Nøytrale kristne i en blodbesudlet verden

«Når noen utøser menneskeblod, skal hans blod bli utøst av mennesker; for Gud skapte mennesket i sitt bilde.» — 1. MOSEBOK 9: 6.

1. Hvilken utvikling som har funnet sted siden 1914, gir årsak til bekymring?

ENORME blodmengder, blodet til over 100 millioner mennesker, er blitt utøst i krig siden 1914. Og hvordan er framtidsutsiktene? Utslettelsen av to japanske byer i 1945 tok 200 000 liv og førte etter hvert til en ny doktrine som ble lansert av supermaktene, og som har fått den passende betegnelsen «MAD». («MAD», som på engelsk betyr «gal», er her en forkortelse for Mutually Assured Destruction, garantert gjensidig tilintetgjørelse.) Dette er blitt grunnlaget for en terrorbalanse som er bygd på lagre av atomvåpen som kunne utslette jorden mange ganger. Undervannsbåter har hatt med seg slike djevelske våpen ut i havet, og i den senere tid har truselen om romkrig gjort faren større. Terrorbalansen rystes nå i sine grunnvoller. Finnes det noen vei ut av denne galskapen?

2. Hva forutsa Jesus angående vår tid, men hvilken forsikring gav han de kristne?

² Ja, det gjør det. Men det er ikke en løsning nasjonene velger. Jesus forutsa angående det dilemma de nå er kommet opp i: «Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser. Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes.» Jesus avsluttet denne profetien med en forsikring om at de kristne som ’våket hver tid og stund’, skulle kunne «komme velberget fra alt dette som skal hende». — Lukas 21: 25, 26, 36.

Jag etter fred med Gud

3. a) Hvordan tjener nasjonene interessene til «denne verdens gud»? b) Hvordan vil Jehova ordne opp i det hele?

³ Nasjonene, særlig de som har atomvåpen, er låst fast i en konkurranse om verdensherredømmet som teoretisk sett kan ende med at verden blir utslettet. Dette tjener interessene til «denne verdens gud». Nasjonene «rådslår sammen mot [Jehova] og hans [Kristus]», som nå sitter på tronen i himmelen. Når Jehova gir befaling om det, vil Kristus knuse disse nasjonene som med jernstav. Deretter vil følgende løfte bli oppfylt: «Fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter.» — 2. Korinter 4: 4; Salme 2: 2, 6—9; Romerne 16: 20, EN.

4. Hvordan kan vi jage etter fred med Gud? (1. Peter 3: 11)

⁴ Vi for vår del bør ønske å jage etter fred med denne fredens Gud. Hvordan kan vi gjøre det? Vi bør blant annet ønske å ha samme syn som Gud på menneskelivets hellighet og på det dyrebare livsblodets hellighet.

5. Hvilke eksempler viser at Jehova hevner blodsutgytelser som blir foretatt i ond hensikt?

⁵ Jehova er den som har skapt mennesket og det enestående blodet, som fører med seg næring til kroppen og dermed holder oss i live. Gud har aldri hatt til hensikt at det skal utøses menneskeblod på en umotivert måte og i ond hensikt. Etter at Kain hadde begått det første mord, sa Jehova at Abels blod ropte om hevn. Senere ble en av Kains etterkommere, Lamek, morder. Han sa poetisk at hvis han selv skulle bli drept, skulle denne blodskylden hevnes. Med tiden ble en korrupt verden full av vold. Jehova sendte vannflommen for å tilintetgjøre denne første menneskeverdenen. Bare familien til den fredsommelige Noah, hvis navn betyr «hvile», overlevde. — 1. Mosebok 4: 8—12, 23, 24; 6: 13; 7: 1.

6. Hva går Guds lov om blodet ut på, og hvem er forpliktet til å holde den?

⁶ Jehova gjorde så sin uttrykte vilje angående blodet kjent for Noah. Han brakte dette til en klimaks ved å si: «Når noen utøser menneskeblod, skal hans blod bli utøst av mennesker; for Gud skapte mennesket i sitt bilde.» (1. Mosebok 9: 3—6) Alle vi som lever i dag, er etterkommere av Noah, og følgelig er alle som ønsker å oppnå Guds godkjennelse, forpliktet til å holde denne guddommelige loven som legger vekt på respekt for livet. Det sjette av De ti bud lød: «Du skal ikke slå i hjel.» Blodskyld nødvendiggjør tilbørlig handling og gjengjeldelse. — 2. Mosebok 20: 13; 21: 12; 5. Mosebok 21: 1—9; Hebreerne 10: 30.

7. a) Hvorfor var det riktig av Jehova å gi Israel befaling om å krige? b) Hva slags krigføring deltar de kristne i i dag?

⁷ Hvorfor gav Jehova Israels folk tillatelse til, ja, befaling om å delta i krig, når han hadde gitt et slikt tydelig forbud mot å utøse blod? Vi må huske at dette var en helliget krigføring som Jehova, hele jordens Dommer, brukte for å få utryddet nasjoner som tilbad demoner. Kanaaneerne, for eksempel, bodde i det lovte land og hadde en demonisk, umoralsk livsstil som ville utgjøre en fare for Guds hellige folk. Jehova fikk landet til å «spy» disse fordervede menneskene ut av deres landområde. Han brukte da teokratisk krigføring. (3. Mosebok 18: 1—30; 5. Mosebok 7: 1—6, 24) Dette rettferdiggjør den åndelige krigføring som de kristne deltar i i dag. — 2. Korinter 10: 3—5; Efeserne 6: 11—18.

8. Hva er det som viser at Gud ikke godkjenner at det blir utøst uskyldig blod?

⁸ Men Jehova godkjente ikke vilkårlige blodsutgytelser. Det står derfor om en av kongene i Juda: «Manasse tok ellers livet av mange skyldfrie menn; han fylte Jerusalem med blod fra den ene enden til den andre.» Selv om Manasse senere angret og ydmyket seg for Jehova, ble han og hans dynasti aldri kvitt denne blodskylden. Manasses gudfryktige sønnesønn Josjia gikk inn for å rense landet og gjenopprette den sanne tilbedelse. Men han kunne ikke fjerne denne blodskylden. Da Josjias sønn Jojakim var konge, fikk Jehova Nebukadnesar til å gjøre hærferd mot Juda for å fullbyrde sin dom over Juda. «Det som skjedde med Juda, var helt etter [Jehovas] ord. Slik ville han støte dem bort fra seg på grunn av alle de syndene Manasse hadde gjort. Han tok jo tilmed livet av så mange skyldfrie menn at han fylte Jerusalem med blod. Og det ville [Jehova] ikke tilgi.» — 2. Kongebok 21: 16; 24: 1—4; 2. Krønikebok 33: 10—13.

Den norm de kristne skal følge

9. Hvilken norm fastsatte Jesus for de kristne når det gjelder det å utøse blod?

⁹ Det ville være rimelig å anta at Jesus, kristendommens grunnlegger, ville fastsette den normen de kristne skulle følge når det gjelder det å utøse blod. Gjorde han det? Like etter at han hadde innstiftet høytiden til minne om sin død, sørget han for at disiplene hans hadde med seg to sverd da de gikk ut. Hvorfor? Fordi han skulle fastslå et viktig prinsipp, et som alle kristne skulle bli nødt til å følge. Da en flokk soldater kom for å arrestere Jesus i Getsemane, brukte den impulsive Peter et av sverdene og hogg av det høyre øret til Malkus, den jødiske øversteprestens tjener. Var det ikke edelt av ham å kjempe på vegne av Guds Sønn på denne måten? Jesus syntes ikke det. Han helbredet tjenerens øre og minnet Peter om at hans himmelske Far var i stand til å sende 12 legioner engler for å hjelpe ham. Jesus uttalte så følgende grunnprinsipp: «Den som griper til sverd, skal falle for sverd.» — Matteus 26: 51⁠—53; Lukas 22: 36, 38, 49⁠—51; Johannes 18: 10, 11.

10. a) Hvilket viktig prinsipp blir fastslått i Johannes 17: 14, 16 og 18: 36? b) Hvilken handlemåte førte til at kristne i det første århundre reddet livet?

¹⁰ De kristne i det første århundre ville senere huske Jesu inderlige bønn til Jehova, hvor han sa om sine disipler: «De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.» De ville også huske Jesu svar til Pontius Pilatus: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra.» (Johannes 17: 14, 16; 18: 36) På den tiden kjempet jødiske fraksjoner mot hverandre, både verbalt og ved å utøse blod. Men Jesu disipler ble ikke innblandet i disse revolusjonære kampene. I cirka 30 år ventet de i Jerusalem. Så gav de akt på Jesu profetiske tegn og ’flyktet opp i fjellene’. Fordi de forholdt seg nøytrale og flyktet, reddet de livet. — Matteus 24: 15, 16.

11, 12. a) Hvilken avgjørelse måtte Kornelius og Sergius Paulus treffe da de ble troende? b) Hvor kunne de få hjelp til å treffe en riktig avgjørelse? c) Hva kan vi som lever i dag, lære av dette?

¹¹ Noen spør kanskje: ’Hva med Kornelius, som var offiser, og Sergius Paulus, som var guvernør på Kypros og ble støttet av hæren? De var jo knyttet til militæret.’ Det er riktig at de var det da de tok imot det kristne budskap. Men Bibelen sier ikke noe om hva Kornelius og andre gjorde etter at de var blitt omvendt. Sergius Paulus, som var en forstandig mann og ble «helt overveldet av Herrens lære», ville uten tvil snart granske sin verdslige stilling i lys av sin nye tro og treffe en riktig avgjørelse. Kornelius gjorde sikkert det samme. (Apostlenes gjerninger 10: 1, 2, 44—48; 13: 7, 12) Det står ikke noe om at disiplene fortalte dem hva de måtte gjøre. Det kunne de selv finne ut av på grunnlag av sitt studium av Guds Ord. — Jesaja 2: 2—4; Mika 4: 3.

¹² De kristne i dag bør heller ikke fortelle andre hvilket standpunkt de må innta i spørsmål som har med kristen nøytralitet å gjøre. Hver og en må treffe sin egen samvittighetsfulle avgjørelse i samsvar med sin forståelse av Bibelens prinsipper. — Galaterne 6: 4, 5.

I vår tid

13. Hvordan gikk det med bibelstudentene fordi de forsøkte å unngå å pådra seg blodskyld under den første verdenskrig?

¹³ Det var i 1914 at det for første gang ble utkjempet total krig på verdens skueplass. Alle nasjonenes ressurser, deriblant deres menneskemateriell, ble benyttet i krigføringen. Mange av bibelstudentene, som Jehovas vitner ble kalt den gangen, gjorde prisverdige anstrengelser for å unngå å pådra seg blodskyld. De ble utsatt for hard forfølgelse, akkurat som Jesus hadde sagt de kom til å bli. — Johannes 15: 17—20.

14, 15. a) Hvordan veiledet Jehova sine tjenere under den annen verdenskrig? b) Hvilket tydelig standpunkt inntok Jehovas vitner under krigen? c) Hvordan stod dette i motsetning til det verdslige religionsutøvere gjorde?

¹⁴ Da det igjen oppstod en verdensomfattende konflikt i 1939, gav Jehova sine tjenere tydelig og klar veiledning. Mindre enn to måneder etter krigserklæringen kom denne veiledningen på engelsk i form av en bibelsk studieartikkel med tittelen «Nøytralitet» i The Watchtower, og to måneder senere kom den på dansk-norsk, i Vagttaarnet for 1. januar 1940. Artikkelen sluttet med denne setningen: «Alle, som er på Herrens side, vil være nøytrale med hensyn til de krigførende nasjoner, og være helt og fullstendig for den store TEOKRAT og hans Konge.»

¹⁵ Hva førte dette til? Som et verdensomfattende brorskap avholdt Jehovas vitner seg konsekvent fra å utøse uskyldige menneskers blod, deriblant blodet til sine brødre i andre land. Mens katolikker, protestanter, buddhister og andre slaktet hverandre ned, holdt Jesu sanne disipler hans nye bud: «Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.» — Johannes 13: 34.

16. a) Hvordan viste Jehovas vitner at de var rettskafne borgere? b) Hvordan fortsatte vitnene å gi Gud det som Guds er, og hva førte dette noen ganger til?

¹⁶ Disse kristne fortsatte å gi keiseren hva keiserens er. De adlød landets lover som rettskafne borgere. (Matteus 22: 17—21; Romerne 13: 1—7) Men noe som var viktigere, var at de gav Gud det som Guds er, deriblant sitt innviede liv og sin kristne tilbedelse. Så da keiseren krevde å få det som tilhører Gud, handlet de i samsvar med de prinsippene som kommer fram i Apostlenes gjerninger 4: 19 og 5: 29. Enten det gjaldt det å utøse blod, å utføre militært arbeid som ikke-stridende, å utføre alternativ tjeneste eller å hilse et slikt bilde som et nasjonalflagg, viste trofaste kristne at de mente at det ikke fantes noen middelvei. Noen av dem ble henrettet fordi de inntok et slikt standpunkt. — Matteus 24: 9; Åpenbaringen 2: 10.

De inngikk ikke kompromiss

17. a) Hvordan ble Jehovas vitner behandlet av nazistene, ifølge én bok? b) Hvordan skilte Jehovas vitner seg ut fra andre når det gjaldt å ta imot utfordringen?

¹⁷ I en bok som nylig ble utgitt, Of Gods and Men, står det at under Hitlers tredje rike var Jehovas vitner den religiøse gruppe som ble utsatt for «den aller største motstand». Jehovas vitner inngikk ikke kompromiss. De som tilhørte andre religionssamfunn i Tyskland, rettet seg etter det feltprestene deres sa, og dermed ytet de den tyske stat religiøs tjeneste og fikk det politiske dyrets «merke på sin høyre hånd eller på pannen». (Åpenbaringen 13: 16) De støttet aktivt med høyre hånd det tyske politiske maskineri og inntok et klart standpunkt ved å si heil Hitler og hilse hakekorsflagget.

18. a) Hvilket sitat viser hvorvidt Jehovas vitner var politisk nøytrale? b) Hvordan bør denne historiske beretningen berøre hver enkelt av oss i dag?

¹⁸ Hvilket standpunkt inntok de sanne kristne der? I den ovennevnte boken står det: «Jehovas vitner var de eneste som motarbeidet regimet. De kjempet med nebb og klør, og som følge av det ble halvparten av dem fengslet og en fjerdedel henrettet. . . . I motsetning til [andre religionssamfunn] er de ikke-verdslige i den forstand at de ikke søker den materielle verdens anerkjennelse eller dens goder og ikke betrakter seg som medlemmer av den. De er politisk nøytrale, siden de allerede tilhører en annen verden — Guds verden. . . . De verken ønsker eller tilbyr kompromissløsninger. . . . Å tjenestegjøre i hæren, å stemme eller si heil Hitler ville ha vært det samme som å erkjenne at denne verdens krav kom foran Guds krav.» Det at Jehovas vitner jaget etter fred og ikkevold, ble også lagt merke til i konsentrasjonsleirene. Det førte til at «bare vitnene fikk lov til å barbere SS-vaktene med barberkniv, for det var bare de som helt sikkert ikke kom til å drepe».

19. Hvordan har Jehovas vitner fulgt Jesu modige eksempel, og hva har det ført til?

¹⁹ Under den annen verdenskrig ble Jehovas vitner et enestående eksempel med hensyn til kristen nøytralitet. Rundt om på jorden fulgte de konsekvent og modig Jesu eksempel ved ’ikke å være av verden’. Og akkurat som Kristus hadde gjort, seiret de over denne verden, som har pådratt seg blodskyld. — Johannes 17: 16; 16: 33; 1. Johannes 5: 4.

Søk tilflukt og unngå straffen for blodskyld

20. a) Hvorfor haster det med å flykte fra falsk religion? b) Bare hvor kan en finne sann tilflukt i dag?

²⁰ Religiøse organisasjoner har utøst uskyldig blod under korstog, «hellige» kriger og inkvisisjonen. De har inngått overenskomster med blodtørstige diktatorer. De har gitt sitt samtykke når disse diktatorene har kastet Jehovas vitner i fengsler og konsentrasjonsleirer, hvor mange av dem har mistet livet. De har villig støttet ledere som har henrettet vitnene ved å skyte dem og halshogge dem. Disse religiøse systemene kan ikke unnslippe Jehovas rettferdige dom. Den vil ikke bli utsatt. De som elsker rettferdighet, bør heller ikke utsette det å komme seg ut av den falske religion — den blodbesudlede «Babylon den store» — og søke tilflukt i Guds organisasjon. — Åpenbaringen 18: 2, 4, 21, 24.

21. Hva var tilfluktsbyene et forbilde på?

²¹ Før vi studerte Guds Ord, var det nok mange av oss som utøste menneskeblod eller var medlemmer av religiøse eller politiske organisasjoner som hadde pådratt seg blodskyld. I så henseende kan vi sammenlignes med en drapsmann i Israel som hadde slått noen i hjel av vanvare. Han kunne flykte til en av seks bestemte byer hvor han kunne finne tilflukt, og der måtte han bli til Israels øversteprest var død. I dag betyr dette å ta imot og forbli under de goder som Guds øversteprests, Jesu Kristi, aktive tjeneste bringer. Ved å forbli der i forening med Guds salvede folk kan vi overleve når vår tids ’blodhevner’, Jesus Kristus, fullbyrder Guds dom over dem som har pådratt seg blodskyld. Den ’store skare’ som nå flykter til Guds organisasjon, må holde seg på dette tilfluktsstedet helt til Kristus i egenskap av øversteprest ’dør’ med hensyn til å fullføre sitt gjenløsningsarbeid. — 4. Mosebok 35: 6—8, 15, 22—25; 1. Korinter 15: 22—26; Åpenbaringen 7: 9, 14.

22. Hvordan skiller de nasjonene som tilhører FN, seg ut fra Guds hellige folk når det gjelder det som står i Jesaja 2: 4?

²² På en mur på plassen utenfor FN-bygningen i New York kan en lese disse ordene, som er hentet fra Jesaja 2: 4: «De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.» Men hvem er det som handler i samsvar med disse ordene i dag? Ikke én av de såkalte forente nasjoner. Den globale «nasjon» på over tre millioner vitner for Jehova som søker fred, er den eneste nasjon som tydelig har vist hvordan en kan bevare sin kristne nøytralitet i en blodbesudlet verden.

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvordan kan vi jage etter fred med Gud?

◻ Hvordan betrakter Jehova blodsutgytelser som blir foretatt i ond hensikt?

◻ Hva menes med kristen nøytralitet?

◻ Hvilke fine eksempler har vi når det gjelder det å være ulastelig?

◻ Hvor kan vi søke tilflukt, slik at vi oppnår frelse?

[Ramme på side 21]

Et vitnesbyrd om tro, mot og ulastelighet

Boken New Religious Movements: A Perspective for Understanding Society kommer med disse ytterligere kommentarene til den ulastelighet Jehovas vitner viste da de ble forfulgt av nazistene:

«Da Jehovas vitner nektet å føye seg, ble de en utfordring for det nye samfunns totalitære begrep, og denne utfordringen og det at den varte ved, gjorde skaperne av den nye ordning tydelig urolige. Jo mer vitnene ble forfulgt, jo mer utgjorde de en ideologisk utfordring. De forfølgelsesmetodene som var høyt ansett den gangen, tortur, fengsling og latterliggjøring, førte ikke til at et eneste vitne ble nazist, og disse metodene slo faktisk tilbake på dem som stod bak forfølgelsen. Nazistene fikk panikk på grunn av denne uforutsette reaksjonen.»

«Mellom disse to rivaliserende partene som krevde lojalitet, var kampen bitter, siden nazistene, som fysisk sett var sterkere, på mange måter var mindre sikre, mindre rotfestet i sin egen overbevisning, mindre sikre på at deres tusenårsrike kom til å overleve. Vitnene betvilte ikke sine egne røtter, for deres tro hadde vært åpenbar fra Abels tid. Mens nazistene måtte undertrykke motstand og overbevise sine tilhengere og ofte lånte uttrykksmåter og billedspråk fra den sekteriske kristenhet, var vitnene sikre på at deres egne medlemmer ville være fullstendig lojale og ubøyelige selv om det skulle medføre døden.»

Det vil virkelig bli en stor dag den dagen da denne seieren som kristen nøytralitet vinner, er blitt fullstendig. (Romerne 8: 35—39) Når ’Fredsfyrsten’, den herliggjorte Jesus Kristus, hersker, skal «herreveldet bli stort og freden være uten ende». — Jesaja 9: 6, 7.

[Ramme på side 22]

Unge vitner som bevarte sin ulastelighet

Følgende sitat er fra en dagbok som nylig ble offentliggjort av en iakttager i et europeisk land. Det viser hvor modige unge vitner har vært når de har gått inn for ’ikke å være av verden’. — Johannes 17: 14.

’12. mars 1945: Det foregikk militære rettsforhandlinger. De anklagede var to unge jehovister. Tiltalen gikk ut på militærnekting (ifølge ånden i deres religion). Den yngste, som ennå ikke er 20 år gammel, ble dømt til 15 års fengsel. Men den eldste ble dømt til døden, og han ble straks ført til sin hjemby for å bli henrettet der som et avskrekkende eksempel. Han er det 14. offeret her. Måtte han hvile i fred. Denne saken har gått hardt inn på meg. En kan ikke handle på en slik måte mot jehovistene. De gjorde ikke denne unge gutten til et advarende eksempel, men til en martyr. Han var en sunn og frisk gutt. Jeg syntes synd på ham.

Om ettermiddagen fikk vi vite detaljene fra henrettelsen av denne unge mannen, som fant sted på torget mens ganske mange så på. En av de soldatene som dannet avsperringskjeden, var så skamfull at han skjøt seg selv før henrettelsen. Det var fordi en oberst ville at han skulle assistere bøddelen. Men han ville ikke gjøre det. Han tok heller sitt eget liv. Den unge mannen som ble henrettet, døde med mot. Han sa ikke et ord.’

Når slike ungdommer får en oppstandelse, vil de virkelig være glad for at de valgte dødens brodd framfor å miste en plass i Jehovas nye ordning. — Jevnfør Hosea 13: 14.