KAPITTEL 6
Et folk av forkynnere – Forkynnere møter villig fram
1, 2. Hvilket stort arbeid forutsa Jesus, og hvilket viktig spørsmål oppstår?
POLITISKE LEDERE kommer ofte med løfter som de ikke klarer å oppfylle, selv om de skulle ha de beste intensjoner. Det er godt å vite at den messianske Kongen, Jesus Kristus, er helt annerledes. Han holder alltid det han lover.
2 Etter at Jesus ble Konge i 1914, var han klar til å oppfylle en profeti han hadde uttalt omkring 1900 år tidligere. Kort tid før han døde, forutsa han: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord.» (Matt 24:14) Oppfyllelsen av disse ordene skulle være en del av tegnet på hans nærvær som Konge i Riket. Men det oppstår et viktig spørsmål: Hvordan skulle Kongen klare å mobilisere en hær av villige forkynnere i de siste dager – en tid som skulle være preget av en selvisk, kjærlighetsløs og irreligiøs ånd? (Matt 24:12; 2. Tim 3:1–5) Vi trenger å få svar på dette spørsmålet, for det berører alle sanne kristne.
3. Hva hadde Jesus tillit til, og hvor hadde han lært å ha en slik tillit?
3 Se på Jesu profetiske ord en gang til. Tyder ordene «skal bli forkynt» på at Jesus hadde tillit til at dette ville skje? Absolutt! Han var sikker på at han kom til å ha villige medhjelpere i de siste dager. Hvor hadde han lært å ha en slik tillit? Han hadde lært det av sin Far. (Joh 12:45; 14:9) I sin førmenneskelige tilværelse var Jesus vitne til at Jehova har tillit til at Hans tilbedere har en villig ånd. La oss se hvordan Jehova gav uttrykk for en slik tillit.
«Ditt folk skal møte villig fram»
4. Hvilket arbeid oppfordret Jehova israelittene til å støtte, og hvordan reagerte de?
4 Husk hva som skjedde da Jehova fikk Moses til å oppføre tabernaklet, det teltet som skulle være israelittenes senter for tilbedelse. Gjennom Moses oppfordret Jehova hele folket til å støtte arbeidet ved å gi bidrag. Moses sa til dem: «La enhver som er villig av hjertet, levere det inn som Jehovas bidrag.» Hva skjedde? Folket kom «til ham med en frivillig offergave morgen etter morgen». De kom med så mye at de måtte bli «holdt tilbake fra å komme med mer»! (2. Mos 35:5; 36:3, 6) Jehova hadde vist israelittene tillit, og de viste at de var tilliten verdig.
5, 6. Hvilken ånd ventet Jehova og Jesus å finne blant sanne tilbedere i endens tid, ifølge Salme 110:1–3?
5 Ventet Jehova å finne en slik villig ånd blant sine tilbedere i de siste dager? Ja! Over 1000 år før Jesus ble født på jorden, ble David inspirert av Jehova til å skrive om den tiden da Messias skulle begynne å herske. (Les Salme 110:1–3.) Jesus, den nyinnsatte Kongen, skulle ha fiender som motarbeidet ham. Men han skulle også ha en hær av medhjelpere. Det ville ikke være nødvendig å tvinge dem til å tjene Kongen. Også de unge blant dem skulle møte villig fram og bli så mange at de kunne sammenlignes med de utallige duggdråpene som ligger som et teppe utover marken i morgensolen.a
De som villig støtter Riket, er tallrike som duggdråper (Se avsnitt 5)
6 Jesus var klar over at profetien i Salme 110 gjaldt ham. (Matt 22:42–45) Han hadde derfor all grunn til å ha tillit til at lojale medhjelpere ville møte villig fram for å forkynne det gode budskap over hele jorden. Hva viser historien? Har Kongen virkelig mobilisert en hær av villige forkynnere nå i de siste dager?
«Det er mitt privilegium og min plikt å forkynne dette budskapet»
7. Hvilke tiltak traff Jesus etter at han var blitt innsatt som Konge, for å forberede sine etterfølgere på det arbeidet som skulle utføres?
7 Kort tid etter at Jesus var blitt innsatt som Konge, traff han tiltak for å forberede sine etterfølgere på det enorme arbeidet som skulle utføres. Som vi så i kapittel 2, foretok han en inspeksjon og et renselsesarbeid fra 1914 til den første delen av 1919. (Mal 3:1–4) Senere i 1919 utnevnte han den tro og kloke slave til å ta ledelsen blant hans etterfølgere. (Matt 24:45) Fra da av begynte denne slaven å dele ut åndelig mat – ved hjelp av stevneforedrag og trykte publikasjoner – som gang på gang framhevet at alle kristne har et personlig ansvar når det gjelder å delta i forkynnelsesarbeidet.
8–10. Hvordan satte stevnene fart i forkynnelsen? Nevn et eksempel. (Se også rammen «Tidlige stevner som satte fart i forkynnelsesarbeidet».)
8 Stevneforedrag. Bibelstudentene var ivrige etter å få veiledning da de overvar stevnet i Cedar Point i Ohio i USA fra 1. til 8. september 1919. Dette var deres første store stevne etter den første verdenskrig. Den andre stevnedagen holdt bror Rutherford et foredrag hvor han klart og tydelig sa til stevnedeltakerne: «Den kristnes misjon på jorden er å forkynne budskapet om Kristi rettferdsrike.»
9 Stevnets høydepunkt kom tre dager senere, da bror Rutherford holdt foredraget «Tale til medarbeiderne», som ble publisert i Vagt-Taarnet under tittelen «Forkynnelsen av budskapet om Riket». Han sa: «I rolige øyeblikk spør en kristen ganske naturlig seg selv: Hvorfor er jeg her på jorden? Og svaret må da nødvendigvis bli: Herren har i sin nåde gjort meg til sitt sendebud for at jeg skal frambære forlikelsens budskap til verden, og det er mitt privilegium og min plikt å forkynne dette budskapet.»
10 I dette historiske foredraget opplyste bror Rutherford at det skulle utgis et nytt blad, The Golden Age (Den Gylne Tidsalder, nå Våkn opp!), som skulle brukes for å lede folk til Riket som menneskehetens eneste håp. Han spurte så hvor mange i forsamlingen som ville være med på å distribuere dette bladet. En stevnerapport sa i den forbindelse: «Responsen var inspirerende. Seks tusen mennesker, alle som én, reiste seg.»b Det var tydelig at Kongen hadde villige medhjelpere som var ivrige etter å forkynne om hans rike!
11, 12. Hva sa Vagt-Taarnet i 1920 om når det arbeidet Jesus hadde forutsagt, skulle utføres?
11 Trykte publikasjoner. Ved hjelp av Vakttårnet ble det gjort stadig klarere hvor viktig det var å utføre det arbeidet Jesus hadde forutsagt – forkynnelsen av det gode budskap om Riket. Tenk over noen eksempler fra begynnelsen av 1920-årene.
12 Hvilket budskap skulle forkynnes som en oppfyllelse av Matteus 24:14? Når skulle dette arbeidet utføres? Artikkelen «Rikets evangelium» i The Watch Tower for 1. juli 1920 (Vagt-Taarnet for oktober 1920) forklarte hva budskapet gikk ut på: «Det gode budskap her dreier seg om den gamle samfunnsordens ende og Messiasrikets opprettelse.» Artikkelen viste også tydelig når dette budskapet skulle forkynnes: «Dette budskap [skal] forkynnes i tiden mellom den store verdenskrig [den første verdenskrig] og tiden for den ‘store trengsel’.» Artikkelen sa derfor også at tiden nå var inne til å «forkynne dette gode budskap vidt og bredt i kristenheten».
13. Hvordan appellerte Vagt-Taarnet i 1921 til salvede kristnes villige ånd?
13 Skulle Guds folk presses til å utføre det arbeidet Jesus hadde forutsagt? Nei. Artikkelen «Vær frimodig» i The Watch Tower for 15. mars 1921 (Vagt-Taarnet for juli 1921) appellerte til salvede kristnes villige ånd. Hver enkelt ble oppfordret til å spørre seg selv: «Er det ikke mitt største privilegium og dessuten min plikt å være med på dette arbeidet?» Artikkelen sa videre: «Vi er overbevist om at når du ser det [som et privilegium å delta i arbeidet], vil du være lik Jeremia. I hans hjerte ble Herrens ord som ‘en brennende ild, innestengt i [hans] ben’, og det ansporet ham, så han ikke kunne la være å tale.» (Jer 20:9) Denne inntrengende oppfordringen gjenspeilte den tilliten Jehova og Jesus har til dem som lojalt støtter Riket.
14, 15. Hva oppfordret Vagt-Taarnet i 1922 de salvede kristne til å gjøre for å nå andre med budskapet?
14 Hvordan skulle de sanne kristne klare å nå andre med budskapet om Riket? Den korte, men kraftfulle artikkelen «Tjenesten er betydningsfull» i The Watch Tower for 15. august 1922 (Vagt-Taarnet for september 1922) oppfordret de salvede kristne til å være med på «å bringe det trykte budskap ut til folk og snakke med dem ved deres dører, idet de forkynner det vitnesbyrd at himlenes rike er kommet nær».
15 Det er tydelig at Kristus siden 1919 gjentatte ganger har brukt sin tro og kloke slave til å understreke at det er den enkelte kristnes privilegium og plikt å forkynne budskapet om Riket. Men hvordan reagerte bibelstudentene på oppfordringene om å være med på å forkynne om Riket?
«De trofaste vil møte villig fram»
16. Hvordan reagerte noen valgte eldste på tanken om at alle burde delta i tjenesten?
16 I 1920- og 1930-årene var det noen som ikke godtok tanken om at alle salvede kristne burde delta i tjenesten. The Watch Tower for 1. november 1927 (Vagt-Taarnet for 1. desember 1927) forklarte: «Det finnes noen i menigheten i dag som har en ansvarsfull stilling som eldste . . . som ikke vil oppmuntre brødrene til å delta i tjenesten, og som heller ikke selv vil delta i tjenesten. . . . De avviser hånlig henstillingen om å gå fra dør til dør med budskapet om Gud, hans Konge og hans rike.» Artikkelen kom med denne direkte uttalelsen: «Tiden er kommet da de trofaste bør merke seg slike, unngå dem og si til dem at de ikke lenger vil betro slike menn stillingen som eldste.»c
17, 18. Hvordan reagerte de fleste i menighetene på veiledningen fra hovedkontoret, og hvordan har millioner reagert i løpet av de siste hundre årene?
17 Heldigvis reagerte de fleste i menighetene med begeistring på veiledningen fra hovedkontoret. De så det som et privilegium å forkynne budskapet om Riket. The Watch Tower for 15. mars 1926 sa det slik: «De trofaste vil møte villig fram . . . for å forkynne dette budskapet for folk.» Disse trofaste levde opp til de profetiske ordene i Salme 110:3 og støttet villig den messianske Kongen.
18 Gjennom de siste hundre årene har millioner av mennesker møtt villig fram for å være med på å forkynne om Riket. I de neste kapitlene skal vi se nærmere på hvordan de har forkynt – hvilke metoder og hvilke hjelpemidler de har brukt – og på de resultatene de har oppnådd. Men la oss først se på hvorfor millioner av mennesker frivillig har deltatt i dette forkynnelsesarbeidet trass i at de har levd i en selvsentrert verden. Mens vi tar for oss dette, er det fint om vi spør oss selv: Hvorfor forkynner jeg det gode budskap for andre?
‘Fortsett å søke Riket først’
19. Hvorfor følger vi Jesu oppfordring om å ‘fortsette å søke Riket først’?
19 Jesus oppfordret sine etterfølgere til å ‘fortsette å søke Riket først’. (Matt 6:33) Hvorfor følger vi denne oppfordringen? Først og fremst fordi vi forstår hvor viktig Guds rike er – at det er helt sentralt i forbindelse med Guds hensikt. Som vi så i det forrige kapitlet, har den hellige ånd gradvis åpenbart spennende sannheter om Riket. Når dyrebare sannheter om Riket rører ved hjertet vårt, blir vi ansporet til å søke Riket først.
I likhet med en mann som er overlykkelig over å finne en skjult skatt, fryder de kristne seg over å ha funnet sannheten om Riket (Se avsnitt 20)
20. Hva lærer vi av illustrasjonen om den skjulte skatten når det gjelder Jesu etterfølgeres reaksjon på oppfordringen om å fortsette å søke Riket først?
20 Jesus visste hvordan hans etterfølgere ville reagere på oppfordringen om å fortsette å søke Riket først. Tenk over illustrasjonen om den skjulte skatten. (Les Matteus 13:44.) Mens mannen i illustrasjonen arbeider ute på en mark, finner han tilfeldigvis en skjult skatt, og han forstår straks hvor verdifull den er. Hva gjør han? «I sin glede går han bort og selger de ting han har, og kjøper denne marken.» Hva lærer vi av dette? Når vi finner sannheten om Riket og forstår hvor verdifull den er, vil vi med glede bringe de ofre som er nødvendig for å kunne fortsette å sette Rikets interesser på den plassen de hører hjemme – først i livet vårt.d
21, 22. Hvordan viser de som lojalt støtter Guds rike, at de søker Riket først? Nevn et eksempel.
21 De som støtter Guds rike lojalt, viser at de søker Riket først – ikke bare i ord, men også i handling. De vier sitt liv til forkynnelsesarbeidet og bruker sine evner og midler til å fremme det. Mange har ofret mye for å kunne være i heltidstjenesten. Alle disse villige forkynnerne har erfart i sitt eget liv at Jehova velsigner dem som setter Riket på førsteplassen. La oss se på et eksempel.
22 Avery og Lovenia Bristow tjente sammen som kolportører (pionerer) i det sørlige USA fra slutten av 1920-årene. Mange år senere sa Lovenia: «Avery og jeg har hatt mange lykkelige år sammen i pionertjenesten siden da. Mange ganger visste vi ikke hvordan vi skulle få penger til bensin og mat. Men Jehova sørget alltid for oss på en eller annen måte. Vi bare fortsatte å stå på. Vi hadde alltid det vi trengte.» Lovenia husket en gang de tjente i Pensacola i Florida og hadde lite penger og mat. Da de kom hjem til husvognen sin, fant de to store poser med matvarer og et kort hvor det stod: «Med kjærlig hilsen fra Pensacola krets.»e Lovenia tenkte tilbake på alle årene i heltidstjenesten og sa: «Jehova forlater oss aldri. Han svikter oss aldri når vi stoler på ham.»
23. Hva føler du for sannheten om Riket, og hva er du fast bestemt på?
23 Alle kan ikke gjøre like mye i forkynnelsen. Våre omstendigheter er forskjellige. Men vi kan alle se det som et privilegium å forkynne det gode budskap av hele vår sjel. (Kol 3:23) Fordi vi setter så stor pris på den dyrebare sannheten om Riket som vi har funnet, er vi villige til – ja ivrige etter – å bringe alle de ofre vi kan for å tjene i så stor utstrekning som mulig. Er ikke du også fast bestemt på å gjøre det?
24. Hva er noe av det største Riket har utrettet i de siste dager?
24 Gjennom de siste hundre årene har Kongen virkelig oppfylt de profetiske ordene i Matteus 24:14. Og det har han gjort uten å bruke tvang. Etter at hans etterfølgere har skilt seg ut fra denne selvsentrerte verden, har de møtt villig fram for å forkynne. Deres verdensomfattende forkynnelse av det gode budskap er en del av tegnet på Jesu nærvær som Konge i Riket – og noe av det største Riket har utrettet i de siste dager.
a I Bibelen blir dugg forbundet med overflod. – 1. Mos 27:28; Mi 5:7.
b Brosjyren To Whom the Work Is Entrusted (Hvem som er betrodd arbeidet) forklarte: «Arbeidet med The Golden Age [Den Gylne Tidsalder] er en hus-til-hus-kampanje som går ut på å forkynne Rikets budskap. . . . I tillegg til det muntlige vitnesbyrd skal det leveres et eksemplar av The Golden Age i hvert hjem, enten det blir tegnet et abonnement eller ikke.» I flere år etter dette ble forkynnerne oppfordret til å tilby folk abonnement både på Den Gylne Tidsalder og på Vagttaarnet. Fra og med 1. februar 1940 ble Jehovas folk oppmuntret til å distribuere enkeltnumre av bladene og rapportere det antallet de hadde levert.
c På den tiden ble de eldste valgt demokratisk av menigheten. Menigheten kunne derfor la være å stemme på menn som var imot forkynnelsesarbeidet. Overgangen til teokratisk utnevnelse av eldste vil bli drøftet i kapittel 12.
d Jesus illustrerte et lignende poeng da han fortalte om en reisende kjøpmann som drog ut for å lete etter fine perler. Da kjøpmannen fant en meget verdifull perle, solgte han alt han hadde, og kjøpte den. (Matt 13:45, 46) De to illustrasjonene viser også at vi kan lære sannheten om Riket på forskjellige måter. Noen snubler over den, for å si det slik; andre leter etter den. Men uansett hvordan vi finner sannheten, så er vi villige til å bringe ofre for å kunne sette Riket på førsteplassen i livet.
e Menighetene ble på den tiden kalt kretser.