Etterlign Kristus når du utøver myndighet
FOR noen år siden ble det gjort et eksperiment med hensyn til oppførsel som fikk et tankevekkende utfall. Deltakerne ble delt inn i to grupper. Den ene gruppen ble utpekt til å være fangevoktere og skulle føre tilsyn med den andre gruppen, som skulle være fanger. Hva hendte?
«Etter få dager var de fleste av [fangevokterne] blitt hensynsløse og tyranniske og ila ofte straff, mens fangene var blitt underdanige og skremt til å underkaste seg,» ble det rapportert. Forskerne trakk denne konklusjonen: Nesten hvem som helst kan gå i den fellen å misbruke sin myndighet.
Rett bruk og misbruk av myndighet
Når man bruker sin myndighet på rett måte, kan det naturligvis ha god innvirkning på andre. Man kan gi kyndig veiledning, og det kan være til gagn for den som blir veiledet, både fysisk, følelsesmessig og åndelig sett. (Ordspråkene 1: 5; Jesaja 48: 17, 18) Men som det ovennevnte eksperimentet viste, er det alltid fare for at man kan komme til å overskride grensen for hva som er en rimelig måte å utøve myndighet på. Bibelen peker på denne faren og sier: «Når den onde hersker, sukker folket.» — Ordspråkene 29: 2; Forkynneren 8: 9.
Misbruk av myndighet er skadelig, også selv om motivet skulle være godt. For ikke lenge siden var det for eksempel en religiøs undervisningsorden i Irland som bad offentlig om unnskyldning for at noen av lærerne hadde misbrukt den myndighet de hadde over de barna de hadde ansvaret for. Mange av lærerne hadde uten tvil edle hensikter, men de metodene noen av dem anvendte, var veldig skadelige. En avis skrev at «mange barn [hadde] tatt følelsesmessig skade av at mange av lærerne hadde vært svært brutale og brukt harde framgangsmåter». (The Irish Times) Hvordan kan så du utøve myndighet på en slik måte at du får fram det beste i andre i stedet for å støte dem fra deg eller såre dem ved det du sier eller gjør? — Ordspråkene 12: 18.
«All myndighet» er gitt Jesus Kristus
Tenk på Jesu Kristi eksempel. Kort tid før han steg opp til himmelen, sa han til disiplene: «All myndighet i himmelen og på jorden er blitt gitt meg.» (Matteus 28: 18) Gjorde dette disiplene engstelige på noen måte? Trodde de at Jesus nå ville vise den samme innstilling som de romerske keiserne, som var kjent for å slå hardt ned på alle som var uenige eller gjorde opprør?
Bibelens beretning viser tydelig at Jesus ikke har en slik innstilling. Han utøver myndighet på samme måte som sin Far. Selv om Jehova med rette er universets allmektige Overherre, ønsker han at hans undersåtter skal tjene ham frivillig, ikke blindt, slavisk eller av frykt for å bli straffet. (Matteus 22: 37) Jehova misbruker aldri sin myndighet. Det blir vist i et dramatisk syn som profeten Esekiel fikk.
I dette synet så Esekiel fire himmelske skapninger som forsvarer Guds overherredømme. Hver av dem hadde fire ansikter. «Når det gjelder hva deres ansikter lignet,» skiver Esekiel, «så hadde alle fire et menneskeansikt med et løveansikt til høyre, og alle fire hadde et okseansikt til venstre; alle fire hadde også et ørneansikt.» (Esekiel 1: 10) De fire ansiktene symboliserer Guds fire viktigste egenskaper, som det er fullkommen likevekt mellom. Guds Ord viser at de tre første er: kjærlighet, symbolisert ved et menneskeansikt; rettferdighet, symbolisert ved et løveansikt; visdom, symbolisert ved et ørneansikt. Disse tre egenskapene virker sammen med den fjerde egenskapen — makt, som okseansiktet er et bilde på. Hva betyr alt dette? Synet viser at Jehova aldri utøver sin ubegrensede makt og myndighet på en måte som ikke er i harmoni med hans tre andre viktigste egenskaper.
I likhet med sin Far utøver Jesus Kristus alltid sin myndighet på en måte som er i fullstendig harmoni med kjærlighet, visdom og rettferdighet. Jesu disipler fikk stor styrke når de tjente under Jesu myndighet. (Matteus 11: 28—30) En egenskap som mer enn noen annen kjennetegner både Jehova Gud og Jesus Kristus, er kjærlighet, ikke makt eller myndighet! — 1. Korinter 13: 13; 1. Johannes 4: 8.
Hvordan utøver du myndighet?
Hvordan utøver du myndighet, for eksempel i familien? Bruker du din myndighet til å kontrollere familien på en måte som er basert på det du selv foretrekker? Retter familien din seg etter de avgjørelsene du treffer, fordi de er redd deg, eller fordi de er glad i deg? Er det det at du er den sterkeste, som er det avgjørende? Dette er spørsmål som familieoverhoder kan stille seg med tanke på å opprettholde teokratisk orden i familien. — 1. Korinter 11: 3.
Hva om du har en viss myndighet i den kristne menighet? For å finne ut om du utøver den på rette måte, kan du bedømme deg selv ut fra de følgende prinsippene, som er inspirert av Jehova Gud, og som Jesus Kristus belyste ved sitt eksempel.
«En Herrens slave . . . må være mild mot alle, . . . idet han behersker seg under onde forhold og med mildhet veileder dem som ikke er velvillig innstilt.» — 2. Timoteus 2: 24, 25.
Noen i den første kristne menighet utøvde stor myndighet. Timoteus, for eksempel, kunne til og med «befale visse folk ikke å føre en annen lære». (1. Timoteus 1: 3) Vi kan imidlertid være sikker på at Timoteus etterlignet Guds egenskaper i alt han foretok seg, for han handlet uten tvil i harmoni med Paulus’ råd om å veilede «med mildhet» og å «være mild mot alle» når han førte tilsyn med den kristne menighet. Fordi han var forholdsvis ung, skulle han oppføre seg som en respektfull sønn overfor de eldre og som en omsorgsfull bror overfor de yngre. (1. Timoteus 5: 1, 2) Når den kristne menighet nyter godt av en slik kjærlig omsorg, vil den gjenspeile samme ånd som en varm og kjærlig familie, ikke som et kaldt og hjerteløst forretningsforetak. — 1. Korinter 4: 14; 1. Tessaloniker 2: 7, 8.
«Nasjonenes herskere rår som herrer over dem, og stormennene utøver myndighet over dem. Slik er det ikke blant dere; men enhver som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener.» — Matteus 20: 25, 26.
Verdslige despoter «rår som herrer over» andre ved å pålegge dem sin vilje, insistere på at de skal gjøre tingene på en bestemt måte, og truer dem med straff hvis de ikke adlyder. Men Jesus Kristus la vekt på det å tjene andre og ikke presse dem. (Matteus 20: 27, 28) Han behandlet alltid disiplene på en kjærlig og omsorgsfull måte. Når du følger Jesu eksempel, er det mye lettere for andre å samarbeide med deg. (Hebreerne 13: 7, 17) Det gjør det også mye lettere for dem å gjøre mer enn de må, hvis de har muligheten til det. Og de vil gjøre det fordi de ønsker det, ikke fordi de er underlagt noen form for tvang. — Matteus 5: 41.
«Vær hyrder for den Guds hjord som er i deres varetekt, . . . ikke slik at dere rår som herrer over dem som er Guds arv, men ved å bli eksempler for hjorden.» — 1. Peter 5: 2, 3.
Tilsynsmenn i dag er klar over at de må stå til regnskap overfor Gud for det åndelige ve og vel til alle i menigheten. De tar dette ansvaret alvorlig. Når de drar omsorg for Guds hjord, bestreber de seg på å gjøre det villig, med iver og på en kjærlig måte. I likhet med apostelen Paulus bestreber de seg på å styrke troen til dem de har ansvar for; de opptrer ikke som «herrer over deres tro». — 2. Korinter 1: 24.
Når det er behov for å gi passende veiledning, gjør de eldste det i en mildhetens ånd for å bringe en som har feilet, i den rette tilstand eller for å hjelpe en medkristen til å vokse åndelig sett. De har apostelen Paulus’ påminnelse i tankene: «Brødre, selv om et menneske begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det, skal dere som har åndelige kvalifikasjoner, i en mildhetens ånd forsøke å bringe et slikt menneske i den rette tilstand, mens du holder øye med deg selv, for at ikke også du skal bli fristet.» — Galaterne 6: 1; Hebreerne 6: 1, 9—12.
«Fortsett å bære over med hverandre og tilgi hverandre villig . . . ikle dere kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd.» — Kolosserne 3: 13, 14.
Hvordan behandler du dem som kanskje ikke helt klarer å leve opp til de kristne normer? Tar du hensyn til deres ufullkommenheter, slik Jehova og Jesus Kristus gjør? (Jesaja 42: 2—4) Eller insisterer du på alltid å holde deg strengt til lovens bokstav? (Salme 130: 3) Husk at det er passende å vise mildhet når det er mulig, og fasthet bare når det er nødvendig. Det at du handler på en kjærlig måte, bidrar til å knytte sterke bånd og skape gjensidig tillit mellom deg og dem du utøver myndighet over.
Hvis du er betrodd å utøve myndighet, så bestreb deg på å etterligne Jehova Gud og Jesus Kristus når du utøver den. Tenk på det levende bildet salmisten tegnet da han beskrev hvordan Jehova utøver myndighet over sitt folk. David sang: «Jehova er min Hyrde. Jeg skal ikke mangle noe. På gressrike beitemarker lar han meg ligge; ved vannrike hvilesteder fører han meg. Min sjel gir han ny styrke. Han leder meg i rettferdighetens spor for sitt navns skyld.» I en lignende beskrivelse av Jesus kan vi lese: «Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner sauene mine, og sauene mine kjenner meg, liksom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen; og jeg overgir min sjel for sauene.» Hvilke bedre eksempler kan vi ha når det gjelder å utøve myndighet på en kjærlig måte? — Salme 23: 1—3; Johannes 10: 14, 15.
[Uthevet tekst på side 18]
Jehova utøver sin makt på en måte som alltid er i fullstendig harmoni med hans rettferdighet, visdom og kjærlighet
[Bilde på side 18]
De eldste må til tider gi kjærlig veiledning til noen som har feilet
[Bilde på side 19]
Paulus oppfordret Timoteus til å oppføre seg som en respektfull sønn og en omsorgsfull bror
[Bilde på side 20]
Jesus Kristus utøver myndighet på en vis, rettferdig og kjærlig måte