Kapittel 8

De som får del i «gleden» hos ’Fredsfyrsten’

1. a) Hva var grunnen til at en bestemt mann reiste utenlands? b) Hva er det som viser at reisen ville ta lang tid?

DEN mannen i Jesu lignelse om talentene som eide åtte sølvtalenter, reiste ikke utenlands på en fornøyelsestur. Han hadde en viktig grunn til å reise utenlands; det var noe verdifullt han ønsket å sikre seg. Da han drog utenlands, var det, som lignelsen viser, for å oppnå «mye» og en bestemt ’glede’. (Matteus 25: 21) Han måtte foreta en lang reise, som ville ta lang tid, for å nå fram til den som kunne gi ham denne spesielle gleden.

2. a) Hva betydde det at en velstående mann drog utenlands, i Jesu tilfelle, og hvem reiste han til? b) Hva vendte herren tilbake med?

² Ettersom den velstående mannen i lignelsen er et bilde på Jesus Kristus, er det at han drog ut på en lang reise, et bilde på at Jesus drog til den eneste som kunne gi ham den spesielle glede han hadde i tankene. Hvem drog han så til? Hebreerne 12: 2 (NW) sier: «Vi ser oppmerksomt på vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus. På grunn av den glede som ble satt foran ham, utholdt han en torturpæl med forakt for skammen og har satt seg ned ved høyre side av Guds trone.» Ja, Jehova Gud er kilden til denne gleden. Det var ham Jesus drog til da han forlot sine trofaste disipler her på jorden etter at han hadde betrodd dem sine «talenter». Herren vendte tilbake med «mye» som han ikke hadde da han overgav de åtte sølvtalentene til sine tre tjenere. En lignelse som Jesus tidligere hadde fortalt, nemlig lignelsen om pundene, viser at det var kongemakt han kom tilbake med. — Lukas 19: 12—15.

3. Hva slags tid var det da Sakarja 9: 9 begynte å gå i oppfyllelse i det første århundre?

³ En konge har grunn til å glede seg når han nettopp er blitt innsatt i sitt embete, og det har også hans lojale undersåtter. Vi minnes den gang da Guds Sønn red inn i Jerusalem for å oppfylle profetien i Sakarja 9: 9. Vi leser om oppfyllelsen av den profetien: «Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og spurte: ’Hvem er dette?’» — Matteus 21: 4—10; se også Lukas 19: 36—38.

4. Hvorfor hadde Jesus Kristus et spesielt grunnlag for å innby sine trofaste tjenere til en glederik tilstand etter at han var blitt innsatt som konge?

⁴ Når det vakte stor glede og begeistring at Jesus fremstilte seg for Jerusalems innbyggere som den som var blitt salvet med Jehovas ånd til å være konge, hvor mye større glede og begeistring måtte det ikke da bli da han ble innsatt som konge da folkeslagenes tid utløp i 1914! Det var en begivenhet som brakte ham stor glede. Ja, han gikk da inn til en glede som han aldri før hadde erfart. Da han holdt regnskap med sine disipler, kunne han derfor si til dem som han regnet for å være «gode og tro»: ’Dere har vært tro i lite, jeg vil sette dere over mye. Kom inn til gleden hos deres herre!’ (Matteus 25: 21) Hans godkjente tjenere kunne nå få del i en ny glede. For en enestående lønn!

5. a) På hvilket stadium i utviklingen var apostelen Paulus en ’ambassadør’ for Kristus? b) Men etter hvilken utvikling er den salvede rest i vår tid «ambassadører» for Kristus?

⁵ I 1919 kom de som var salvede disipler av den regjerende konge, Jesus Kristus, i en godkjent tilstand, og dette førte til stor glede for dem. Nitten hundre år tidligere skrev apostelen Paulus til sine medtroende om deres opphøyede stilling: «Vi er derfor ambassadører som er stedfortredere for Kristus.» (2. Korinter 5: 20, NW) Dette ble skrevet da Jesus ennå bare var den rettmessige arving til «himmelriket». (Matteus 25: 1) Han måtte sitte ved Guds høyre hånd og vente der til han ble innsatt på tronen. Men nå, siden 1919, har den godkjente salvede rest vært «ambassadører» som er utsendt av en som virkelig regjerer som konge. (Hebreerne 10: 12, 13, NW) De internasjonale bibelstudenter ble spesielt gjort oppmerksom på dette på stevnet i Cedar Point i Ohio i 1922.

6. Hva slags arbeid ble de som hadde mottatt «talentene», først ledet til å utføre etter den første verdenskrig?

⁶ I 1919 hadde de allerede fått overgitt det som tilsvarte den regjerende konges, Jesu Kristi, «talenter». Dette førte til at de i enda høyere grad var ansvarlige overfor sin regjerende konge. Etter krigen engasjerte de seg helt fra begynnelsen av i et ’høstarbeid’, innsamlingen av ’hvete’-klassen. (Matteus 13: 24—30) Jesus sa at høsten er «en avslutning på en tingenes ordning» (NW), så i etterkrigsåret 1919 var tiden derfor inne til å begynne å høste inn «hveten», ’dem som hører riket til’, den trofaste salvede rest. — Matteus 13: 37—39.

7. a) Hva slags tid kom høstarbeiderne inn i sammen med Herren? b) Hvilken tilstand har Jehova sørget for at høstarbeiderne er kommet i, og hvilken profetisk uttalelse gjør de til sin?

⁷ Høsten er en gledebringende tid for høstarbeiderne, og høstens herre gleder seg sammen med dem. (Salme 126: 6) Noe som har bidratt til å gjøre denne høsttiden enda mer gledebringende, er alle bevisene for at Guds rike med Jesus Kristus som konge ble opprettet i himmelen i 1914, og at Jehova sørget for at hans innviede folk på jorden igjen kom i en rettferdig stilling innfor ham. Som klasse betraktet kan de si de ordene vi leser i Jesaja 61: 10: «Jeg vil glede og fryde meg i [Jehova], min sjel skal juble i min Gud. For han har kledd meg i frelsens drakt og svøpt meg i rettferdighets kappe.»

’En stor skare’ samles inn og får del i gleden

8. Hvilken uventet glede fikk den salvede rest del i da innsamlingen av Rikets arvinger nærmet seg slutten?

⁸ Da den salvede rest gikk inn til «gleden» hos sin herre, hadde den ingen anelse om at den helt uventet ville få noe annet å glede seg over når innsamlingen av de siste arvingene til det himmelske rike nærmet seg slutten. Det skulle nemlig samles inn en jordisk klasse, som skulle leve på den paradisiske jord under Jesu Kristi tusenårige styre. Hvem ville det være mer nærliggende å innby enn representanter for denne jordiske klassen når det første gang skulle legges fram opplysninger om den?

9. Hvem ble spesielt innbudt til stevnet i Washington, D.C., i 1935, og hvilke aktuelle opplysninger fikk de der?

⁹ Flere hundre som søkte å komme i et rett forhold til Jehova sammen med folket for hans navn, tok imot en innbydelse som ble offentliggjort i The Watch Tower,a og overvar Jehovas vitners stevne i Washington, D.C., fra 30. mai til 2. juni 1935. Her fikk de høre noe som gjorde dypt inntrykk på dem, nemlig at den ’store skare’, som blir profetisk omtalt i Åpenbaringen 7: 9—17, skulle være en jordisk klasse.

10, 11. For hvem i himmelen bør dette ha vist seg å være en tid med spesiell glede?

¹⁰ For en stor glede det må ha vært for den høyeste Gud, Jehova, å se at dette stevnet i Washington, D.C., ble holdt! Og for en stor glede det må ha vært for hans Sønn, som nå i egenskap av en gode hyrde skulle begynne å samle disse «andre sauer» inn i den ’ene hjord’! — Johannes 10: 16.

¹¹ Den salvede rest og den stadig større «skare» av «andre sauer» omgås i fred og kjærlighet der de billedlig talt går og gresser, ledet av hyrden. Deres ’ene hyrdes’ hjerte må svulme av glede over å ha en så stor «hjord» nå ved enden på «avslutningen på tingenes ordning».

Sendebud for ’Fredsfyrsten’

12, 13. a) Hvem er blitt innbudt til å komme inn til den tilbakevendte Herrens glede sammen med den salvede rest, og hva er grunnen til det? b) I hvilken stilling tjener den ’store skare’ av «andre sauer» ’Fredsfyrstens’ interesser?

¹² Disse sauelignende menneskene som utgjør den ’store skare’, har nå en stor andel i gleden hos Herren, Jesus Kristus. Det skyldes for en stor del at de har en aktiv andel i å samle inn resten av den ’store skare’, som det ikke blir oppgitt noe tall på i Åpenbaringen 7: 9.

¹³ Det innsamlingsarbeidet som de «andre sauer» tar del i, har antatt verdensomfattende dimensjoner. Det er altfor omfattende til at de stadig færre som tilhører den salvede rest, vil kunne ta hånd om det alene. Det er følgelig blitt stadig mer nødvendig for det voksende antall «andre sauer» å ha en stadig større andel i å samle inn enda flere av de «andre sauer», som har et jordisk håp. På denne måten tjener de «andre sauer» som trofaste envoyeer eller utsendinger for ’Fredsfyrsten’. Ordspråkene 25: 13 sier: «Som svalende snø en dag i skurden er en pålitelig budbærer for sin herre, han gir mot og kraft til den som har sendt ham.»

14. a) Hva arver de symbolske sauene i Jesu lignelse i Matteus 25: 31—46? b) Hvordan er Riket blitt gjort i stand til dem «fra verdens grunnvoll ble lagt»?

¹⁴ I lignelsen om sauene og geitene sier kongen, Jesus Kristus, til de symbolske sauene: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt.» (Matteus 25: 31—46) De arver himmelrikets jordiske område, som Kristus skal regjere over i 1000 år. Jehova har gjort dette området i stand for den verden av mennesker som kan bli gjenløst, helt siden den trofaste Abels tid. — Lukas 11: 50, 51.

15, 16. a) Hvilken «heder», som Salomo omtalte, har Herren Kristus Jesus i vår tid, trass i at han hersker blant sine fiender? b) Hvem utgjør den regjerende konges «heder» i vår tid? c) Hva har de som utgjør denne «heder», gjort?

¹⁵ Den vise kong Salomo i det gamle Israel skrev: «En tallrik befolkning er til heder for kongen.» (Ordspråkene 14: 28) Kongen og Herren Kristus Jesus, som er langt større enn kong Salomo, har nettopp en slik «tallrik» befolkning som er til «heder» for ham. Det er tilfellet allerede nå, før han begynner sitt tusenårige styre. Ja, det er tilfellet allerede mens han hersker blant sine jordiske fiender, som har Satan Djevelen som sin overmenneskelige, usynlige konge. — Matteus 4: 8, 9; Lukas 4: 5, 6.

¹⁶ Det hurtig stigende antall «andre sauer» som utgjør den ’store skare’, er virkelig «heder» som passer for en konge. Alle disse «andre sauer» roper i forening: «Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet!» (Åpenbaringen 7: 9, 10, vers 10 fra EN) De er allerede blitt frelst fra den dødsdømte tingenes ordning som Satan Djevelen er gud for. (2. Korinter 4: 4) Billedlig talt har de allerede «vasket sine klær . . . i Lammets blod» og gjort dem hvite, så de kan stå uten flekk og lyte for Dommeren, Jehova Gud. — Åpenbaringen 7: 14.

17. a) Hvilken frelse ser den ’store skare’ fortsatt fram til? b) Hvilket privilegium vil den få del i under ’Fredsfyrstens’ tusenårige styre?

¹⁷ De ser også fram til den frelse de vil få erfare når Jehova vinner en endelig seier i «krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» i Harmageddon. Den strålende seier han vil vinne der, vil føre til at hans universelle overherredømme blir opphøyet, og de som overlever, vil være jordiske øyenvitner til dette, ettersom de blir bevart i live når denne onde verden får sin fryktelige ende. (Åpenbaringen 16: 14; 2. Peter 3: 12) For et dyrebart privilegium! For en stor glede ’Fredsfyrsten’ da vil kunne dele med den overlevende ’store skare’ av sine lojale «andre sauer»!

[Fotnote]

[Bilde på side 71]

Det må glede den gode hyrdes hjerte å se at han har så mange «andre sauer»