Kapittel 111

Tegnet på de siste dager

DET er blitt tirsdag ettermiddag. Jesus sitter på Oljeberget og ser ned på templet da Peter, Andreas, Jakob og Johannes går bort til ham for å snakke med ham alene. De er bekymret for hva som skal skje med templet, siden Jesus nettopp har forutsagt at det ikke skal bli stein tilbake på stein i det.

Men de har tydeligvis også noe annet i tankene da de oppsøker Jesus. Noen få uker tidligere hadde han snakket om sitt «nærvær», da «Menneskesønnen åpenbarer seg». Og ved en tidligere anledning hadde han fortalt dem om «avslutningen på tingenes ordning». Apostlene er derfor svært nysgjerrige.

De sier: «Når skal disse ting skje [som vil føre til at Jerusalem og templet der blir ødelagt], og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» De stiller i virkeligheten et tredelt spørsmål. Først vil de vite mer om enden for Jerusalem og templet, deretter om Jesu nærvær som konge i Riket og til slutt om enden for hele denne tingenes ordning.

I sin omfattende redegjørelse besvarer Jesus alle de tre delene av spørsmålet. Han gir dem et tegn som skal vise når den jødiske tingenes ordning vil ende, men det er ikke alt. Han gir dem også et tegn som vil varsle hans framtidige disipler om at de lever i tiden for hans nærvær og like før enden på hele den nåværende tingenes ordning.

Etter hvert som årene går, ser apostlene hvordan Jesu profeti går i oppfyllelse. Ja, nøyaktig det han forutsa, begynner å skje i deres levetid. Ødeleggelsen av den jødiske tingenes ordning og templet kom derfor ikke overraskende på de kristne som levde 37 år senere, i år 70 e.Kr.

Kristi nærvær og avslutningen på tingenes ordning fant imidlertid ikke sted i år 70 e.Kr. Hans nærvær som konge i Riket inntreffer mye senere. Når? En gransking av Jesu profeti vil åpenbare det.

Jesus forutsier «kriger . . . og . . . rykter om krig». «Folk skal reise seg mot folk,» sier han, og det skal være hungersnød, jordskjelv og pest. Hans disipler skal bli hatet og drept. Falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Lovløsheten skal tilta, og kjærligheten skal bli kald hos de fleste. Samtidig skal evangeliet eller det gode budskap om Guds rike bli forkynt til et vitnesbyrd for alle folkeslag.

Selv om Jesu profeti får en begrenset oppfyllelse forut for ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.Kr., vil den større oppfyllelsen finne sted under hans nærvær og ved avslutningen på tingenes ordning. En nærmere undersøkelse av de begivenhetene som har funnet sted i verden siden 1914, viser at Jesu betydningsfulle profeti har fått sin større oppfyllelse siden det året.

En annet trekk ved det tegnet som Jesus nevner, er at «den ødeleggende styggedom» skal stå fram. I år 66 e.Kr. står denne styggedom fram i form av den romerske hæren som beleirer Jerusalem og ødelegger tempelmuren. «Den ødeleggende styggedom» står virkelig der den ikke burde stå.

I den større oppfyllelsen av det profetiske tegnet er styggedommen Folkeforbundet og dets etterfølger, De forente nasjoner. Denne organisasjonen, som har som mål å skape verdensfred, blir av kristenheten sett på som en erstatning for Guds rike. Så avskyelig! Med tiden vil derfor de politiske makter som er knyttet til FN, vende seg mot kristenheten (det motbilledlige Jerusalem) og legge den øde.

Jesus forutsier derfor: «Da skal det bli en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei, som det heller ikke mer skal bli.» Selv om Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.Kr., hvor anslagsvis over én million mennesker ble drept, virkelig er en stor trengsel, er den ikke større enn den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid. Den endelige oppfyllelsen av denne delen av Jesu profeti hører derfor fortsatt framtiden til.

Tillitsfulle i de siste dager

Da tirsdag den 11. nisan nærmer seg slutten, fortsetter Jesus drøftelsen angående tegnet på sitt nærvær som konge i Riket og enden for denne tingenes ordning med disiplene sine. Han advarer dem mot å følge falske messiaser. Han sier at det vil bli gjort forsøk på «å føre vill selv de utvalgte». Men som skarpsynte ørner vil disse utvalgte samle seg der den sanne åndelige føde er å finne, nemlig hos den sanne Messias ved hans usynlige nærvær. De vil ikke bli ført vill og samle seg om en falsk messias.

Falske messiaser kan bare stå fram synlig. Jesu nærvær derimot vil være usynlig. Det vil finne sted på en skremmende tid i menneskenes historie. Jesus sier: «Solen [skal] bli formørket og månen miste sitt lys.» Ja, dette vil være den mørkeste tid menneskeheten noen gang har opplevd. Det vil være som om solen ble formørket om dagen, og som om månen ikke skinte om natten.

«Himmelrommets krefter skal rokkes,» fortsetter Jesus. Han antyder med dette at den bokstavelige himmelen vil få et illevarslende utseende. Den vil ikke bare være fuglenes domene; den vil være fylt med krigsfly, raketter og romsonder. Frykten og volden vil overgå alt som menneskene tidligere har opplevd.

Som følge av dette, sier Jesus, vil folkene på jorden «bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser». De vil «forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden». Ja, denne mørkeste tid i menneskenes historie vil gå forut for den tid da, som Jesus sier, «Menneskesønnens tegn [skal] vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop».

Men ikke alle vil bryte ut i klagerop når ’Menneskesønnen kommer med stor makt’ for å ødelegge denne onde tingenes ordning. «De utvalgte», de 144 000 som skal være med Kristus i hans himmelske rike, vil ikke bryte ut i klagerop. Det vil heller ikke de som samarbeider med dem, og som Jesus tidligere har kalt sine «andre sauer». Selv om de lever i den mørkeste tid i menneskenes historie, reagerer de positivt på Jesu oppmuntrende ord: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.»

For at de av hans disipler som ville komme til å leve i de siste dager, skulle kunne avgjøre hvor nær enden var, forteller Jesus denne lignelsen: «Se på fikentreet og alle de andre trærne! Når dere ser at de springer ut, forstår dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt [generasjon, NW] skal ikke forgå før alt dette skjer.»

Når disiplene ser alle de forskjellige trekkene ved tegnet gå i oppfyllelse, vil de derfor forstå at enden for denne tingenes ordning er nær, og at Guds rike snart skal fjerne alt det onde. Enden vil faktisk komme mens de som ser oppfyllelsen av alt det Jesus forutsier, ennå lever! Jesus formaner de disiplene som vil komme til å leve i disse betydningsfulle siste dager, med ordene:

«Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, så den dagen plutselig kommer over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende, og bli stående for Menneskesønnen.»

De kloke og de uforstandige jomfruene

Jesus har svart på apostlenes spørsmål om hva som skal være tegnet på hans nærvær som konge i Riket. I tre lignelser eller illustrasjoner forteller han nå om ytterligere trekk ved tegnet.

Det skulle være mulig for dem som levde i tiden for hans nærvær, å se oppfyllelsen av hver enkelt av de profetiske lignelsene. Han innleder den første lignelsen med ordene: «Da skal himmelriket være likt ti brudepiker [jomfruer, EN] som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke.»

Med ordene ’himmelriket skal være likt ti jomfruer’ mener ikke Jesus at det han videre sier, betyr at halvparten av dem som arver himmelriket, er uforstandige, og halvparten er kloke. Nei, han peker på den måten på noen flere forhold som vil gjøre seg gjeldende i forbindelse med himmelriket.

De ti jomfruene er et bilde på alle kristne som har mulighet til eller hevder at de har mulighet til å arve det himmelske rike. Det var på pinsedagen i år 33 e.Kr. at den kristne menighet ble trolovet med den oppstandne, herliggjorte brudgom, Jesus Kristus. Men bryllupet skulle finne sted i himmelen på et ikke oppgitt tidspunkt i framtiden.

I lignelsen går jomfruene ut for å ønske brudgommen velkommen og for å delta i bryllupsprosesjonen. Når han kommer, vil de lyse opp prosesjonsruten med lampene sine og på den måten ære ham mens han fører sin brud til det huset som er gjort i stand for henne. Jesus sier imidlertid: «De uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. De kloke tok med olje på kannene sine sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen.»

Det at det trekker ut før brudgommen kommer, viser at Kristi nærvær som regjerende konge ligger langt fram i tiden. Han blir til slutt innsatt på tronen i 1914. I løpet av den lange natt som går forut for dette, faller alle jomfruene i søvn. Men de blir ikke fordømt på grunn av det. Dommen over de uforstandige jomfruene blir avsagt fordi de ikke har olje til å fylle på lampene sine. Jesus forteller hvordan jomfruene våkner før brudgommen kommer: «Men ved midnatt lød et rop: ’Brudgommen kommer! Gå og møt ham!’ Da våknet alle brudepikene [jomfruene, EN] og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: ’La oss få litt av oljen deres, for lampene våre slokner.’ ’Nei,’ svarte de kloke, ’det blir ikke nok både til oss og dere; gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!’»

Oljen symboliserer det som gjør at sanne kristne kan skinne som lys. Det er Guds inspirerte Ord, som de kristne har et fast grep om, og den hellige ånd, som hjelper dem til å forstå Guds Ord. Den åndelige oljen setter de kloke jomfruene i stand til å la lyset skinne for å ønske brudgommen velkommen under prosesjonen til bryllupsfesten. Men den uforstandige jomfruklassen har ikke i seg selv, i sine kanner, den nødvendige åndelige olje. Jesus beskriver så hva som skjer:

«Mens de [de uforstandige jomfruene] var borte for å kjøpe [olje], kom brudgommen, og de som var ferdige, gikk sammen med ham inn til bryllupet; og døren ble stengt. Senere kom de andre brudepikene [jomfruer, EN] og sa: ’Herre, herre, lukk opp for oss!’ Men han svarte: ’Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.’»

Etter at Kristus kommer til sitt himmelske rike, våkner den kloke jomfruklassen av sanne salvede kristne og begynner å la lyset skinne i denne mørke verden til pris for brudgommen, som nå er kommet tilbake. Men de som er billedlig fremstilt ved de uforstandige jomfruene, er ikke rede til å ta del i denne velkomsthyllesten. Så da tiden er inne, åpner ikke Kristus døren til bryllupsfesten i himmelen for dem. Han lar dem bli igjen utenfor i bekmørket i denne verdens mørkeste natt for at de skal gå til grunne sammen med de andre lovløse arbeiderne. Jesus avslutter med å si: «Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen.»

Lignelsen om talentene

Jesus fortsetter drøftelsen med apostlene på Oljeberget, og han forteller dem enda en lignelse, den andre i rekken av tre. Noen dager tidligere, da han var i Jeriko, fortalte han dem lignelsen om pundene for å vise at Riket først ville komme i en fjern framtid. Den profetiske lignelsen han nå forteller, har en rekke likhetspunkter med lignelsen om pundene, og oppfyllelsen av det den beskriver, skal finne sted under Kristi nærvær som konge i Riket. Den viser at hans disipler må arbeide mens de fremdeles er på jorden, for å forøke det deres herre ’eier’.

Jesus begynner med å si: «Det [det vil si de omstendighetene som har med Riket å gjøre] er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem alt han eide.» Jesus er mannen som før han drar utenlands, til himmelen, overlater det han eier, til sine tjenere — disipler som har utsikter til å arve det himmelske rike. Det han eier, er ikke materielle eiendeler, men et oppdyrket åkerland som på grunn av hans virksomhet har muligheter til å frembringe flere disipler.

Jesus overlater det han eier, til sine tjenere kort tid før han farer opp til himmelen. På hvilken måte gjør han det? Han befaler dem å fortsette å arbeide i det oppdyrkede åkerlandet ved å forkynne budskapet om Riket til de mest fjerntliggende deler av jorden. Han uttrykker det slik: «En gav han fem talenter, en annen to og en tredje én talent — etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han.»

De åtte talentene — det Kristus eier — blir således fordelt i samsvar med de evner eller åndelige muligheter tjenerne har. Tjenerne står for klasser av disipler. I det første århundre tilhørte tydeligvis apostlene den klassen som fikk fem talenter. Jesus forteller videre at de tjenerne som fikk henholdsvis fem talenter og to talenter, begge fordoblet dem ved å forkynne om Riket og gjøre disipler. Den tjeneren som fikk én talent, gikk imidlertid bort og gjemte den i jorden.

«Da lang tid var gått,» fortsetter Jesus, «kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem.» Det var ikke før i det 20. århundre, omkring 1900 år senere, at Kristus vendte tilbake for å holde regnskap. Så det hadde virkelig ’gått lang tid’. Jesus sier videre:

«Han som hadde fått fem talenter, kom med fem til og sa: ’Herre, du gav meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ Hans herre svarte: ’Det er bra, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’» Den tjeneren som hadde fått to talenter, hadde også fordoblet sine talenter, og han fikk den samme ros og den samme belønning.

Men hvordan kommer disse trofaste tjenerne inn til gleden hos sin Herre? Jo, deres Herres, Jesu Kristi, glede er det å ta Riket i eie da han reiste utenlands til sin Far i himmelen. Når det gjelder de trofaste tjenerne i vår tid, føler de stor glede ved å bli betrodd større ansvar i forbindelse med Riket, og når de fullfører sitt jordiske løp, vil de erfare den store glede det er å bli oppreist til liv i det himmelske rike. Men hva med den tredje tjeneren?

Denne tjeneren klager og sier: «Herre, jeg visste at du er en hard mann . . . Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.» Tjeneren nektet med overlegg å arbeide i det oppdyrkede åkerlandet ved å forkynne og gjøre disipler. Så herren kaller ham ’ond og lat’ (NW) og kunngjør dommen: «Ta . . . talenten fra ham . . . Og kast så denne unyttige tjener ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.» De som tilhører den onde tjenerklassen, og som blir kastet utenfor, får ikke del i noen åndelig glede.

Dette er en alvorlig påminnelse for alle som hevder at de er Kristi etterfølgere. Hvis de vil bli rost av ham og få belønningen, og hvis de vil unngå å bli kastet ut i mørket utenfor og til slutt bli tilintetgjort, må de arbeide for å forøke det deres himmelske Herre eier, ved å ha en full andel i forkynnelsesarbeidet. Tar du iherdig del i dette arbeidet? 

Når Kristus kommer som konge

Jesus er fremdeles sammen med apostlene på Oljeberget. Som svar på deres anmodning om et tegn på hans nærvær og på avslutningen på tingenes ordning forteller han dem nå den siste av tre lignelser. «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham,» sier Jesus innledningsvis, «da skal han sitte på sin trone i herlighet.»

Mennesker kan ikke se engler i deres himmelske herlighet. Menneskesønnens, Jesu Kristi, komme sammen med englene må derfor være usynlig for menneskenes øyne. Hans komme finner sted i 1914. Men hva er hensikten med det? Jesus sier: «Alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre.»

Jesus beskriver hva som vil skje med dem som blir stilt ved hans høyre side og blir begunstiget: «Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ’Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.’» Sauene i denne lignelsen skal ikke herske sammen med Kristus i himmelen, men de skal arve Riket i den forstand at de blir dets jordiske undersåtter. «Verdens grunnvoll ble lagt» da Adam og Eva fikk barn som kunne høste gagn av den foranstaltning Gud hadde truffet for å gjenløse menneskeheten.

Men hvorfor blir sauene skilt ut for å stå på den begunstigede plassen ved kongens høyre side? «For jeg var sulten,» sier kongen, «og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.»

Siden sauene befinner seg på jorden, vil de gjerne vite hvordan de kan ha gjort godt mot sin himmelske konge. «Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat,» spør de, «eller tørst og gav deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?»

Kongen svarer: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.» Kristi brødre er de som er igjen på jorden av de 144 000 som skal regjere sammen med ham i himmelen. Og Jesus sier at det å gjøre godt mot dem er det samme som å gjøre godt mot ham.

Nå henvender kongen seg til geitene. «Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler. For jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat; jeg var tørst, men dere gav meg ikke drikke; jeg var fremmed, men dere tok ikke imot meg; jeg var uten klær, men dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg.»

Geitene beklager seg imidlertid og sier: «Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller uten klær eller syk eller i fengsel uten å hjelpe deg?» Geitene får en ugunstig dom på samme grunnlag som sauene får en gunstig dom. «Det dere ikke gjorde mot en av disse minste [av mine brødre], har dere heller ikke gjort mot meg,» svarer Jesus.

Så Kristi nærvær som konge like før denne onde tingenes ordning blir fjernet i den store trengsel, vil være en dommens tid. Geitene «skal gå bort til evig straff, men de rettferdige [sauene] til evig liv». Matteus 24: 2 til 25: 46, kapittel 24, vers 3, 21, 28 fra NW; 13: 40, 49; Markus 13: 3—37; Lukas 21: 7—36; 19: 43, 44; 17: 20—30; 2. Timoteus 3: 1—5; Johannes 10: 16; Åpenbaringen 14: 1—3.

▪ Hva er bakgrunnen for apostlenes spørsmål, men hva annet har de tydeligvis også i tankene?

▪ Hvilken del av Jesu profeti blir oppfylt i år 70 e.Kr., men hva er det som ikke skjer denne gangen?

▪ Når får Jesu profeti sin første oppfyllelse, men når vil den få sin større oppfyllelse?

▪ Hva er den ødeleggende styggedom i den første oppfyllelsen og i den endelige oppfyllelsen?

▪ Hvorfor får ikke profetien om den store trengsel sin endelige oppfyllelse i og med ødeleggelsen av Jerusalem?

▪ Hvilke forhold i verden avmerker Kristi nærvær?

▪ Når vil ’alle folk på jorden bryte ut i klagerop’, men hva vil Kristi etterfølgere gjøre?

▪ Hvilken lignelse forteller Jesus for å hjelpe sine framtidige disipler til å forstå når enden er nær?

▪ Hvilken formaning gir Jesus de av disiplene som ville komme til å leve i de siste dager?

▪ Hvem er de ti jomfruene et bilde på?

▪ Når ble den kristne menighet trolovet med brudgommen, men når kommer brudgommen for å hente bruden til bryllupsfesten?

▪ Hva representerer oljen, og hva er de kloke jomfruene i stand til siden de er i besittelse av den?

▪ Hvor finner bryllupsfesten sted?

▪ Hvilken stor belønning går de uforstandige jomfruene glipp av, og hva vil skje med dem?

▪ Hva lærer vi av lignelsen om talentene?

▪ Hvem er tjenerne, og hva er det som deres herre eier, og som de blir betrodd?

▪ Når kommer herren for å holde regnskap, og hva oppdager han?

▪ Hva er den glede de trofaste tjenerne kommer inn til, og hva skjer med den tredje tjeneren, den onde tjeneren?

▪ Hvorfor må Kristi nærvær være usynlig, og hvilket arbeid gjør han under sitt nærvær?

▪ I hvilken forstand arver sauene Riket?

▪ Når ble ’verdens grunnvoll lagt’?

▪ På hvilket grunnlag blir folk dømt enten som sauer eller som geiter?