Hva ville Jesus ha svart?

Mange troende mener at religionssamfunnene bør engasjere seg i politikk. De er av den oppfatning at religion kan bidra til å løse menneskehetens problemer. Andre troende mener imidlertid at religion og politikk ikke bør blandes. Hva mener du om religionens rolle i politikken? Bør disse mektige kreftene samarbeide?

JESUS KRISTUS er blitt omtalt som «den mest innflytelsesrike personen i menneskehetens religiøse historie». Forestill deg at vi kunne spørre ham om religionssamfunnene bør engasjere seg i politikk. Hva ville han si? Mens han var på jorden, besvarte han spørsmålet både ved det han sa, og ved det han gjorde. I sin berømte bergpreken kom han for eksempel med noen retningslinjer som hjalp hans etterfølgere til å forstå i hvilken grad de skulle være engasjert i samfunnet. La oss se litt nærmere på noen punkter fra denne berømte prekenen.

Nødvendig å ha kontakt med andre

Jesus beskrev den holdningen hans etterfølgere skulle ha til verden. Han sa: «Dere er jordens salt; men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal da dets salthet bli brakt tilbake? Det duger ikke lenger til annet enn å bli kastet ut for å bli tråkket på av menneskene. Dere er verdens lys. . . . la deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og gi ære til deres Far, som er i himlene.» (Matteus 5:13–16) Hvorfor sammenlignet Jesus sine etterfølgere med salt og lys?

Ved å sammenligne sine etterfølgere med salt og lys ønsket Jesus å understreke den positive virkningen de kan ha på samfunnet. Salt kan ikke ha en bevarende virkning på en matvare hvis det ikke blir blandet med den. Og en lampe kan ikke lyse opp et mørkt rom hvis den ikke er i det rommet. Det er verdt å merke seg at Jesus med disse ordene viste at hans etterfølgere er som salt, ikke bare for en liten gruppe, men for hele menneskeheten, og at de er som lys, ikke for et begrenset antall mennesker, men for alle. Jesus gav aldri sine disipler befaling om å flytte til et øde sted for å opprette egne samfunn for troende. Han oppfordret heller ikke sine etterfølgere til å leve et liv i isolasjon bak murene til religiøse institusjoner. Nei, akkurat som salt må komme i kontakt med mat, og lys må til for å jage bort mørke, må de kristne ha kontakt med andre for å kunne øve positiv påvirkning.

«Ikke en del av verden»

Jesu veiledning om at hans etterfølgere bør ha kontakt med sine medmennesker, reiser imidlertid et viktig spørsmål om hvilken holdning en kristen bør ha til politikk. Hvordan det? Kort tid før sin død sa Jesus i en bønn til Gud med tanke på sine etterfølgere: «Jeg anmoder deg ikke om å ta dem ut av verden, men om å våke over dem på grunn av den onde. De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» (Johannes 17:15, 16) Men hvordan er det mulig for de kristne ikke å være en del av verden og samtidig være engasjert i lokalsamfunnet? For å finne ut av dette skal vi nå se på tre andre spørsmål:

• Hvordan så Jesus på politikk?

• Bør kristne i vår tid delta i politikk?

• Hvilken virkning har den kristne lære på et samfunn?

[Uthevet tekst på side 4]

Jesus viste tydelig at han ikke ville at hans etterfølgere skulle isolere seg fra samfunnet