«La leseren bruke skjelneevne»

«Når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, . . . stå på et hellig sted . . . , da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene.» — MATTEUS 24: 15, 16.

 1. Hva førte den advarselen til som Jesus kom med i Lukas 19: 43, 44?

NÅR vi blir gjort oppmerksom på at en katastrofe nærmer seg, kan vi bli i stand til å unngå den. (Ordspråkene 22: 3) Forestill deg den situasjonen de kristne i Jerusalem befant seg i etter at romerne gikk til angrep på byen i år 66. Jesus hadde advart om at byen skulle bli omringet og ødelagt. (Lukas 19: 43, 44) De fleste av jødene ignorerte ham. Men hans disipler gav akt på advarselen. Det førte til at de ble frelst fra katastrofen i år 70.

2, 3. Hvorfor bør vi være interessert i den profetien Jesus kom med i Matteus 24: 15—21?

² I en profeti som angår oss i vår tid, beskrev Jesus et sammensatt tegn som dreide seg om kriger, matmangel, jordskjelv, pest og forfølgelse av de kristne, som forkynte om Guds rike. (Matteus 24: 4—14; Lukas 21: 10—19) Jesus gav disiplene en nøkkel til å forstå når enden var nær. Han nevnte en «avskyelighet som forårsaker ødeleggelse», som skulle «stå på et hellig sted». (Matteus 24: 15) La oss igjen ta for oss disse meningsfulle ordene og se hvilken betydning de kan ha for vårt liv nå og i framtiden.

³ Etter at Jesus hadde beskrevet tegnet, sa han: «Når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, den som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted (la leseren bruke skjelneevne), da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene. Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente de ting som er i hans hus; og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til huset for å hente sin ytterkledning. Ve de gravide kvinner og dem som gir et barn die, i de dager! Fortsett å be om at deres flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbatsdagen; for da skal det bli en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse.» — Matteus 24: 15—21.

 4. Hva er det som viser at profetien i Matteus 24: 15 fikk en oppfyllelse i det første århundre?

⁴ Markus og Lukas kommer med supplerende detaljer i sine beretninger. Der Matteus sier «stå på et hellig sted», benytter Markus 13: 14 formuleringen «stå der den ikke burde». Lukas 21: 20 har også med Jesu ord: «Når dere ser Jerusalem omringet av hærer som har leiret seg, da skal dere vite at dets ødeleggelse er kommet nær.» Dette hjelper oss til å forstå at den første oppfyllelsen var knyttet til romernes angrep på Jerusalem og templet — et sted som var hellig for jødene, men ikke lenger det sted som var hellig for Jehova — det angrepet som begynte i år 66. Den fullstendige ødeleggelsen fant sted da romerne raserte både byen og templet i år 70. Hva var den omtalte «avskyelighet» på den tiden? Og i hvilken forstand stod den «på et hellig sted»? Svarene på disse spørsmålene vil hjelpe oss til å få klarhet i den oppfyllelsen som skal finne sted i vår tid.

 5, 6. a) Hvorfor trenger de som leser Daniel, kapittel 9, å bruke skjelneevne? b) Hvordan ble Jesu profeti om ’avskyeligheten’ oppfylt?

⁵ Jesus oppfordret leserne til å bruke skjelneevne. Hvilke lesere var det? Sannsynligvis de som leste Daniel, kapittel 9. Der finner vi en profeti som viser når Messias skulle stå fram, og at han skulle bli «avskåret» etter tre og et halvt år. I denne profetien heter det også: «På avskyeligheters vinge kommer den som forårsaker ødeleggelse; og inntil en utryddelse finner sted, skal nettopp det som er besluttet, fortsette å strømme ned også over den som ligger øde.» — Daniel 9: 26, 27; se også Daniel 11: 31; 12: 11.

⁶ Jødene mente at dette gjaldt den vanhelligelsen av templet som Antiokhos IV stod for omkring 200 år tidligere. Men Jesus viste at det forholdt seg annerledes. Han oppfordret leserne til å bruke skjelneevne, fordi den «avskyelighet» det er tale om, først på et senere tidspunkt skulle tre fram og «stå på et hellig sted». Det er tydelig at Jesus siktet til den romerske hær som skulle komme i år 66 med sine spesielle bannere. Slike bannere hadde lenge vært i bruk og var i realiteten avguder som vakte avsky blant jødene.a Men når skulle de romerske soldatene komme til å «stå på et hellig sted»? Det skjedde da den romerske hæren med sine bannere gikk til angrep på Jerusalem og templet, som jødene holdt for å være hellig. Romerne begynte til og med å undergrave muren omkring tempelområdet. Ja, det som lenge hadde vært avskyelig, stod nå på et hellig sted. — Jesaja 52: 1; Matteus 4: 5; 27: 53; Apostlenes gjerninger 6: 13.

En «avskyelighet» i vår tid

 7. Hvilken side av Jesu profeti må også bli oppfylt i vår tid?

⁷ I tiden etter den første verdenskrig har vi sett den større oppfyllelsen av Jesu profetiske tegn som er beskrevet i Matteus, kapittel 24. Husk at han sa: «Når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, . . . stå på et hellig sted . . . , da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene.» (Matteus 24: 15, 16) Denne siden ved profetien må også få en oppfyllelse i vår tid.

 8. Hvordan har Jehovas vitner i mange år forklart hva som utgjør ’avskyeligheten’ i vår tid?

⁸ Jehovas tjeneres tillit til at denne profetien vil bli oppfylt, kom til uttrykk i The Watchtower for 1. januar 1921, som henviste til den i forbindelse med utviklingen i Midtøsten. Senere påpekte The Watchtower for 15. desember 1929, på side 374: «Hele tendensen i Folkeforbundet går ut på å vende folk bort fra Gud og fra Kristus, og det er derfor en ødeleggende ting, et produkt av Satan, og en vederstyggelighet i Guds øyne.» Den omtalte «avskyelighet» framstod altså i 1919. I tidens løp ble Folkeforbundet erstattet med De forente nasjoner. Jehovas vitner har lenge påvist at disse menneskelige fredsorganisasjonene er avskyelige i Guds øyne.

9, 10. Hvordan har vår tidligere forståelse av den store trengsel påvirket vår oppfatning av når ’avskyeligheten’ vil «stå på et hellig sted»?

⁹ I den forrige artikkelen ble det gitt en klargjøring av mye av det som står i Matteus, kapitlene 24 og 25. Er det også påkrevd med en viss klargjøring i forbindelse med det at ’avskyeligheten’ skulle «stå på et hellig sted»? Ja, tydeligvis. Jesu profeti knytter det at den ’står på et hellig sted’, til utbruddet av den forutsagte «trengsel». Selv om ’avskyeligheten’ har eksistert lenge, bør vi tenke nærmere over forbindelsen mellom det at den skulle «stå på et hellig sted», og den store trengsel. Hvordan det?

¹⁰ Guds folk forstod det en gang slik at den første fasen av den store trengsel begynte i 1914, og at sluttfasen skulle komme i forbindelse med Harmageddon-krigen. (Åpenbaringen 16: 14, 16; jevnfør Vagttaarnet for 1. august 1939, side 237.) Så det er forståelig at de en gang hadde den oppfatning at de siste dagers «avskyelighet» må ha stått på et hellig sted like etter den første verdenskrig.

11, 12. Hvilken justert forklaring angående den store trengsel ble gitt i 1969?

¹¹ Men i de senere år har vi kommet til å se noe annerledes på saken. Torsdag den 10. juli 1969, under det internasjonale stevnet med temaet «Fred på jorden» som ble arrangert i New York, holdt Selskapet Vakttårnets daværende visepresident, F.W. Franz, et engasjerende foredrag. I forbindelse med en gjennomgåelse av vår tidligere forståelse av Jesu profeti sa bror Franz: «Det ble forklart at den ’store trengsel’ hadde begynt i 1914, og at den ikke ble fullbyrdet da fordi Gud stanset den første verdenskrig i november 1918. Fra da av tillot Gud at det ble et opphold, slik at hans salvede levning av ’utvalgte’ kristne kunne utføre sin virksomhet før han lot den siste og endelige del av den ’store trengsel’ komme i Harmageddon-slaget.»

¹² Deretter kom en viktig, justert forklaring: «I betraktning av de forbilledlige begivenheter som inntraff i det første århundre . . . , er det tydelig at den motbilledlige ’store trengsel’ ikke begynte i 1914. Nei, det som skjedde med Jerusalems motstykke, kristenheten, i 1914—1918, var bare ’begynnelsen til veene’ . . . Den ’store trengsel’ som det aldri vil bli maken til, ligger fremdeles foran oss, for den vil innbefatte ødeleggelsen av den falske religions verdensrike (kristenheten medregnet), som blir etterfulgt av ’krigen på Guds, den allmektiges, store dag’, Harmageddon.» Dette innebar at hele den store trengsel fremdeles hørte framtiden til.

13. Hvorfor er det logisk å si at ’avskyeligheten’ kommer til å «stå på et hellig sted» en gang i framtiden?

¹³ Dette har direkte betydning for vår mulighet til å forstå når ’avskyeligheten’ står på et hellig sted. Husk hva som skjedde i det første århundre. Romerne angrep Jerusalem i år 66, men de trakk seg plutselig tilbake, og dermed kunne «noe kjød», nemlig de kristne, bli frelst. (Matteus 24: 22) I samsvar med dette venter vi at den store trengsel snart kommer til å begynne, men at den vil bli forkortet av hensyn til Guds utvalgte. Legg merke til dette avgjørende punktet: I det mønsteret som ble dannet i fortiden, var ’den avskyelighet som stod på et hellig sted’, knyttet til romernes angrep under ledelse av general Gallus i år 66. Vår tids parallell til dette angrepet — utbruddet av den store trengsel — ligger fremdeles foran oss. «Den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse», som har eksistert siden 1919, har tydeligvis ennå ikke stilt seg på et hellig sted.b Hvordan kommer dette til å skje? Og hvordan kan vi bli berørt?

Et framtidig angrep

14, 15. Hvordan hjelper Åpenbaringen, kapittel 17, oss til å forstå hvilke begivenheter som fører fram til Harmageddon?

¹⁴ I Åpenbaringen blir det gitt en beskrivelse av et framtidig ødeleggende angrep på falsk religion. Kapittel 17 handler om Guds dom over «Babylon den store, mor til skjøgene» — det verdensrike som består av falsk religion. Kristenheten spiller en sentral rolle og utgir seg for å stå i et paktsforhold til Gud. (Jevnfør Jeremia 7: 4.) De falske religionssystemer, deriblant kristenheten, har lenge stått i et utuktig forhold til «jordens konger», men dette vil ta slutt når disse religionssystemene blir ødelagt. (Åpenbaringen 17: 2, 5) Av hvem blir de ødelagt?

¹⁵ Åpenbaringen omtaler «et skarlagenrødt villdyr» som eksisterer en stund, forsvinner og deretter kommer tilbake. (Åpenbaringen 17: 3, 8) Dette dyret støttes av verdens herskere. Detaljene i profetien hjelper oss til å identifisere dette symbolske dyret som en fredsorganisasjon som ble til i 1919 under betegnelsen Folkeforbundet (en «avskyelighet»), og som nå er De forente nasjoner. Åpenbaringen 17: 16, 17 viser at Gud skal inngi visse menneskelige herskere i hjertet å ødelegge det verdensriket som består av falsk religion — herskere som er en fremtredende del av dette «dyret». Dette angrepet avmerker utbruddet av den store trengsel.

16. Hvilken bemerkelsesverdig utvikling finner sted i forholdet til religion?

¹⁶ Ettersom begynnelsen på den store trengsel stadig hører framtiden til, kan en spørre: Er da også det at ’avskyeligheten’ stiller seg «på et hellig sted», noe som fremdeles ligger foran oss? Ja, det er tydeligvis det. Selv om den «avskyelighet som forårsaker ødeleggelse», dukket opp tidlig i dette århundret og dermed har eksistert i mange tiår, vil den på en spesiell måte stille seg «på et hellig sted» i nær framtid. Kristi etterfølgere i det første århundre må ha fulgt våkent med for å se hvordan inntrengingen på «et hellig sted» ville skje, og det samme gjør de kristne i vår tid. Vi må riktignok vente til profetien blir oppfylt, før vi kan vite alle detaljer. Det er likevel verdt å merke seg at det i noen land allerede finnes en påviselig og tiltagende motvilje mot religion. Noen politiske elementer slår seg sammen med tidligere kristne som har avveket fra den sanne tro, og vekker fiendskap mot religion i sin alminnelighet og mot de sanne kristne i særdeleshet. (Salme 94: 20, 21; 1. Timoteus 6: 20, 21) Det finnes derfor allerede nå politiske makter som ’kjemper mot Lammet’, og denne kampen vil tilta i styrke, slik det framgår av Åpenbaringen 17: 14. De kan jo ikke i bokstavelig forstand få lagt hånd på Guds Lam — Jesus Kristus i hans opphøyde og herliggjorte stilling. Derfor vil de la sin motstand gå ut over Guds sanne tilbedere, særlig hans «hellige». (Daniel 7: 25; jevnfør Romerne 8: 27; Kolosserne 1: 2; Åpenbaringen 12: 17.) Vi har fått Guds forsikring om at Jesus Kristus og de som er med ham, skal seire. — Åpenbaringen 19: 11—21.

17. Hva kan vi si, uten å slå noe dogmatisk fast, om hvordan ’avskyeligheten’ kommer til å stå på et hellig sted?

¹⁷ Vi vet at falsk religion skal bli tilintetgjort. Babylon den store er «drukken av de helliges blod» og har tedd seg som en dronning, men hennes ødeleggelse er uunngåelig. Når det gjelder den urene innflytelsen hun har hatt over kongene på jorden, vil situasjonen endre seg dramatisk ved at hun blir gjenstand for et voldsomt hat som de ’ti horn og villdyret’ retter mot henne. (Åpenbaringen 17: 6, 16; 18: 7, 8) Når det ’skarlagenrøde villdyret’ går til angrep på den religiøse skjøgen, vil ’avskyeligheten’ stå som en trussel på kristenhetens såkalte hellige sted.c Ødeleggelsen vil dermed først ramme den troløse kristenheten, som framstiller seg som hellig.

«Flykte» — hvordan?

18, 19. Hvilke grunner blir oppgitt for at ’flukten til fjellene’ ikke innebærer det å skifte religion?

¹⁸ Da Jesus hadde forutsagt at en «avskyelighet» skulle komme til å «stå på et hellig sted», sa han at de som hadde skjelneevne, måtte gå til handling. Mente han at mange mennesker på dette sene tidspunkt — når ’avskyeligheten står på et hellig sted’ — kommer til å flykte fra falsk religion og begynne å utøve sann tilbedelse? Neppe. Tenk på den første oppfyllelsen. Jesus sa: «Da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene. Den som er på taket, må ikke gå ned eller gå inn for å ta noe ut av sitt hus; og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til de ting som er bak, for å hente sin ytterkledning. Ve de gravide kvinner og dem som gir et barn die, i de dager! Fortsett å be om at det ikke må skje om vinteren.» — Markus 13: 14—18.

¹⁹ Jesus sa ikke at bare de som var i Jerusalem, behøvde å dra bort, som om poenget var at de trengte å komme seg ut av sentret for den jødiske tilbedelse. I sin advarsel nevnte han heller ikke noe om å forandre religion — å flykte fra den falske og begynne å utøve den sanne. Jesu disipler trengte avgjort ingen oppfordring til å flykte fra én religion til en annen — de var allerede blitt sanne kristne. Og angrepet i år 66 motiverte ikke jødedommens tilhengere i Jerusalem og Judea til å forlate denne religionen og godta kristendommen. Professor Heinrich Graetz sier at de som forfulgte de flyktende romerne, kom tilbake til byen: «Med rungende krigssanger vendte selotene tilbake til Jerusalem (8. oktober), mens deres hjerter var fylt av det glederike håp om frihet og uavhengighet. . . . Hadde ikke Gud hjulpet dem like barmhjertig som han hadde hjulpet deres forfedre? Selotenes hjerter kjente ingen frykt for framtiden.»

20. Hvordan reagerte fortidens disipler på Jesu advarsel om å flykte til fjellene?

²⁰ Hvordan reagerte så det forholdsvis lille antall utvalgte på den tid på Jesu oppfordring? De drog ut fra Judea og flyktet til fjellene på den andre siden av Jordan, og viste derved at de ikke var noen del av den jødiske tingenes ordning, verken i politisk eller religiøs henseende. De forlot sine åkrer og hjem og tok ikke engang med seg sine eiendeler fra husene sine. I tillit til at Jehova ville beskytte dem og støtte dem, satte de tilbedelsen av ham foran alt annet som kunne synes å være viktig. — Markus 10: 29, 30; Lukas 9: 57—62.

21. Hva bør vi ikke vente å se når ’avskyeligheten’ går til angrep?

²¹ La oss nå se på den større oppfyllelsen. Vi har i mange tiår oppfordret folk til å forlate falsk religion og begynne å utøve sann tilbedelse. (Åpenbaringen 18: 4, 5) Millioner av mennesker har gjort det. Jesu profeti antyder ikke at store skarer av mennesker vil begynne å utøve sann tilbedelse så snart den store trengsel bryter ut. Det fant avgjort ikke sted noen masseomvendelse av jøder i år 66. Men de sanne kristne kommer til å føle en sterk tilskyndelse til å følge Jesu advarsel og flykte.

22. Hva vil det kunne innebære for oss å følge Jesu oppfordring angående det å flykte til fjellene?

²² Vi kan ikke på det nåværende tidspunkt vite alle detaljer om den store trengsel, men det er logisk å trekke den slutning at den flukten Jesus talte om, i vårt tilfelle ikke vil skje over et geografisk område. Guds folk befinner seg allerede over hele jorden, også på avsidesliggende steder. Men vi kan være sikker på at når det blir nødvendig å flykte, vil de kristne måtte fortsette å opprettholde et klart skille mellom seg selv og falske religiøse organisasjoner. Det er også viktig at Jesus advarte sine tilhørere mot å gå tilbake til sitt hus for å få med seg klær eller andre ting. (Matteus 24: 17, 18) Vi kan også ha prøver i vente som vil vise hvordan vi ser på materielle ting. Er de det viktigste for oss, eller er den frelsen som venter alle som står på Guds side, av større betydning? Ja, vår flukt vil kunne innebære visse strabaser og savn. Vi må være beredt til å gjøre det som kreves, i likhet med våre motstykker i det første århundre, som flyktet fra Judea til Perea, på den andre siden av Jordan.

23, 24. a) Bare hvor kan vi finne beskyttelse? b) Hvordan bør Jesu advarsel om ’den avskyelighet som står på et hellig sted’, virke på oss?

²³ Vi må forvisse oss om at vi fortsetter å ta vår tilflukt til Jehova og hans fjellignende organisasjon. (2. Samuelsbok 22: 2, 3; Salme 18: 2; Daniel 2: 35, 44) Det er der vi vil finne beskyttelse. Vi vil ikke etterligne de skarer av mennesker som kommer til å flykte til «hulene» og søke skjul «i fjellenes klipper» — menneskelige organisasjoner og institusjoner som kanskje fortsetter å bestå en meget kort tid etter at Babylon den store er ødelagt. (Åpenbaringen 6: 15; 18: 9—11) Det kan nok være at det vil bli vanskeligere tider — slik det ville ha vært i år 66 for gravide kvinner som flyktet fra Judea, eller for dem som måtte reise i en kjølig, regnfull tid. Men vi kan være sikker på at Gud vil gjøre det mulig for oss å overleve. La oss allerede nå styrke vår tillit til Jehova og hans Sønn, som nå hersker som konge i Riket.

²⁴ Vi har ingen grunn til å leve i frykt for det som skal skje. Jesus ville ikke at hans disipler i fortiden skulle være redde, og han vil ikke at vi skal være redde nå eller i dagene som kommer. Han gav oss et varsel, slik at vi kan forberede vårt hjerte og sinn. Lydige kristne vil jo ikke bli straffet når ødeleggelsen rammer falsk religion og resten av den nåværende, onde ordning. De vil vise skjelneevne og gi akt på advarselen om ’den avskyelighet som står på et hellig sted’. Og de vil handle besluttsomt på grunnlag av sin urokkelige tro. Måtte vi aldri glemme det Jesus har lovt: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» — Markus 13: 13.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvordan opptrådte «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse», i det første århundre?

◻ Hvorfor er det rimelig å anta at vår tids «avskyelighet» kommer til å stå på et hellig sted en gang i framtiden?

◻ Hvilket angrep fra «den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse», er forutsagt i Åpenbaringen?

◻ Hva slags ’flukt’ kan det bli nødvendig for oss å foreta i framtiden?

[Bilde på side 16]

Babylon den store blir kalt «mor til skjøgene»

[Bilde på side 17]

Det skarlagenrøde villdyret i Åpenbaringen, kapittel 17, er «den avskyelighet» som Jesus omtalte

[Bilde på side 18]

Villdyret kommer til å foreta et ødeleggende angrep på religionen