SALOME

(Salọme) [trolig fra en hebr. rot som betyr «fred»].

1. Når man sammenligner de parallelle skriftstedene Matteus 27: 56 og Markus 15: 40, som nevner noen av de kvinnene som var til stede da Jesus ble pælfestet, synes det å framgå at Salome var mor til «Sebedeus-sønnene», Jakob og Johannes, to av Jesu Kristi apostler. Det første skriftstedet nevner to kvinner som het Maria, nemlig Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob (den lille) og Joses, og til sist mor til Sebedeus-sønnene. Det andre skriftstedet sier at den kvinnen som var sammen med Maria Magdalena og den andre Maria, het Salome.

På lignende måte kan man slutte seg til at Salome antageligvis også var en kjødelig søster til Maria, Jesu mor. Også Johannes 19: 25 nevner nemlig Maria Magdalena og «Maria, Klopas’ hustru» (som i alminnelighet antas å være mor til Jakob den lille og Joses), og sier dessuten: «Ved Jesu torturpæl stod imidlertid hans mor og hans mors søster.» Hvis dette skriftstedet omtaler de samme tre kvinnene som dem Matteus og Markus omtaler (i tillegg til at det nevner Jesu mor), var Salome søster til Jesu mor. På den annen side framgår det av Matteus 27: 55 og Markus 15: 40, 41 at det også var mange andre kvinner til stede som hadde fulgt Jesus, og Salome kan ha vært en av disse.

Salome var en av Herren Jesu Kristi disipler. Hun var en av de kvinnene som fulgte Jesus og tjente ham med de ting de eide, slik det framgår av Matteus, Markus og Lukas (8: 3).

Hvis det er riktig at Salome var mor til Sebedeus-sønnene, var det hun som henvendte seg til Jesus og bad om at sønnene hennes måtte få sitte ved Jesu høyre og venstre side i hans rike. Matteus sier at det var moren som kom med anmodningen, mens Markus sier at det var Jakob og Johannes som gjorde det. Det er nærliggende å anta at det var de to brødrene som nærte dette ønsket, men at de fikk sin mor til å framsette anmodningen. Dette bekreftes av Matteus’ opplysning om at de andre disiplene ble harme på brødrene, ikke på moren, da de fikk høre om saken. – Mt 20: 20–24; Mr 10: 35–41.

Ved daggry den tredje dagen etter Jesu død var Salome blant de kvinnene som gikk til Jesu grav for å gni Jesu legeme inn med krydderier. De oppdaget at steinen var rullet bort, og da de gikk inn i graven, fikk de se en engel som sa: «Han er blitt oppreist, han er ikke her. Se – stedet hvor de la ham.» – Mr 16: 1–8.

2. En datter av Herodes Filip og Herodias; hun var Herodias’ eneste barn. Herodias forlot på et tidspunkt sin mann og inngikk et utuktig ekteskap med hans halvbror Herodes Antipas. Kort tid før påsken i år 32 holdt Herodes Antipas et aftensmåltid i Tiberias i forbindelse med at man feiret fødselsdagen hans. Han bad prinsesse Salome, sin stedatter, om å danse for gjestene, «[hans] stormenn og de militære befalingsmenn og de fremste i Galilea». Herodes ble så begeistret over dansen at han lovte Salome at han skulle gi henne hva hun enn måtte be om – inntil halvdelen av sitt rike. Etter å ha rådført seg med sin mor, en meget ond kvinne, bad hun om døperen Johannes’ hode. Selv om Herodes ble bedrøvet, «befalte han av hensyn til sine eder og dem som lå til bords sammen med ham, at det skulle bli gitt henne; og han sendte bud og lot Johannes halshogge i fengselet. Og hans hode ble brakt på et fat og gitt til piken, og hun brakte det til sin mor». – Mt 14: 1–11; Mr 6: 17–28.

Navnet hennes blir ikke nevnt i Bibelen, men Josefus oppgir det i sine skrifter. Han forteller også om hennes barnløse ekteskap med landsdelsherskeren Filip, en annen halvbror til Herodes Antipas. Etter at Filip var død, giftet hun seg ifølge Josefus med sin fetter Aristobulos og fikk tre sønner med ham.