Hva må til for at du skal bli lykkelig?

FOLKEVALGTE politikere anstrenger seg for å gjøre folket fornøyd og lykkelig. Tross alt avhenger jobben deres av om de klarer det. Men et tidsskrift snakker om «desillusjonerte og skuffede velgere» i Polen. En journalist sier at De forente stater er et samfunn «fullt av mistillit til formell politikk». En annen skribent forteller om «økende politisk apati i Frankrike». En slik utbredt apati og misnøye — som på ingen måte er begrenset til disse tre landene — viser at politikerne mislykkes i sine bestrebelser på å gjøre folk lykkelige.

Religiøse ledere lover også lykke, om ikke i dette liv, så iallfall i et kommende. De forutsetter at mennesket har en udødelig sjel eller en sjel som vandrer fra ett legeme over i et annet — en idé som mange mennesker av forskjellige grunner forkaster, og som Bibelen tydelig motbeviser. Tomme kirker og synkende medlemstall viser at millioner av mennesker ikke lenger betrakter religionen som viktig for sin lykke. — Jevnfør 1. Mosebok 2: 7, 17, EN; Esekiel 18: 4, 20, GN.

De som er glad i penger, får ikke nok av dem

Hvis lykken ikke finnes innenfor politikk eller religion, hvor finnes den da? Kanskje i forretningsverdenen? Også den hevder å kunne gjøre folk lykkelige. Den framfører sine argumenter i annonser som tydelig sier: Lykke skriver seg fra det å ha alle de materielle ting og nyte godt av alle de tjenester som kan fås for penger.

Det ser ut til at stadig flere mennesker søker lykken på denne måten. For flere år siden ble det rapportert at annenhver husholdning i Tyskland var dypt forgjeldet. Det er derfor ikke rart at den anerkjente tyske avisen Die Zeit forutsa at «mange har ikke den ringeste mulighet til noen gang å bli gjeldfri». Avisen forklarte: «Det er så lett å overskride den kreditten banken stadig tilbyr deg — og det er så vanskelig å slippe ut av gjeldsfellen.»

Andre industriland opplever en tilsvarende situasjon. For noen få år siden anslo David Caplovitz, en sosiolog ved City University i New York, at mellom 20 og 25 millioner husstander i De forente stater var dypt forgjeldet. «Folk sitter i gjeld til oppover ørene, og det ødelegger livet deres,» sa han.

Dette lyder ikke akkurat som noen beskrivelse av lykke. Men bør vi vente at forretningsverdenen skulle være i stand til å utrette noe som politikken og religionen tydeligvis ikke kan? Den rike kong Salomo skrev en gang: «Den som er glad i penger, får aldri nok av dem, og den som elsker rikdom, får aldri vinning nok. Også dette er tomhet.» — Forkynneren 5: 9.

Det å søke lykke gjennom materielle eiendeler er som å bygge luftslott. Det kan godt hende at det er spennende å bygge dem, men du vil få problemer hvis du forsøker å bo i dem.

Lykken er oppnåelig, men hvordan?

Apostelen Paulus kaller Jehova ’den lykkelige Gud’. (1. Timoteus 1: 11) Den lykkelige Gud skapte menneskene i sitt bilde og gav dermed også dem mulighet til å være lykkelige. (1. Mosebok 1: 26) Men deres lykke ville være avhengig av at de tjente Gud, noe salmisten viste da han sa: «Lykkelig er det folk som har Jehova til Gud!» (Salme 144: 15, NW) La oss nå se nærmere på noen av de 110 stedene i New World Translation der ordene «lykkelig» og «lykke» forekommer. Det kan hjelpe oss til å forstå hva vår tjeneste for Gud innebærer, og hvordan det å tjene ham fører til sann lykke.

Å være klar over sitt åndelige behov

Jesus Kristus, Guds Sønn, sa i sin berømte bergpreken: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» (Matteus 5: 3) Forretningsverdenen prøver å lure oss til å tro at det er nok å kjøpe luksusartikler for å bli lykkelig. Den sier at lykken er å ha en hjemmedatamaskin, et videokamera, en telefon, en bil, moteklær og siste nytt i sportsutstyr. Det den ikke forteller oss, er at flere titalls millioner mennesker rundt omkring i verden mangler den slags ting og likevel ikke nødvendigvis er ulykkelige. Slike ting gjør kanskje livet mer behagelig og komfortabelt, men er ikke avgjørende for vår lykke.

De som er klar over sitt åndelige behov, sier som Paulus: «Når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting.» (1. Timoteus 6: 8) Hvorfor? Fordi det er det å få dekket sitt åndelige behov som fører til evig liv. — Johannes 17: 3.

Er det noe galt i å unne oss visse goder hvis vi har nok penger til å kjøpe dem? Kanskje ikke. Men hvis vi lærer oss til ikke å følge et hvilket som helst påfunn eller å kjøpe noe bare fordi vi har råd til det, vil det styrke vår åndelighet. Da lærer vi å være tilfreds med det vi har, og å bevare vår lykke slik som Jesus gjorde, enda hans økonomiske situasjon ikke var den beste sett fra et verdslig synspunkt. (Matteus 8: 20) Paulus gav heller ikke uttrykk for at han var ulykkelig. Han skrev: «Jeg har lært å klare meg med det jeg har, uansett hvilke omstendigheter jeg befinner meg i. Jeg vet virkelig hvordan det er å ha det knapt, jeg vet virkelig hvordan det er å ha overflod. I alle ting og under alle forhold har jeg lært hemmeligheten — både å være mett og å være sulten, både å ha overflod og å lide mangel.» — Filipperne 4: 11, 12.

Å stole på Jehova

Det at en er klar over sitt åndelige behov, tyder på at en er villig til å stole på Gud. Det er dette som bringer lykke. Som kong Salomo sa: «Lykkelig er den som stoler på Jehova.» — Ordspråkene 16: 20, NW.

Er det likevel ikke en kjensgjerning at mange mennesker setter større lit til penger og eiendeler enn til Gud? Sett fra denne synsvinkelen finnes det neppe noe mer upassende sted å plassere mottoet «Vi stoler på Gud» enn på pengesedler og mynter, men det gjør man i USA.

Kong Salomo, som ikke manglet noen av de godene som kunne fås for penger, erkjente at det å stole på materielle rikdommer ikke fører til varig lykke. (Forkynneren 5: 11—14) Penger i banken kan gå tapt i et bankkrakk, eller inflasjonen kan gjøre dem verdiløse. Fast eiendom kan bli ødelagt i uvær. Forsikringsutbetalinger, som delvis erstatter materielle tap, kan aldri oppveie følelsesmessige tap. Et plutselig børskrakk kan gjøre aksjer og obligasjoner verdiløse over natten. Selv en godt betalt jobb kan være noe som en har i dag, og som en — av mange grunner — har mistet i morgen.

På bakgrunn av dette forstår den som stoler på Jehova, hvor klokt det er å lytte til Jesu advarsel: «Slutt med å samle dere skatter på jorden, hvor møll og rust fortærer, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler. Samle dere i stedet skatter i himmelen, hvor verken møll eller rust fortærer, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler.» — Matteus 6: 19, 20.

Hva kan gjøre oss tryggere og lykkeligere enn å vite at vi har satt vår lit til den allmektige Gud, som alltid sørger for oss? — Salme 94: 14; Hebreerne 13: 5, 6.

Å ta imot irettesettelser fra Gud

En tar gjerne imot et råd, ja, selv en irettesettelse, hvis rådet eller irettesettelsen blir gitt i en kjærlig ånd og av en sann venn. En som kalte seg en venn av Guds tjener Job, kom en gang med denne selvrettferdige uttalelsen: «Lykkelig er det menneske som Gud irettesetter.» Selv om uttalelsen er sann, var det som Elifas antydet — at Job hadde gjort seg skyldig i alvorlige overtredelser — ikke sant. For en ’plagsom trøster’! Men da Jehova senere irettesatte Job på en kjærlig måte, tok Job ydmykt imot irettesettelsen og begynte å gå på veien til større lykke. — Job 5: 17, NW; 16: 2; 42: 6, 10—17.

I dag taler ikke Gud direkte til sine tjenere som han gjorde til Job. I stedet irettesetter han dem gjennom sitt Ord og sin organisasjon, som blir ledet av hans ånd. Men kristne som er opptatt av materialistiske interesser, har ofte verken tid, krefter eller lyst til å studere Bibelen regelmessig og til å overvære alle de møter som Jehovas organisasjon tilrettelegger.

Ifølge Ordspråkene 3: 11—18 (NW) erkjenner det menneske som Gud irettesetter, hvor forstandig det er å ta imot hans irettesettelse: «Lykkelig er det menneske som har funnet visdom, og det menneske som oppnår skjelneevne, for å vinne den er bedre enn å vinne sølv, og å ha den som utbytte er bedre enn gull. Den er mer verdifull enn koraller, og alle dine andre gleder kan ikke måle seg med den. Dagers lengde er i dens høyre hånd; i dens venstre hånd er det rikdom og ære. Dens veier er gledens veier, og alle dens veier er fred. Den er et livets tre for dem som griper den, og de som holder fast på den, skal kalles lykkelige.»

Å være ren og fredsommelig

Jesus beskrev lykkelige mennesker som «rene av hjertet» og «fredsommelige». (Matteus 5: 8, 9) Men vi lever i en verden som oppmuntrer til en materialistisk livsstil, og hvor lett kan ikke selviske ønsker, ja, kanskje til og med urene ønsker, slå rot i vårt hjerte! Hvis vi ikke lar oss lede av Guds visdom, hvor lett kan vi ikke da bli forledet til å strebe etter økonomisk velstand ved hjelp av tvilsomme metoder som kan ødelegge vårt fredelige forhold til andre! Det er ikke uten grunn at Bibelen advarer: «Kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting, og ved å trakte etter denne kjærlighet er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomboret seg selv overalt med mange smerter.» — 1. Timoteus 6: 10.

Kjærligheten til penger fremmer et selvisk syn som resulterer i misnøye, utakknemlighet og griskhet. For å hindre at en slik dårlig ånd utvikler seg, er det noen kristne som før de treffer viktige økonomiske avgjørelser, spør seg selv: Trenger jeg virkelig dette? Trenger jeg å kjøpe denne dyre tingen, eller trenger jeg denne godt betalte, tidkrevende jobben mer enn de millioner av andre mennesker som må leve uten slike ting eller slike jobber? Kunne jeg kanskje bruke pengene mine eller tiden min på en bedre måte ved å utvide min andel i den sanne tilbedelse, ved å støtte det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet eller ved å hjelpe noen som er dårligere stilt enn jeg?

Å vise utholdenhet

En av de prøvelsene som Job var nødt til å utholde, var det å miste alle sine økonomiske midler. (Job 1: 14—17) Som hans eksempel viser, er det nødvendig med utholdenhet på alle livets områder. Noen kristne må utholde forfølgelse, andre må utholde fristelser, og atter andre må utholde vanskelige økonomiske forhold. Men utholdenhet under alle slags prøvelser vil bli belønnet av Jehova, noe den kristne disippelen Jakob pekte på da han skrev i forbindelse med Job: «Vi priser dem lykkelige som har holdt ut.» — Jakob 5: 11.

Hvis vi forsømmer de åndelige interesser i et forsøk på å bedre vår økonomiske situasjon, oppnår vi kanskje midlertidige økonomiske goder, men vil det hjelpe oss til å ha blikket festet på de varige økonomiske godene under Guds rikes styre? Er det verdt å løpe en slik risiko? — 2. Korinter 4: 18.

Å finne lykke nå og for alltid

Noen mennesker bestrider tydeligvis Jehovas syn på hva som må til for at mennesker skal bli lykkelige. Fordi de overser det viktigste, nemlig de gagnlige virkningene på lang sikt, kan de ikke se at man har umiddelbare personlige fordeler av å følge Guds råd. De klarer ikke å innse at det å stole på materielle ting er tomhet og fører til frustrasjon. Bibelskribenten spør med rette: «Når formuen blir større, blir det flere som skal leve av den. Hvilken annen fordel har da eieren enn at han kan se på den?» (Forkynneren 5: 10; se også Forkynneren 2: 4—11; 7: 12.) Ja, hvor ofte er det ikke slik at interessen for bestemte ting avtar nokså raskt, og at ting som vi syntes at vi måtte ha, blir stående på en hylle, der de bare tar opp plass og samler støv?

En sann kristen vil aldri la seg presse til å holde tritt med naboen i materiell henseende. Han vet at sann velstand ikke måles etter hva en har, men etter hva en er. Han er ikke i tvil om hva som må til for at en person skal bli lykkelig — virkelig lykkelig: det å ha et godt forhold til Jehova og være travelt opptatt i tjenesten for ham.

[Bilde på side 20]

Materielle ting alene kan aldri bringe varig lykke

[Bilde på side 22]

Bibelen sier: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov»