverandre. — Lukas 6: 35, 36; jevnfør Matteus 5: 44—48.

 6. På hvilken måte er det en stor forskjell mellom det at Jehova tilgir, og det at vi tilgir?

⁶ Det er klart at vi aldri kan tilgi i fullkommen forstand, slik Jehova gjør. Men nettopp det er en enda vektigere grunn til at vi bør tilgi hverandre. Tenk over dette: Det er enormt stor forskjell mellom det at Jehova tilgir, og det at vi tilgir. (Jesaja 55: 7—9) Når vi tilgir dem som har syndet mot oss, er det ofte med visshet om at det før eller senere kan bli aktuelt at de gjør gjengjeld ved å tilgi oss. Blant oss mennesker er det alltid syndere som tilgir andre syndere. Men når det gjelder Jehova, går tilgivelsen bare én vei. Han tilgir oss, men det kommer aldri til å bli aktuelt at vi skal tilgi ham. Når Jehova, som ikke synder, kan tilgi oss på en så kjærlig og fullstendig måte, bør ikke da vi syndige mennesker prøve å tilgi hverandre? — Matteus 6: 12.

 7. Hvilken virkning kan det ha på vårt forhold til Jehova hvis vi ikke vil tilgi andre når det er grunnlag for å vise barmhjertighet?

⁷ Saken har en enda alvorligere side: Hvis vi ikke vil tilgi andre når det er grunnlag for å vise barmhjertighet, kan det ha en uheldig virkning på vårt forhold til Gud. Jehova ber oss ikke bare om å tilgi hverandre; han venter at vi skal gjøre det. Bibelen viser at en del av vår motivasjon for å tilgi må være at vi vil at Jehova skal tilgi oss, eller at han har tilgitt oss. (Matteus 6: 14; Markus 11: 25; Efeserne 4: 32; 1. Johannes 4: 11) Hvis vi ikke vil tilgi andre når vi har gode grunner for å gjøre det, kan vi da virkelig vente at Jehova skal tilgi oss? — Matteus 18: 21—35.

 8. Hvorfor er det til vårt eget beste å tilgi?

⁸ Jehova lærer sitt folk «den gode veien som de bør vandre på». (1. Kongebok 8: 36) Når han sier at vi skal tilgi hverandre, kan vi være sikker på at han har det som er til vårt beste, i tankene. Bibelen sier med god grunn at vi må «gi plass for vreden». (Romerne 12: 19) Bitterhet og nag er en tung byrde å bære. Hvis vi bærer nag, vil det oppta tankene våre, berøve oss freden og kvele gleden. Langvarig vrede har i likhet med skinnsyke en skadelig virkning på vår fysiske helse. (Ordspråkene 14: 30) Og overtrederen går kanskje omkring og er fullstendig uvitende om alt det vi gjennomgår! Vår kjærlige Skaper vet at vi trenger å vise at vi tilgir andre, ikke bare av hensyn til dem, men også av hensyn til oss selv. Når Bibelen sier at vi må tilgi, viser den oss virkelig ’den gode veien vi bør vandre på’.

«Fortsett å bære over med hverandre»

9, 10. a) Hva slags situasjoner krever ikke nødvendigvis høytidelig tilgivelse? b) Hva ligger i uttrykket «fortsett å bære over med hverandre»?

⁹ Fysiske sår kan være alt fra skrubbsår til dype sår, og ikke alle trenger den samme grad av oppmerksomhet. Slik er det også med sårede følelser — noen sår går dypere enn andre. Trenger vi egentlig å gjøre et stort nummer av hver eneste lille «skramme» vi får i vår omgang med andre? Mindre irritasjonsmomenter, fornærmelser og ubehageligheter hører med til livet og krever ikke nødvendigvis høytidelig tilgivelse. Hvis vi er kjent for at vi unngår andre på grunn av enhver liten skuffelse og så insisterer på at de skal be om unnskyldning før vi vil opptre som siviliserte mennesker overfor dem, kan det være at vi tvinger dem til å trå varsomt når de er sammen med oss — eller kanskje velger å holde seg på trygg avstand!

¹⁰ Det er mye bedre å være kjent som rimelige mennesker. (Filipperne 4: 5) Når vi som ufullkomne skapninger tjener sammen skulder ved skulder, er det bare rimelig å vente at våre brødre en gang iblant kan komme til å irritere oss, og at vi kan irritere dem. I Kolosserne 3: 13 får vi dette rådet: «Fortsett å bære over med hverandre.» Det innebærer at vi må være tålmodige med andre og tolerere det vi misliker ved dem, eller trekk som vi synes er irriterende. En slik tålmodighet og selvbeherskelse kan hjelpe oss til å tåle de rifter og skrammer vi pådrar oss i vår omgang med andre — uten å forstyrre freden i menigheten. — 1. Korinter 16: 14.

Når sårene er dypere

11. Hva kan hjelpe oss til å tilgi andre når de synder mot oss?

¹¹ Men sett at noen synder mot oss og tilføyer oss et dypere sår. Hvis synden ikke er altfor alvorlig, er det kanskje ikke så vanskelig for oss å følge Bibelens råd om å ’tilgi hverandre villig’. (Efeserne 4: 32) En slik villighet til å tilgi er i overensstemmelse med Peters inspirerte ord: «Ha framfor alt inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten dekker over en mengde synder.» (1. Peter 4: 8) Når vi husker at vi også er syndere, setter det oss i stand til å bære over med andre når de synder. Når vi på denne måten tilgir, skyver vi bitterheten fra oss i stedet for å gi næring til den. Resultatet blir at forholdet til den som har såret oss, ikke tar varig skade, og at vi bidrar til å bevare den dyrebare freden i menigheten. (Romerne 14: 19) Med tiden vil trolig minnet om det vår bror gjorde, bli utvisket.

12. a) Hva kan bli nødvendig når noen har såret oss dypt? b) Hvordan viser det som står i Efeserne 4: 26, at vi bør være snare til å få saken ut av verden?

¹² Men sett at noen synder alvorlig mot oss og sårer oss dypt. En fortrolig venn har kanskje fortalt andre om noe helt personlig som du har betrodd ham. Du føler deg dypt såret, brakt i forlegenhet og forrådt. Du har forsøkt å glemme det, men du klarer ikke å få det ut av hodet. I et slikt tilfelle kan det være nødvendig å ta et visst initiativ for å få løst problemet, kanskje ved å snakke med den som har såret deg. Det er klokt å gjøre det før du blir bitter. Paulus kommer med denne formaningen: «Vær vrede, og synd likevel ikke [det vil si ved å bære nag eller gi avløp for sinne]; la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand.» (Efeserne 4: 26) Når vi tenker på at for jødene markerte solnedgang slutten på én dag og begynnelsen på en ny, forstår vi bedre hva Paulus mener. Rådet er: Vi må ordne opp i saken med én gang! — Matteus 5: 23, 24.

13. Hva bør formålet være når vi henvender oss til noen som har såret oss, og hvilke forslag kan hjelpe oss?

¹³ Hvordan bør du henvende deg til overtrederen? ’Søk fred og jag etter den,’ står det i 1. Peter 3: 11. Formålet er ikke å gi uttrykk for sinne, men å få i stand fred med din bror. Det er derfor best å unngå harde ord og sinte gester; de kan få den andre til å reagere på samme måte. (Ordspråkene 15: 18; 29: 11) Unngå også slike overdrivelser som: «Du skal alltid . . . !», eller: «Du vil aldri . . . !» Slike overdrivelser bringer ham i forsvarsposisjon. Sørg heller for at ditt toneleie og ditt ansiktsuttrykk viser at du ønsker å få ordnet opp i noe som har såret deg dypt. Vær konkret når du skal forklare hvordan du føler det. La den andre få anledning til å forklare seg. Hør på det han har å si. (Jakob 1: 19) Hva vil du oppnå med det? Ordspråkene 19: 11 forklarer: «Et menneskes innsikt bremser hans vrede, og det er en pryd for ham at han overser overtredelse.» Når du forstår den andres følelser og hvorfor han handlet som han gjorde, kan det drive bort negative følelser og tanker hos deg. Når vi angriper situasjonen med det mål for øye å stifte fred og bevarer den holdningen, vil høyst sannsynlig enhver misforståelse kunne bli oppklart; de rette unnskyldninger kan bli framsagt, og det kan bli gitt tilgivelse.

14. I hvilken forstand bør vi glemme når vi tilgir andre?

¹⁴ Betyr det at vi tilgir andre, at vi faktisk må glemme det som har skjedd? Husk Jehovas eksempel hva dette angår, noe vi drøftet i den forrige artikkelen. Når Bibelen sier at Jehova glemmer våre synder, betyr ikke det at han ikke er i stand til å huske dem. (Jesaja 43: 25) Nei, han glemmer i den forstand at når han først har tilgitt, bruker han ikke disse syndene mot oss en eller annen gang i framtiden. (Esekiel 33: 14—16) Det at vi tilgir våre medmennesker, betyr heller ikke nødvendigvis at vi ikke er i stand til å huske det de gjorde. Men vi kan glemme i den forstand at vi ikke bruker det mot overtrederen eller bringer det på bane igjen en gang i framtiden. Når det er blitt ordnet opp i saken, vil det ikke være riktig å gå omkring og snakke om den; det vil heller ikke være kjærlig å unngå overtrederen fullstendig og behandle ham som om han skulle være utstøtt. (Ordspråkene 17: 9) Det er klart at det kan ta en tid før forholdet blir helt bra; det er ikke sikkert at det blir like nært som før. Men vi elsker ham fremdeles som vår kristne bror og gjør vårt beste for å bevare et fredelig forhold til ham. — Jevnfør Lukas 17: 3.

Når det ser ut til å være umulig å tilgi

15, 16. a) Ventes det at en kristen skal tilgi en overtreder som ikke angrer? b) Hvordan kan vi anvende det rådet som blir gitt i Salme 37: 8?

¹⁵ Men sett at noen synder mot oss på en måte som tilføyer oss de dypeste sår, men ikke erkjenner sin synd, ikke angrer og ikke ber om unnskyldning. (Ordspråkene 28: 13) Bibelen viser klart at Jehova ikke tilgir forherdede syndere som ikke angrer. (Hebreerne 6: 4—6; 10: 26, 27) Hva med oss? Et bibelsk oppslagsverk sier: «Det ventes ikke at de kristne skal tilgi dem som praktiserer det som er ondt, dem som synder med vilje uten å angre. Slike mennesker blir Guds fiender.» (Insight on the Scriptures, bind 1, side 862) Ingen kristen som har vært utsatt for ekstremt urettferdig, avskyelig eller grufull behandling, må føle seg tvunget til å tilgi en overtreder som ikke angrer. — Salme 139: 21, 22.

¹⁶ Det er forståelig at slike som har vært utsatt for grusom mishandling, kan føle seg såret og være sinte. Men husk at langvarig vrede og bitterhet kan være svært skadelig for oss. Hvis vi går og venter på en innrømmelse eller en unnskyldning som aldri kommer, kan det føre til at vi bare blir mer og mer oppbrakt. Hvis tanken på den urettferdighet vi har vært utsatt for, blir som en besettelse hos oss, vil vreden koke i oss, og det vil ha en skadelig virkning på vår åndelige, vår følelsesmessige og vår fysiske helse. Vi lar i virkeligheten den som har såret oss, fortsette å såre oss. Bibelen gir oss derfor dette kloke rådet: «Avstå fra vrede og la voldsom harme fare.» (Salme 37: 8) Noen kristne har derfor etter en tid klart å bestemme seg for å tilgi i den forstand at de slutter å bære nag — de unnskylder ikke det som har hendt, men de nekter å la vreden ta overhånd. Etter at de har lagt hele saken i rettferdighetens Guds hender, har de følt en stor lettelse og har kunnet leve videre uten bitterhet. — Salme 37: 28.

17. Hvilken trøstende forsikring fra Jehova finner vi i Åpenbaringen 21: 4?

¹⁷ Når noen har såret oss svært dypt, klarer vi kanskje ikke å få det helt ut av tankene, i hvert fall ikke i denne tingenes ordning. Men Jehova har lovt å innføre en ny verden, hvor «han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet». (Åpenbaringen 21: 4) Det vi eventuelt vil huske da, kommer ikke til å forårsake den intense smerte som kanskje nå tynger vårt hjerte. — Jesaja 65: 17, 18.

18. a) Hvorfor er det nødvendig at vi er villige til å tilgi våre brødre og søstre? b) I hvilken forstand kan vi tilgi og glemme når andre synder mot oss? c) Hvordan er det til gagn for oss?

¹⁸ Før den tiden kommer, må vi leve og arbeide sammen som brødre og søstre som er ufullkomne, syndige mennesker. Vi gjør alle feil. Av og til skuffer vi hverandre, og det hender også at vi sårer hverandre. Jesus visste at vi ville trenge å tilgi andre, «ikke inntil sju ganger, men inntil syttisju ganger». (Matteus 18: 22) Vi kan riktignok ikke tilgi like fullstendig som Jehova gjør. Men i de fleste tilfeller hvor våre brødre synder mot oss, kan vi tilgi i den forstand at vi kan overvinne bitterheten, og glemme i den forstand at vi ikke bruker det de har gjort, mot dem i det uendelige. Når vi dermed tilgir og glemmer, bidrar vi til å bevare freden, ikke bare i menigheten, men også i vårt eget sinn og hjerte. Framfor alt kan vi glede oss over den fred som bare vår kjærlige Gud, Jehova, kan gi. — Filipperne 4: 7.

[Fotnoter]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvorfor må vi være villige til å tilgi andre?

◻ I hva slags situasjoner kan det være nødvendig at vi ’fortsetter å bære over med hverandre’?

◻ Hva kan vi gjøre for å ordne opp i en sak på en fredelig måte når andres synder har såret oss dypt?

◻ I hvilken forstand bør vi glemme når vi tilgir andre?

[Bilde på side 16]

Den som vi bærer nag til, er kanskje uvitende om hva vi føler

[Bilde på side 17]

Når du henvender deg til andre for å stifte fred, kan det være lett å oppklare misforståelser