Jesus ber da han er tynget av sorg

Jesus avslutter den bønnen han har bedt sammen med sine trofaste apostler. Og ‘etter at de har sunget lovsanger, går de ut til Oljeberget’. (Markus 14:26) De går mot øst, til en hage som kalles Getsemane, hvor Jesus ofte har vært.

Da de kommer til dette fine stedet blant oliventrærne, ber Jesus åtte av apostlene om å bli igjen – kanskje i nærheten av inngangen til hagen. Han sier til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» Jesus tar med seg tre apostler – Peter, Jakob og Johannes – og går lenger inn i hagen. Han blir svært urolig og sier til de tre: «Jeg er tynget til døden av sorg. Bli her og hold dere våkne sammen med meg.» – Matteus 26:36–38.

Jesus går et stykke bort fra dem, ‘bøyer seg ned med ansiktet mot jorden og begynner å be’. Hva er det han ber til Gud om i denne kritiske stunden? Han ber: «Far, alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg. Likevel, la det ikke bli som jeg vil, men som du vil.» (Markus 14:35, 36) Hva mener han med det? Er han i ferd med å trekke seg fra rollen som Gjenløser? Nei!

Fra himmelen har Jesus sett at andre som har blitt drept av romerne, har blitt utsatt for ekstreme lidelser. Som menneske kan Jesus nå kjenne både følelsesmessig og fysisk smerte. Det er ikke rart at han gruer seg til det som venter ham. Men framfor alt føler han intens smerte fordi han forstår at det at han dør som en foraktet forbryter, kan føre skam over hans Fars navn. Om få timer skal han bli hengt på en pæl, anklaget for å ha spottet Gud.

Etter at Jesus har bedt lenge, går han tilbake til de tre apostlene og ser at de har sovnet. Han sier til Peter: «Klarte dere ikke å holde dere våkne en eneste time sammen med meg? Hold dere våkne og fortsett å be, så dere ikke gir etter for fristelser.» Det er sent, og Jesus vet at også apostlene har vært utsatt for påkjenninger. Så han legger til: «Ånden er ivrig, men kroppen er svak.» – Matteus 26:40, 41.

For andre gang går Jesus nå bort og ber om at Gud må ta «dette begeret» fra ham. Da han kommer tilbake, ser han at de tre apostlene har sovnet igjen selv om de burde ha holdt seg våkne og bedt om at de ikke må gi etter for fristelser. Da Jesus snakker til dem, ‘vet de ikke hva de skal svare ham’. (Markus 14:40) Jesus går nå bort en tredje gang, faller på kne og ber.

Jesus er dypt bekymret over at hans død som en forbryter vil føre skam over hans Fars navn. Men Jehova Gud hører sin Sønns bønner, og på et tidspunkt sender han en engel for å styrke Jesus. Likevel slutter ikke Jesus å be til sin Far. Nei, han ber «enda mer inderlig». Den følelsesmessige påkjenningen er enorm. For et ansvar som hviler på Jesu skuldre! Både hans eget og alle troende menneskers evige liv står på spill. Og ‘svetten hans blir som bloddråper som faller på bakken’. – Lukas 22:44.

Da Jesus kommer tilbake til apostlene for tredje gang, ser han at de har sovnet igjen. «Hvordan kan dere sove og hvile på et tidspunkt som dette?» spør han. «Timen er nær da Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt til syndere. Reis dere, og la oss gå. Han som forråder meg, nærmer seg.» – Matteus 26:45, 46.