Visste du dette?
Hvilke forbrytelser hadde Barabbas begått?
▪ Alle de fire evangeliene forteller om Barabbas, den mannen som den romerske stattholderen Pontius Pilatus løslot i stedet for Jesus. Barabbas omtales som «en beryktet fange» og «en røver». (Matteus 27:16; Johannes 18:40) Romerne hadde fengslet ham i Jerusalem «sammen med opprørerne, som under sitt opprør hadde begått mord». – Markus 15:7.
Det finnes riktignok ingen ikke-bibelske kilder som viser hvilke forbrytelser Barabbas hadde begått, men det at han blir nevnt sammen med opprørerne, har fått noen forskere til å knytte ham til revolusjonære grupper i Israel i det første århundre. Historieskriveren Flavius Josefus skriver at grupper av lovløse spilte en fremtredende rolle i datidens sosiale stridigheter. Slike forbrytere påstod at de prøvde å oppnå rettferdighet på vegne av undertrykte jødiske bønder. Opprørerne følte seg urettferdig behandlet av romerne og den jødiske overklassen, og i midten av det første århundre evt. hadde opprøret grepet om seg som en farsott. Grupper av lovløse utgjorde senere en stor del av de jødiske styrkene som drev romerne på flukt fra Judea i år 66 evt.
«Barabbas kan ha tilhørt en av røverbandene på landsbygda», sier bibelleksikonet The Anchor Bible Dictionary. «Disse røverne var populære blant vanlige folk fordi de røvet fra de rike i samfunnet i Israel og skapte vanskeligheter for de romerske myndighetene.»
For hvilke forbrytelser ble folk i romersk tid henrettet på samme måte som Jesus?
▪ Romerne pleide å straffe revolusjonære, lovløse og andre opprørere ved å henge dem på et torturredskap og la dem dø der. Dette ble betraktet som den aller verste måten å dø på.
Boken Palestine in the Time of Jesus sier om denne henrettelsesmetoden: «Den var offentlig, nedverdigende og smertefull, og den var ment å skulle skape frykt hos enhver som våget å stå fram som en trussel mot status quo.» En romersk skribent i oldtiden skrev om henrettelse av forbrytere: «Man velger de mest trafikkerte veiene, hvor flest mulig kan se og bli grepet av slik frykt.»
En mann som ble tatt til fange av Titus’ tropper under beleiringen av Jerusalem i år 70 evt., ble ifølge Josefus henrettet på denne måten foran bymuren fordi man ville skremme dem som forsvarte byen, til å overgi seg. Da byen til slutt falt, ble mange andre også drept på samme måte.
Den største massehenrettelsen av denne typen som historien forteller om, fant sted etter et opprør som Spartacus fikk i stand (73–71 fvt.), da 6000 slaver og gladiatorer ble henrettet langs veien mellom Capua og Roma.
[Bilde på side 10]
«Give us Barabbas» av Charles Muller, 1878