De to største uttrykk for kjærlighet

«For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, . . . skal . . . ha evig liv.» — JOHANNES 3: 16.

1. Hva menes med uttalelsen «Gud er kjærlighet»?

«GUD er kjærlighet.» Apostelen Johannes kom med den uttalelsen to ganger. (1. Johannes 4: 8, 16) Ja, Jehova Gud er ikke bare kjærlig slik som han er vis, rettferdig og mektig; han ER kjærlighet. Han er den legemliggjorte kjærlighet, den personifiserte kjærlighet. Du kan kanskje spørre deg selv: ’Vet jeg hvorfor det er sant? Kan jeg forklare det tydelig for andre og komme med beviser og eksempler som viser at han er kjærlighet? Og hvilken betydning har det for mitt liv og det jeg gjør?’

2. Hvordan har Jehova vist sin kjærlighet?

² Jehova Gud har virkelig vist sine menneskelige skapninger på jorden stor kjærlighet. Tenk over hvor pene øynene er, og hvordan de virker, hvor forunderlig sterke knoklene i kroppen er, hvor stor muskelstyrke vi har, og hvor følsom berøringssansen er. Vi har grunn til å si det samme som salmisten, som sa: «Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis.» Tenk også på de majestetiske fjellene, de rislende bekkene, vårblomstene og de praktfulle solnedgangene. «[Jehova], hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom; jorden er full av det du har skapt.» — Salme 139: 14; 104: 24.

3, 4. Hvilke eksempler fra de hebraiske skrifter viser at Gud har gitt uttrykk for sin kjærlighet?

³ Gud sluttet ikke å vise kjærlighet da hans første menneskelige skapninger gjorde opprør. Jehova viste for eksempel kjærlighet ved å la dette paret få avkom som kunne nyte godt av hans foranstaltning gjennom hans lovte «ætt». (1. Mosebok 3: 15) Senere lot han Noah bygge en ark for at menneskeslekten og andre jordiske skapninger skulle bli bevart. (1. Mosebok 6: 13—21) Så viste han stor kjærlighet overfor Abraham, som ble kjent som Jehovas venn. (1. Mosebok 18: 19; Jesaja 41: 8) Og da han utfridde Abrahams etterkommere av trelldommen i Egypt, gav han igjen uttrykk for sin kjærlighet, slik vi kan lese i 5. Mosebok 7: 8: «[Jehova] elsket dere . . . Derfor førte han dere ut med sterk hånd.»

⁴ Selv om israelittene stadig var utakknemlige og gjentatte ganger gjorde opprør, slo ikke Gud hånden av dem med en gang. Isteden anmodet han dem kjærlig og inntrengende: «Vend om fra det onde livet dere fører! Hvorfor vil dere dø, israelitter?» (Esekiel 33: 11) Men selv om Jehova er den personifiserte kjærlighet, er han også rettferdig og vis. Så den tid kom da hans opprørske folk nådde grensen for hans langmodighet. De gikk så langt at «det ikke fantes boteråd mer», og derfor lot han dem bli ført i fangenskap i Babylon. (2. Krønikebok 36: 15, 16) Men Gud hadde ikke sluttet å vise kjærlighet for bestandig. Da det hadde gått 70 år, sørget han for at en rest av dem fikk vende tilbake til sitt eget land. Les Salme 126 og se hvordan de som vendte tilbake, følte det.

Forberedelser til det største uttrykk for kjærlighet

5. Hvorfor kan vi si at Gud viste kjærlighet ved å sende sin Sønn til jorden?

⁵ Senere i historien kom den tid da Jehova skulle vise sin kjærlighet på den mest storslåtte måte. Det var virkelig en offervillig kjærlighet. Under forberedelsene sørget Gud for at hans enbårne Sønns liv ble overført fra en åndetilværelse i himmelen til den jødiske jomfru Marias morsliv. (Matteus 1: 20—23; Lukas 1: 26—35) Forestill deg det spesielle nære forhold som hadde vært mellom Jehova og hans Sønn. Vi leser om Jesu førmenneskelige tilværelse som den personifiserte visdom: «Jeg [kom] til å være ved hans side som en mesterarbeider, og jeg kom til å være den han var særlig glad i dag etter dag, og jeg var glad framfor ham hele tiden.» (Ordspråkene 8: 30, 31, NW) Du er sikkert enig i at det må ha vært et offer for Jehova å la sin enbårne Sønn forlate hans nærvær.

6. Hva slags faderlig omsorg og interesse må Jehova ha hatt for Jesu liv de første årene?

⁶ Jehova fulgte uten tvil med stor interesse med i sin Sønns utvikling helt fra unnfangelsen av. Guds hellige ånd overskygget Maria, slik at det voksende fosteret ikke kunne bli skadet. Jehova sørget for at Josef og Maria drog til Betlehem for å la seg innskrive, slik at Jesus ville bli født der som en oppfyllelse av Mika 5: 1. Gjennom en engel gjorde Gud Josef oppmerksom på kong Herodes’ morderiske plan. Josef og hans familie flyktet derfor til Egypt og ble der til Herodes var død. (Matteus 2: 13—15) Gud må ha fortsatt å være interessert i Jesu fremgang. For en glede det må ha vært for Gud å se Jesus som 12-åring forundre lærerne og andre i templet med sine spørsmål og svar! — Lukas 2: 42—47.

7. Hvilke tre uttalelser viste at Gud var interessert i Jesu tjeneste?

⁷ Atten år senere, da Jesus kom til døperen Johannes for å bli døpt, fulgte Jehova med i det som skjedde. Han sendte da sin hellige ånd over Jesus og sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» (Matteus 3: 17) Enhver kristen far kan forestille seg hvor gledelig det må ha vært for Gud å følge Jesu tjeneste og se hvordan han rettet all pris mot sin himmelske Far. Ved en anledning tok Jesus med seg noen av apostlene opp på et høyt fjell. Der fikk Jehova Kristus til å skinne med en overnaturlig glans, og Faderen sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!» (Matteus 17: 5) Jehova lot sin røst lyde en tredje gang, og det var som svar på Jesu bønn om at Gud måtte forherlige sitt navn. Jehova sa: «Jeg har forherliget det, og skal igjen forherlige det.» Dette ble tydeligvis først og fremst sagt til gagn for Jesus, for noen av dem som var sammen med ham, trodde at en engel hadde talt, mens andre trodde at det hadde tordnet. — Johannes 12: 28, 29.

8. Hva mener du om Guds kjærlighet?

⁸ Hva mener du etter denne korte redegjørelsen av Guds handlemåte overfor sin Sønn og hans interesse for ham? Det er ingen tvil om at Jehova elsker sin enbårne Sønn høyt. Med dette i tankene og med en forståelse av hvilke følelser så å si alle foreldre har overfor et enebarn, skal vi ta for oss det som deretter fant sted — Jesu offerdød.

Det største uttrykk for kjærlighet

9, 10. Hva er den mest storslåtte måten Gud har vist sin kjærlighet til menneskeheten på, og hvilke skriftsteder understreker det?

⁹ Bibelen viser at vår himmelske Far har empati. I Jesaja 63: 9 leser vi om hans folk Israel: «I all deres trengsel var det ingen trengsel [under all deres lidelse var det en lidelse for ham, NW]. Hans egen engel frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut. Han løftet dem opp og bar dem alle dager fra gammel tid av.» Det må ha vært en mye større lidelse for Jehova å høre og se Jesu «høye rop og tårer». (Hebreerne 5: 7) Jesus bad på den måten i Getsemane. Han ble tatt til fange, måtte igjennom en rettssak som var en ren parodi, ble slått og pisket og fikk en krone av torner trykket ned på hodet. Husk at hans kjærlige Far så det hele. Han så også Jesus vakle under vekten av henrettelsespælen og var vitne til at han til slutt ble pælfestet. La oss ikke glemme at Gud kunne ha forhindret at hans elskede Sønn led. Men Jehova tillot at Jesus led så mye. Ettersom Gud har følelser, forårsaket det å være vitne til disse hendelsene uten tvil den største smerte han noen gang har hatt og kommer til å ha.

¹⁰ I betraktning av alt dette kan vi forstå hvor mye det ligger i Jesu ord til Nikodemus: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johannes 3: 16) Johannes, Jesu kjære apostel, sa noe lignende: «Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden . . . til soning for våre synder.» — 1. Johannes 4: 9, 10.

11. Hvordan fremhever apostelen Paulus Jehovas store kjærlighet?

¹¹ Du forstår derfor sikkert hvorfor apostelen Paulus understreket Jehova Guds store kjærlighet i Romerne 5: 6—8: «Da vi ennå var svake, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Selv for en rettskaffen mann ville vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen våge livet for en som er god. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.» Det at Jehova Gud lot sin enbårne Sønn komme til jorden, lide og dø en høyst vanærende død, var det største uttrykk for kjærlighet.

Det nest største uttrykk for kjærlighet

12, 13. a) På hvilken måte var den kjærlighet Jesus viste, unik? b) Hvordan henleder Paulus oppmerksomheten på Jesu store kjærlighet?

¹² Du spør kanskje: Hva er det nest største uttrykk for kjærlighet? Jesus Kristus sa: «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.» (Johannes 15: 13) Opp gjennom menneskenes historie har det riktignok vært noen som har ofret sitt liv for andre. Men deres liv var begrenset; før eller senere ville de ha dødd likevel. Jesus Kristus derimot var et fullkomment menneske med rett til å leve. Han var ikke stilt overfor å måtte dø en nedarvet død, slik hele resten av menneskeheten har vært og er, og det var ingen som kunne ha tatt Jesu liv uten at han tillot det. (Johannes 10: 18; Hebreerne 7: 26) Husk at han sa: «Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?» — Matteus 26: 53; Johannes 10: 17, 18.

¹³ Vi får også en bedre forståelse av den kjærlighet Jesus viste, når vi tenker over følgende: Han hadde forlatt en herlig tilværelse som åndeskapning i himmelen, hvor han hadde vært en nær venn av den universelle Overherre og evighetens Konge og hadde vært hans medarbeider. Men av uselvisk kjærlighet gjorde han likevel det som apostelen Paulus forteller om: «Skjønt han var i Guds skikkelse, [tenkte han] ikke . . . på å foreta et maktran, nemlig for at han skulle være Guds like. Nei, han uttømte seg og tok en slaves skikkelse og ble lik mennesker. Ja, mer enn det — da han befant seg i menneskeskikkelse, ydmyket han seg og ble lydig helt inntil døden, ja, døden på en torturpæl.» — Filipperne 2: 6⁠—8, NW.

14. Hvordan vitnet profeten Jesaja om den storslåtte måten Jesus skulle vise kjærlighet på?

¹⁴ Var ikke det et uttrykk for kjærlighet? Det var det så absolutt — det er bare Jehova Gud, hans himmelske Far, som har vist større kjærlighet. De profetiske ordene i Jesaja, kapittel 53, viser hva Jesus utholdt: «Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom . . . Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. . . . ved hans sår har vi fått legedom. . . . han gav sitt liv i døden.» — Jesaja 53: 3—5, 12.

15, 16. Hvilken uttalelse som Jesus kom med, viser at det var et offer for ham?

¹⁵ På grunn av alt det som var knyttet til Jesu død, bad Jesus i Getsemane: «Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» (Matteus 26: 39) Hva var det Jesus bad om da han sa dette? Ville han be om å få slippe å være «Guds lam, som bærer verdens synd»? (Johannes 1: 29) Det kunne simpelthen ikke bety det, for Jesus hadde hele tiden sagt til sine disipler at han skulle lide og dø, og hadde også antydet hva slags død han skulle lide. (Matteus 16: 21; Johannes 3: 14) Så Jesus må ha hatt noe annet i tankene da han bad slik.

¹⁶ Jesus var uten tvil foruroliget over den anklage han skjønte ville bli rettet mot ham, og som ville lyde på blasfemi, den verste forbrytelse en jøde i det hele tatt kunne gjøre seg skyldig i. Hvorfor skulle han være foruroliget over en falsk anklage? Fordi hans død under den omstendighet ville bringe vanære over hans himmelske Far. Ja, Guds uklanderlige Sønn, som i så høy grad elsket rettferd og hatet urett, og som hadde kommet til jorden for å herliggjøre sin Fars navn, skulle nå bli drept av Guds eget folk som en som spottet Jehova Gud. — Hebreerne 1: 9; Johannes 17: 4.

17. Hvorfor ble den død Jesus skulle lide, en så stor ildprøve for ham?

¹⁷ Tidligere i sin tjeneste hadde Jesus sagt: «En dåp må jeg døpes med; hvor tynget jeg er til den er fullført!» (Lukas 12: 50) Nå var denne dåpens klimaks kommet. Det var tydeligvis derfor svetten hans falt som bloddråper da han bad. (Lukas 22: 44) Det hvilte dessuten en enorm byrde på hans skuldre den kvelden, en byrde som ligger over vår fatteevne. Han visste at han måtte være trofast, for hvilket slag i ansiktet ville ikke Jehova få om han sviktet! Satan ville da hevde at han hadde rett, og at Jehova Gud tok feil. Men for et slag i ansiktet Satan Djevelen fikk fordi Jesus var trofast til døden! Jesus viste dermed at Satan er en stor og simpel løgner. — Ordspråkene 27: 11, EN.

18. Hva var en forferdelig påkjenning for Jesus den natten?

¹⁸ Jehova Gud hadde så stor tillit til sin Sønns lojalitet at han forutsa at Jesus ville være trofast. (Jesaja 53: 9—12) Men Jesus visste også at den byrde å være ulastelig hvilte på ham. Han kunne ha sviktet. Han kunne ha syndet. (Lukas 12: 50) Hans eget evige liv og hele menneskeslektens evige liv avhang av hva han gjorde den natten. For en forferdelig påkjenning det må ha vært! Hvis Jesus hadde gitt etter og hadde syndet, kunne han ikke ha bedt om å bli vist barmhjertighet på grunnlag av en annens offer, som vi som er ufullkomne, kan gjøre.

19. Hva utrettet Jesus ved sin uselviske livsførsel?

¹⁹ Da Jesus var utholdende den 14. nisan i år 33, viste han større uselvisk kjærlighet enn noe menneske noen gang. Det er bare Jehova Gud som har vist større kjærlighet. Og hvilke storslagne ting han utrettet for oss ved sin død! Han ble da «Guds lam, som bærer verdens synd». (Johannes 1: 29) Han gjorde det mulig for 144 000 av dem som følger i hans spor, å bli konger og prester og herske med ham i 1000 år. (Åpenbaringen 20: 4, 6) Dessuten nyter den ’store skare’ av «andre sauer» i dag godt av Kristi offer og kan ha håp om å få overleve enden for denne gamle tingenes ordning. De vil bli de første som får del i velsignelsene i det jordiske paradiset. Og milliarder av mennesker vil utvilsomt få en oppstandelse som følge av det Jesus gjorde. De vil også få anledning til å få evig liv i det jordiske paradis. (Åpenbaringen 7: 9—14; Johannes 10: 16; 5: 28, 29) Ja, «så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham», det vil si gjennom Jesus Kristus. — 2. Korinter 1: 20.

20. Hvordan bør vi reagere på den store kjærlighet Jehova Gud og Jesus Kristus har vist?

²⁰ Det er absolutt på sin plass at vi viser at vi setter pris på alt det Jehova Gud og Jesus Kristus har gjort til gagn for oss ved å vise oss så stor kjærlighet. Vi skylder dem en slik verdsettelse, og for at vi fullt ut skal få gagn av deres kjærlighet, må vi gi uttrykk for vår verdsettelse. Den neste artikkelen viser noen av de aller beste måtene vi kan gjøre det på.

Husker du?

◻ Hvordan kan hele menneskeheten se at Gud har vist kjærlighet?

◻ Hvordan kan vi vite at Jehova led da han så sin Sønn lide?

◻ Hvorfor er den død Jesus led til gagn for mennesker, annerledes enn den død andre har lidd når de har ofret sitt liv?

◻ Hvordan bør vi bli berørt av den kjærlighet Jehova og Jesus har vist oss?