Lær av illustrasjonen om talentene

1, 2. Hvorfor fortalte Jesus lignelsen om talentene?

I LIGNELSEN om talentene viser Jesus at hans salvede etterfølgere har et stort ansvar. Det er viktig at vi forstår hva denne lignelsen betyr, for den berører alle sanne kristne, uansett om de har et himmelsk eller et jordisk håp.

² Jesus fortalte lignelsen om talentene som en del av sitt svar på disiplenes spørsmål om «tegnet på [hans] nærvær og på avslutningen på tingenes ordning». (Matt 24:3) Lignelsen får derfor sin oppfyllelse i vår tid og er en del av tegnet på at Jesus er nærværende og hersker som Konge.

 3. Hva lærer vi av lignelsene i Matteus, kapitlene 24 og 25?

³ Lignelsen om talentene er én av fire illustrasjoner som vi finner i Matteus 24:45 til 25:46, og som alle hører med til Jesu svar på spørsmålet om tegnet på hans nærvær. De tre andre er illustrasjonene om den tro og kloke slave, om de ti jomfruene og om sauene og geitene. I alle de fire illustrasjonene framhever Jesus egenskaper og trekk som skulle kjennetegne hans sanne etterfølgere i de siste dager. Illustrasjonene om slaven, om jomfruene og om talentene er rettet til hans salvede etterfølgere. I illustrasjonen om den tro slave poengterer Jesus at de som tilhører den lille gruppen av salvede som er betrodd å gi hans tjenestefolk mat i de siste dager, må være trofaste og kloke. I lignelsen om jomfruene understreker Jesus at alle hans salvede etterfølgere må være forberedt og årvåkne, for de vet at Jesus kommer, men de kjenner ikke dagen eller timen. I lignelsen om talentene viser Jesus at de salvede må være iherdige og arbeidsomme når det gjelder å ivareta sine kristne ansvarsoppgaver. Jesus retter den siste illustrasjonen, lignelsen om sauene og geitene, til dem som har et jordisk håp. Han legger vekt på at de må være lojale og gi hans salvede brødre på jorden sin fulle støtte.a La oss nå se nærmere på illustrasjonen om talentene.

4, 5. Hvem er mannen, eller herren, et bilde på, og hva var en bokstavelig talent verdt?

⁴ Les Matteus 25:14–30. Som publikasjonene våre i lang tid har forklart, er mannen, eller herren, i illustrasjonen et bilde på Jesus, og han reiste utenlands da han steg opp til himmelen i år 33. I en lignelse som Jesus hadde fortalt tidligere, viste han hvorfor han drog utenlands – det var «for å oppnå kongemakt». (Luk 19:12) Jesus oppnådde ikke kongemakt med en gang han kom tilbake til himmelen.b I stedet «satte [han] seg ved Guds høyre hånd» for å ‘vente inntil hans fiender skulle bli lagt som en skammel for hans føtter’. – Hebr 10:12, 13.

⁵ Mannen i illustrasjonen hadde åtte talenter, en enorm formue i de dager.c Før han reiste utenlands, fordelte han talentene blant slavene sine og forventet at de skulle gjøre forretninger med dem mens han var borte. Jesus hadde i likhet med denne mannen noe av svært stor verdi før han steg opp til himmelen. Hva var det? Svaret har å gjøre med det arbeidet han utførte mens han var på jorden.

6, 7. Hva er talentene et symbol på?

⁶ Forkynnelses- og undervisningsarbeidet var veldig viktig for Jesus. (Les Lukas 4:43.) Ved hjelp av det dyrket han billedlig talt en åker som hadde stort potensial. Tidligere hadde han sagt til disiplene: «Løft deres øyne og se på markene, at de er hvite til innhøstning.» (Joh 4:35–38) Han hadde i tankene innsamlingen av mange andre rettsindige mennesker som ville komme til å bli hans disipler. I likhet med en god bonde ville ikke Jesus at en moden åker bare skulle bli stående uten å bli høstet. Kort tid før han steg opp til himmelen, gav han derfor disiplene dette viktige oppdraget: «Gå . . . og gjør disipler.» (Matt 28:18–20) Jesus betrodde dem på denne måten en verdifull skatt – den kristne tjeneste. – 2. Kor 4:7.

⁷ Hvilken slutning kan vi så trekke av dette? Da Jesus gav sine etterfølgere i oppdrag å gjøre disipler, betrodde han dem i virkeligheten «de ting han eide» – sine talenter. (Matt 25:14) For å si det enkelt står talentene for det ansvar å forkynne og gjøre disipler.

 8. Hva forventet herren, selv om slavene ikke fikk like mange talenter hver?

⁸ I lignelsen om talentene gav herren én slave fem talenter, en annen slave to og enda en slave bare én. (Matt 25:15) Selv om slavene ikke fikk like mange talenter hver, forventet herren at alle tre skulle være iherdige og arbeidsomme når de brukte talentene. Det vil si at de salvede skulle gjøre sitt beste i tjenesten. (Matt 22:37; Kol 3:23) Kristi etterfølgere begynte å gjøre forretninger med talentene i det første århundre, på pinsedagen i år 33. Deres iherdighet i arbeidet med å forkynne og gjøre disipler er godt dokumentert i den bibelske boken Apostlenes gjerninger.d – Apg 6:7; 12:24; 19:20.

 9. (a) Hva gjorde de to trofaste slavene med talentene, og hva betyr det? (b) Hvilken rolle spiller de «andre sauer»?

⁹ I endens tid, spesielt fra 1919, har Kristi trofaste salvede slaver på jorden gjort forretninger med Herrens talenter. I likhet med de to første slavene har salvede brødre og søstre gjort sitt beste med det de har. Det er ingen grunn til å spekulere på hvem som har fått fem talenter, og hvem som har fått to. I illustrasjonen fordoblet begge de trofaste slavene det som herren hadde gitt dem, så de var like iherdige og arbeidsomme. Hvilken rolle har de som har et jordisk håp? En viktig rolle! Jesu illustrasjon om sauene og geitene lærer oss at de som har et jordisk håp, har den ære å lojalt støtte Jesu salvede brødre i forkynnelses- og undervisningsarbeidet. Nå i disse kritiske siste dager samarbeider de to gruppene nidkjært som «én hjord» om å gjøre disipler. – Joh 10:16.

10. Nevn et viktig trekk ved tegnet på Jesu nærvær som vi ser i dag.

¹⁰ Herren forventer med rette resultater. Som nevnt økte de trofaste disiplene i det første århundre det han eide. Hvordan er det nå i endens tid, nå som denne lignelsen blir oppfylt? Jesu trofaste, arbeidsomme tjenere har utført det største forkynnelses- og undervisningsarbeidet i historien. Deres felles innsats har resultert i at det nå blir døpt nærmere 300 000 nye forkynnere av Riket hvert år. Dette gjør at arbeidet med å forkynne og gjøre disipler er et fremtredende trekk ved tegnet på Jesu nærvær som Konge i Riket. Deres Herre må utvilsomt være fornøyd!

11. Hva får oss til å trekke den konklusjon at Jesus vil gjøre opp regnskapet under den store trengsel?

¹¹ Jesus vil komme for å gjøre opp regnskapet med slavene sine mot slutten av den store trengsel, som ligger like foran oss. Hvordan kommer vi til denne konklusjonen? I profetien i Matteus, kapitlene 24 og 25, nevnte Jesus gjentatte ganger sitt komme. Med dommen under den store trengsel i tankene sa han at menneskene «skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer». Og han oppfordret sine etterfølgere i de siste dager til å være årvåkne, da han sa: «Dere vet ikke på hvilken dag deres Herre kommer», og: «Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.» (Matt 24:30, 42, 44) Så da Jesus sa at slavenes herre «kom . . . og gjorde opp regnskapet», siktet han tydeligvis til det tidspunktet da han kommer for å fullbyrde dommen ved slutten av denne verdensordning.e – Matt 25:19.

12, 13. (a) Hva sier herren til de to første slavene, og hvorfor? (b) Når blir de salvede endelig beseglet? (Se rammen «Regnskapet gjort opp når de dør».) (c) Hvordan vil de som blir dømt som sauer, bli belønnet?

¹² Når herren i lignelsen kommer, finner han ut at de to første slavene – den som fikk fem talenter, og den som fikk to – har vist seg å være trofaste og fordoblet antall talenter. Herren sier det samme til begge slavene: «Vel gjort, du gode og tro slave! Du har vært tro over noen få ting. Jeg vil sette deg over mange ting.» (Matt 25:21, 23) Hva kan vi derfor vente når Herren, den herliggjorte Jesus, kommer for å fullbyrde dommen i framtiden?

¹³ De som de to første slavene var et symbol på – Jesu arbeidsomme salvede disipler – vil ha blitt endelig beseglet allerede før den store trengsel bryter ut. (Åp 7:1–3) Før Harmageddon vil Jesus gi dem deres lovte himmelske belønning. De som har et jordisk håp, og som har støttet Kristi brødre i forkynnelsesarbeidet, vil ha blitt dømt som sauer og vil få det privilegium å leve i Rikets jordiske område. – Matt 25:34.

14, 15. Antydet Jesus at mange av hans salvede brødre kom til å bli onde og late? Forklar.

¹⁴ Den tredje slaven i lignelsen gravde ned talenten han hadde fått, i stedet for å gjøre forretninger med den eller i det minste overlate den til bankfolkene. Denne slaven viste at han hadde en dårlig innstilling, for han motarbeidet bevisst herrens interesser. Herren kalte ham med rette ‘ond og lat’. Herren tok talenten fra ham og gav den til ham som hadde ti. Den onde slaven ble deretter ‘kastet ut i mørket utenfor’, der han skulle «gråte og skjære tenner». – Matt 25:24–30; Luk 19:22, 23.

¹⁵ Antydet Jesus at en tredjedel av hans salvede etterfølgere ville vise seg å være onde og late, siden en av de tre slavene i lignelsen gjemte talenten sin? Nei. Tenk på sammenhengen. I illustrasjonen om den tro og kloke slave snakket Jesus om en ond slave som slo sine medslaver. Det betyr ikke at Jesus forutsa at det ville komme til å oppstå en ond slave-klasse. Han advarte derimot den tro slave mot å legge for dagen de trekkene som en ond slave har. Og i illustrasjonen om de ti jomfruene antydet han ikke at halvparten av hans salvede etterfølgere ville være som de fem uforstandige jomfruene; han advarte derimot sine åndelige brødre om hva som ville skje hvis de sluttet å være årvåkne og ikke viste seg å være forberedt.f Det virker derfor rimelig å trekke den slutning at Jesus i illustrasjonen om talentene ikke antydet at mange av hans salvede brødre i de siste dager kom til å være onde og late. Jesus gjorde det i stedet klart for sine salvede etterfølgere at de måtte fortsette å være iherdige og arbeidsomme – å ‘gjøre forretninger’ med talenten sin – og advarte dem mot de holdningene og handlingene som kjennetegner en ond slave. – Matt 25:16.

16. (a) Hva lærer vi av lignelsen om talentene? (b) Hvordan har denne artikkelen justert vår forståelse av lignelsen om talentene? (Se rammen «Hvordan skal vi forstå lignelsen om talentene?»)

¹⁶ Hvilke to ting lærer vi av lignelsen om talentene? For det første lærer vi at Herren, Kristus, har betrodd sine salvede slaver noe som han ser på som verdifullt – det oppdrag å forkynne og gjøre disipler. For det andre lærer vi at Kristus forventer at vi alle er iherdige i forkynnelsesarbeidet. Hvis vi er det, kan vi være sikre på at Herren vil belønne oss for vår tro, årvåkenhet og lojalitet. – Matt 25:21, 23, 34.