-
Den muntlige lov — hvorfor ble den skrevet ned?Vakttårnet – 1999 | 15. januar
-
-
HVORFOR var det så mange jøder i det første århundre som ikke ville akseptere Jesus som Messias? En som levde på den tiden, forteller: «Etter at han [Jesus] så hadde gått inn i templet, kom overprestene og folkets eldste bort til ham mens han underviste, og sa: ’Med hvilken myndighet gjør du disse ting? Og hvem har gitt deg denne myndighet?’» (Matteus 21: 23) De mente at Den Allmektige hadde gitt den jødiske nasjon Toraen (Loven), og at den gav visse menn gudgitt myndighet. Hadde Jesus en slik myndighet?
Jesus viste den dypeste respekt for Toraen og for dem som den gav reell myndighet. (Matteus 5: 17—20; Lukas 5: 14; 17: 14) Men han fordømte gang på gang dem som gikk ut over Guds bud. (Matteus 15: 3—9; 23: 2—28) Slike menn fulgte overleveringer som kom til å bli betegnet som den muntlige lov. Den ble ikke anerkjent av Jesus. Til gjengjeld var det mange som ikke anerkjente ham som Messias. De trodde at bare en som støttet de tradisjonene som ble lært av deres autoriteter, kunne ha Guds støtte.
-
-
Den muntlige lov — hvorfor ble den skrevet ned?Vakttårnet – 1999 | 15. januar
-
-
«Hvem har gitt deg denne myndighet?»
Ifølge Moseloven var det helt klart at det var prestene, Arons etterkommere, som skulle ha religiøs myndighet og være lærere. (3. Mosebok 10: 8—11; 5. Mosebok 24: 8; 2. Krønikebok 26: 16—20; Malaki 2: 7) Men i århundrenes løp var det noen prester som ble troløse og svikefulle. (1. Samuelsbok 2: 12—17, 22—29; Jeremia 5: 31; Malaki 2: 8, 9) I den tiden grekerne dominerte, var det mange prester som gikk på akkord i religiøse spørsmål. I det andre århundre f.v.t. begynte fariseerne å innføre tradisjoner som gikk ut på at vanlige mennesker kunne betrakte seg som like hellige som prestene. Fariseerne var en ny gruppe innen jødedommen som nærte mistillit til presteskapet. Deres tradisjoner appellerte til mange, men de var et uakseptabelt tillegg til Loven. — 5. Mosebok 4: 2; 12: 32 (13: 1 i jødiske bibelutgaver).
Fariseerne ble de nye lovlærerne. De utførte det arbeidet som de mente at prestene ikke gjorde. Siden de ikke hadde noen støtte for sin myndighet i Moseloven, utviklet de nye fortolkningsmetoder. De tolket Skriften ved hjelp av kryptiske hentydninger og andre metoder som tilsynelatende støttet deres synspunkter.a Det var de som først og fremst tok vare på og agiterte for disse tradisjonene, og som derved skapte et nytt grunnlag for myndighet i Israel. Innen det første århundre e.v.t. hadde fariseerne fått en fremtredende maktposisjon i jødedommen.
Etter hvert som fariseerne samlet eksisterende muntlige tradisjoner og søkte støtte i Skriftene for å innføre ytterligere tradisjoner som de selv var opphav til, følte de behov for å styrke sin egen autoritet. De fant fram til en ny forklaring på opprinnelsen til disse tradisjonene. Rabbinerne begynte å lære slik: «Moses mottok Tora på Sinai og gav den videre til Josva, Josva til de eldste, og de eldste til profeter. Og profeter gav den videre til menn i den store forsamling.» — Avot 1: 1, Misjna.
Da rabbinerne sa: «Moses mottok Tora», siktet de ikke bare til den skrevne Loven, men også til alle sine muntlige tradisjoner. De hevdet at disse tradisjonene — som var oppfunnet og utviklet av mennesker — var blitt gitt til Moses av Gud på Sinai. De lærte også at Gud ikke hadde overlatt til menneskene å supplere det som manglet, men at han muntlig hadde redegjort for det som var utelatt i den skrevne Loven. Ifølge deres utsagn gav Moses den muntlige lov videre til de etterfølgende generasjoner — ikke gjennom prestene, men gjennom andre ledere. Fariseerne selv hevdet at de var de naturlige arvtagerne etter denne «ubrutte» rekken av menn med myndighet.
-