Jesu liv og tjeneste

Hvem er virkelig lykkelige?

ALLE ønsker å være lykkelige. Det er noe Jesus vet, og han begynner sin bergpreken med å beskrive dem som er virkelig lykkelige. Som vi kan tenke oss, blir den store tilhørerskarens oppmerksomhet fanget med en gang. Likevel må hans åpningsord høres selvmotsigende ut for mange.

Jesus henvender seg til disiplene og sier: «Salige [lykkelige, NW] er dere fattige, for Guds rike er deres. Salige [lykkelige, NW] er dere som nå hungrer, for dere skal mettes. Salige [lykkelige, NW] er dere som nå gråter, for dere skal le. Salige [lykkelige, NW] er dere når folk hater dere . . . Gled dere da og hopp av fryd, for stor er lønnen dere har i himmelen.»

Dette er Lukas’ gjengivelse av innledningsordene i Jesu preken. Men ifølge Matteus’ gjengivelse sier Jesus også at de milde (NW), de barmhjertige, de rene av hjertet og de som skaper fred, er lykkelige. De er lykkelige, sier Jesus, for de skal arve jorden, de skal bli vist barmhjertighet, de skal få se Gud, og de skal kalles Guds barn.

Det Jesus mener med ordet lykkelig, er imidlertid ikke bare det å være jovial eller munter, som når en har det moro. Sann lykke går dypere og overbringer tanken om tilfredshet, en følelse av glede og av å ha fullført noe i livet.

Jesus viser altså at de som er virkelig lykkelige, er mennesker som er klar over sitt åndelige behov, som sørger over sin syndige tilstand, og som lærer Gud å kjenne og tjener ham. Så selv om de blir hatet og forfulgt fordi de gjør Guds vilje, er de lykkelige, for de vet at de behager Gud og vil få lønnen fra ham, nemlig evig liv.

Mange av Jesu tilhørere tror imidlertid i likhet med mange i dag at det å være velstående og få sine ønsker oppfylt er det som gjør et menneske lykkelig. Men Jesus vet at det ikke forholder seg slik. Han stiller opp noen motsetninger som må forbause flere av tilhørerne. Han sier:

«Ve dere rike, for dere har alt fått deres trøst. Ve dere som nå er mette, for dere skal hungre. Ve dere som nå ler, for dere skal sørge og gråte. Ve dere når alle taler vel om dere; for det samme gjorde fedrene med de falske profeter.»

Hva mener egentlig Jesus? Hvorfor bringer det sorg å være rik, å strebe etter nytelser og å glede seg når noen taler vel om en? Jo, for når en har og elsker disse tingene, blir tjenesten for Gud, som alene gir sann lykke, utelukket fra ens liv. På den annen side mente ikke Jesus at det å være fattig, sulten og sørgmodig gjør en lykkelig. Men i mange tilfelle reagerer slike ugunstig stilte mennesker positivt på Jesu lære, og derved blir de velsignet med sann lykke.

Henvendt til disiplene sier Jesus deretter: «Dere er jordens salt!» Han mener selvsagt ikke at de er salt bokstavelig talt. Salt er derimot et konserveringsmiddel. En stor mengde salt lå nær alteret i Jehovas tempel, og prester som gjorde tjeneste, brukte det til å salte offergavene.

Jesu disipler er «jordens salt» i den forstand at de har en bevarende virkning på folk. Ja, alle som reagerer positivt på det budskapet som disiplene holder fram, vil bevare livet! Det vil gi slike mennesker varige egenskaper, lojalitet og trofasthet, og forhindre et åndelig og moralsk forfall blant dem.

«Dere er verdens lys!» sier Jesus til disiplene. En setter ikke et lys under et kar, men i en stake. Jesus sier derfor: «Slik skal også deres lys skinne for menneskene.» Jesu disipler gjør det ved å forkynne offentlig, så vel som ved å være lysende eksempler og følge en handlemåte som er i harmoni med bibelske prinsipper. Lukas 6: 20—26; Matteus 5: 3—16.

◆ Hvem er virkelig lykkelige, og hvorfor?

◆ Hvem ble uttrykket «ve» rettet til, og hvorfor?

◆ I hvilken forstand er Jesu disipler «jordens salt» og «verdens lys»?