Vis gudhengivenhet overfor tilårskomne foreldre
«La disse [barn eller barnebarn] først lære å vise gudhengivenhet overfor sin egen husstand og fortsette å betale et passende vederlag til sine foreldre og besteforeldre, for dette er antagelig i Guds øyne.» — 1. TIMOTEUS 5: 4, NW.
1, 2. a) Hvem skal ifølge Bibelen ha omsorg for tilårskomne foreldre? b) Hvorfor er det en alvorlig sak for en kristen å forsømme dette ansvaret?
DE PLEIDE og beskyttet deg da du var barn. Da du ble voksen, søkte du råd og hjelp hos dem. Men nå er de blitt gamle og har selv behov for hjelp. Apostelen Paulus sier: «Men hvis en enke har barn eller barnebarn, så la disse først lære å vise gudhengivenhet overfor sin egen husstand og fortsette å betale et passende vederlag til sine foreldre og besteforeldre, for dette er antagelig i Guds øyne. En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.» — 1. Timoteus 5: 4, 8, vers 4 fra NW.
2 Tusener av Jehovas vitner tar i dag hånd som sine tilårskomne foreldre. De gjør det ikke bare av «godhet» (Nytt liv) eller av «plikt» (The Jerusalem Bible), men av «gudhengivenhet», det vil si av ærbødighet for Gud. De er klar over at det å svikte sine foreldre når de har behov for hjelp, vil være det samme som å ’fornekte [den kristne] tro’. — Jevnfør Titus 1: 16.
’Bær din byrde’ av omsorgen
3. Hvorfor kan det å ta hånd om foreldrene sine være en stor utfordring?
3 Det å ta seg av sine tilårskomne foreldre er blitt en virkelig utfordring, spesielt i vestlige land. Familier bor ofte spredt. Utgiftene har økt kolossalt. Mange husmødre arbeider utenfor hjemmet. Det å ta seg av sine tilårskomne foreldre kan derfor bli en enorm oppgave, spesielt når de som oppgaven faller på, ikke selv er helt unge lenger. «Vi er nå i 50-årene og har barn og barnebarn som også trenger hjelp,» sier en søster som arbeider hardt for å ta hånd om en av foreldrene sine.
4, 5. a) Hvem antyder Bibelen kan dele ansvaret? b) Hvordan vred noen på Jesu tid seg unna ansvaret for foreldrene sine?
4 Paulus antyder at «barn eller barnebarn» kunne dele ansvaret. (1. Timoteus 5: 4) Det hender imidlertid at søsken ikke er villig til å ’bære sin byrde’ av omsorgen. (Jevnfør Galaterne 6: 5.) «Min eldre søster har frasagt seg ethvert ansvar for situasjonen,» sier en eldste. Men behager en slik holdning Jehova? Husk hva Jesus en gang sa til fariseerne: «For Moses sa: Du skal hedre din far og din mor . . . Men dere lærer: Om en mann sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en korban — det betyr en gave til templet — da forbyr dere ham å hjelpe far eller mor. Slik setter dere Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt.» — Markus 7: 10—13.
5 Hvis en jøde ikke brydde seg om å hjelpe sine nødstilte foreldre, kunne han ganske enkelt erklære at hans eiendeler var «en korban» — en gave til templet. (Jevnfør 3. Mosebok 27: 1—24.) Han var tydeligvis ikke nødt til å gi denne angivelige gaven umiddelbart. Han kunne derfor beholde (og utvilsomt bruke) det han eide, til ubestemt tid. Så hvis foreldrene hans trengte økonomisk hjelp, kunne han vri seg unna sin plikt ved fromt å erklære at alt han eide, var «en korban». Jesus fordømte en slik falskhet.
6. Hva kan motivere enkelte i vår tid til å unndra seg de forpliktelser de har overfor sine foreldre, og behager det Gud?
6 En kristen som bruker tomme unnskyldninger for å unndra seg sin plikt, lurer derfor ikke Gud. (Jeremia 17: 9, 10) På grunn av økonomiske problemer, sviktende helse og andre omstendigheter kan det riktignok være svært begrenset hvor mye en er i stand til å gjøre for foreldrene sine. Men noen betrakter ganske enkelt eiendeler, tid og privatliv som viktigere enn foreldrenes ve og vel. Hvor hyklersk ville det ikke være av en kristen å forkynne Guds Ord, men ’sette det ut av kraft’ ved å unnlate å hjelpe sine foreldre!
Samarbeid i familien
7. Hvordan kan familien samarbeide om å ta hånd om en eldre far eller mor?
7 Når det oppstår en kritisk situasjon i forbindelse med en eldre mor eller far, anbefaler noen eksperter at familien kommer sammen for å drøfte situasjonen. Det meste av ansvaret vil kanskje falle på ett medlem av familien. Men ved å snakke fortrolig sammen på en rolig og objektiv måte kan familiemedlemmene ofte finne måter å fordele arbeidet på. (Ordspråkene 15: 22, NW) De som bor langt unna, kan kanskje støtte økonomisk og komme på regelmessige besøk. Andre er kanskje i stand til å ta seg av transport og daglige gjøremål. Bare det å være villig til å besøke foreldrene regelmessig kan være et verdifullt bidrag. En søster i 80-årene sier om de besøk hun får av barna sine: «Det er virkelig styrkende!»
8. a) Er familiemedlemmer som er i heltidstjenesten, fritatt for å ta del i omsorgen for foreldrene? b) Hvor langt har enkelte heltidstjenere gått for å ivareta sine forpliktelser overfor foreldrene?
8 Enkelte familier kan imidlertid være i en kinkig situasjon når et medlem av familien er opptatt i heltidstjenesten. Heltidstjenere unnlater ikke å ivareta sine forpliktelser overfor sine foreldre, og mange har gjort seg spesielle anstrengelser for å ta hånd om dem. En kretstilsynsmann sier: «Vi hadde aldri forestilt oss hvor fysisk og følelsesmessig krevende det kan være å dra omsorg for foreldrene sine, spesielt når man samtidig prøver å fylle de krav som heltidstjenesten stiller. Vår utholdenhet er virkelig blitt prøvd til det ytterste, og vi har følt at vi har hatt behov for ’den kraft som er over det normale’.» (2. Korinter 4: 7, NW) Måtte Jehova fortsette å holde slike mennesker oppe.
9. Hvilken oppmuntring kan en gi slike som ikke har hatt noe valg, men har måttet slutte i heltidstjenesten for å ta seg av sine foreldre?
9 Det hender at et familiemedlem etter å ha vurdert alle andre muligheter, ikke har noe annet valg enn å slutte i heltidstjenesten. Det er forståelig at en som er i en slik situasjon, har blandede følelser når han gir avkall på sine tjenesteprivilegier. ’Vi vet at det er vårt kristne ansvar å ta oss av min gamle og syke mor,’ sier en tidligere misjonær, ’men av og til føles det svært merkelig.’ Husk imidlertid at ’gudhengivenhet overfor sin egen husstand er antagelig i Guds øyne’. (1. Timoteus 5: 4, NW) Husk også at «Gud [ikke] er urettferdig, så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å gi hjelp til de kristne, nå som før». (Hebreerne 6: 10) Et ektepar som sluttet etter mange år i heltidstjenesten, sier: «Etter vår oppfatning er det like viktig for oss nå å ta hånd om våre foreldre som det før var å være i heltidstjenesten.»
10. a) Hvorfor kan det være at noen har sluttet i heltidstjenesten før det var nødvendig? b) Hvordan bør familien betrakte heltidstjenesten?
10 Det kan imidlertid være at noen har sluttet i heltidstjenesten for tidlig på grunn av at deres slektninger har resonnert som så: ’Dere er ikke bundet av arbeid eller familie. Hvorfor kan ikke dere ta dere av mor og far?’ Men er ikke forkynnelsesarbeidet det mest presserende arbeid som foregår i dag? (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) De som er heltidstjenere, utfører derfor et livsviktig arbeid. (1. Timoteus 4: 16) Jesus antydet også at i visse tilfelle kunne tjenesten for Gud prioriteres høyere enn familieanliggender.
11, 12. a) Hvorfor rådet Jesus en mann til å «la de døde begrave sine døde»? b) Hvordan har enkelte familier ordnet seg når et av familiemedlemmene er i heltidstjenesten?
11 Da for eksempel en mann ved en anledning avslo å følge en oppfordring om å bli en etterfølger av Jesus ved å si: «La meg først få gå hjem og begrave min far», svarte Jesus: «La de [åndelig] døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.» (Lukas 9: 59, 60) Siden jødene begravde folk den samme dag som de døde, er det ikke trolig at mannens far virkelig var død. Det er sannsynlig at mannen ganske enkelt ønsket å være hos sin aldrende far til faren døde. Men siden det åpenbart var andre slektninger som kunne ta seg av faren, oppfordret Jesus ham til å ’gå av sted og forkynne Guds rike’.
12 Enkelte familier har på lignende måte funnet ut at når alle familiemedlemmene samarbeider, kan det ofte ordnes slik at heltidstjenere kan ta del i omsorgen for foreldrene uten å måtte slutte i heltidstjenesten. Noen heltidstjenere hjelper for eksempel foreldrene sine i helgene eller i feriene. Det er interessant å se at mange tilårskomne foreldre har insistert på at barna deres skal fortsette i heltidstjenesten, selv om det krever betydelig selvoppofrelse fra foreldrenes side. Jehova velsigner rikelig dem som setter Rikets interesser først. — Matteus 6: 33.
«Visdom» og «dømmekraft» når foreldrene flytter inn
13. Hvilke problemer kan oppstå når en far eller mor flytter inn hos sine barn?
13 Jesus ordnet det slik at hans mor, som var enke, fikk bo hos sine troende slektninger. (Johannes 19: 25—27) Mange Jehovas vitner har på lignende måte tilbudt foreldrene å flytte inn hos dem — og som følge av det har de erfart mange velsignelser og glederike stunder. En livsstil som vanskelig lar seg forene med det å ha foreldrene boende hos seg, et begrenset privatliv som følge av det og den belastning den daglige omsorg medfører, kan imidlertid gjøre det å ta en av foreldrene inn i sitt hjem, til en frustrerende opplevelse for alle parter. Ann, som har en svigermor som lider av presenilitet, sier: «Det å ta hånd om svigermor har gjort meg mer anspent. Jeg føler meg skyldbetynget når jeg fra tid til annen mister tålmodigheten og snakker uvennlig til henne.»
14, 15. Hvordan kan «visdom» og «dømmekraft» ’bygge opp’ en familie under slike omstendigheter?
14 Salomo sa at «ved visdom bygges en husstand opp, og ved dømmekraft vil den vise seg solid grunnfestet». (Ordspråkene 24: 3, NW) Ann har for eksempel forsøkt å være mer forståelsesfull overfor svigermorens problem. «Jeg tenker på at hun er syk, og at hun ikke lager vanskeligheter med vilje.» Men «alle feiler vi ofte. Den som ikke forgår seg med sine ord, er en fullkommen mann». (Jakob 3: 2) Legg visdom for dagen ved å hindre at sinne bygger seg opp når det oppstår konflikter. (Efeserne 4: 31, 32) Snakk sammen som en familie og forsøk å finne løsninger og forandringer til det bedre.
15 Dømmekraft hjelper oss også til å snakke sammen på en virkningsfull måte. (Ordspråkene 20: 5) Kanskje en mor eller en far har vanskelig for å tilpasse seg rutinen i sitt nye hjem. Eller kanskje han eller hun på grunn av svekket dømmekraft har en tendens til å være lite samarbeidsvillig. Under visse omstendigheter kan det være at den eneste muligheten er å si klart ifra. (Jevnfør 1. Mosebok 43: 5—10.) «Hvis jeg ikke sa nei til mor, ville hun bruke opp alle pengene sine,» sier en søster. En eldste har funnet ut at han enkelte ganger kan benytte seg av morens kjærlighet til ham. «Mange ganger når det ikke nytter å resonnere med henne, sier jeg ganske enkelt: ’Mor, vil du være så snill å gjøre det for min skyld?’ Da gjør hun som jeg sier.»
16. Hvorfor må en kjærlig ektemann legge «dømmekraft» for dagen overfor sin ektefelle? Hvordan kan han gjøre det?
16 Siden det ofte er hustruen som bærer det meste av omsorgsbyrden, vil en forstandig ektemann passe på at hun ikke blir utslitt — følelsesmessig, fysisk eller åndelig. Ordspråkene 24: 10 sier: «Mister du motet på trengselens dag, da har du liten styrke.» Hva kan en ektemann gjøre for å gi sin kone fornyet styrke? En søster sier: «Når mannen min kom hjem, pleide han å legge armene rundt meg og fortelle hvor stor pris han satte på meg. Jeg hadde aldri klart det uten ham.» (Efeserne 5: 25, 28, 29) Han kan også studere Bibelen sammen med sin ektefelle og regelmessig be sammen med henne. Ja, selv under slike vanskelige omstendigheter kan en familie ’bygges opp’.
Omsorg på sykehjem
17, 18. a) Hva er enkelte familier blitt tvunget til å gjøre? b) Hvordan kan voksne barn hjelpe foreldrene til å tilpasse seg i slike situasjoner?
17 En gerontolog sier: «Det kommer til et punkt da familien verken har ekspertise eller penger til å ha [en far eller en mor] boende hjemme hos seg.» En ektemann sa det slik: «Det gikk så langt at min kone brøt sammen i et forsøk på å ta hånd om mor 24 timer i døgnet. Den eneste muligheten var å sende mor på et sykehjem. Men det skar oss i hjertet å måtte gjøre det.»
18 Under visse omstendigheter kan det være at foreldrene vil bli tatt best hånd om på et sykehjem. Men eldre mennesker som blir plassert på slike hjem, blir ofte forvirret og oppskaket. De føler at de er blitt sviktet. «Vi forklarte mor inngående hvorfor vi måtte gjøre dette,» sier en søster som vi kan kalle Greta. «Hun lærte å tilpasse seg og betrakter nå dette som sitt hjem.» Regelmessige besøk gjør det også lettere for foreldrene å finne seg til rette, og besøkene viser at barnas kjærlighet til dem er ekte. (Jevnfør 2. Korinter 8: 8.) Hvis dere bor langt unna, kan dere holde kontakten ved hjelp av telefon, brev og regelmessige besøk. (Jevnfør 2. Johannes 12.) Det er ikke desto mindre klare minussider ved å bo blant verdslige mennesker. Vær ’klar over deres åndelige behov’. (Matteus 5: 3, NW) «Vi skaffer mor lesestoff, og vi forsøker å drøfte åndelige spørsmål så ofte som mulig,» sier Greta.
19. a) Hva bør en undersøke hvis en blir nødt til å sende foreldrene sine på et sykehjem? b) Hvordan vil en kristen ha gagn av å gjøre sitt ytterste for å ta hånd om sine foreldre?
19 En undersøkelse av 406 sykehjem i USA som ble offentliggjort i et amerikansk tidsskrift (The Wall Street Journal), viste at «omkring hvert femte ble ansett som potensielt farlig for beboerne og nesten halvparten tilfredsstilte bare minstekravene». Slike rapporter er dessverre ikke uvanlige. Vær derfor nøye med hvilket sykehjem du sender foreldrene dine til, hvis det blir nødvendig. Besøk sykehjemmet for å se at det er rent og godt vedlikeholdt, at det er kvalifisert personell og en hjemmekoselig atmosfære, og at det blir servert passende måltider. Undersøk så grundig som mulig den pleie foreldrene dine får. Ivareta deres interesser og hjelp dem til å unngå vanskelige situasjoner som kan oppstå, kanskje i forbindelse med avkobling eller helligdager. Når du gjør ditt ytterste for å sørge for at foreldrene dine blir tatt hånd om på best mulig måte under de rådende omstendigheter, vil det bidra til å lindre den skyldfølelse som ellers vil kunne gjøre deg urolig. — Jevnfør 2. Korinter 1: 12.
Glade givere og glade mottagere
20. Hvorfor er det viktig at barna er glade givere?
20 «Det har vært vanskelig,» sier en kristen kvinne om det å ta seg av foreldrene. «Jeg har måttet lage mat, gjøre rent, ta hånd om gråteanfall og skifte sengetøy når de var inkontinente.» «Men vi har gjort alt med glede,» sier mannen hennes. «Vi har forsøkt å unnlate å gi dem følelsen av at vi motvillig har tatt hånd om dem.» (2. Korinter 9: 7) Eldre mennesker liker vanligvis ikke å ta imot hjelp og ønsker ikke å ligge andre til byrde. Den holdning du legger for dagen, er derfor av avgjørende betydning.
21. a) Hvordan kan foreldrene være glade mottagere? b) Hvorfor er det klokt av foreldre å planlegge med tanke på alderdommen?
21 Den holdning som foreldrene legger for dagen, er også av stor betydning. En søster sier: «Uansett hva jeg gjorde for mor, så gjorde jeg aldri nok.» Dere foreldre, vær ikke urimelige eller altfor krevende. Bibelen sier tross alt at «det er jo ikke barna som skal samle rikdom for foreldrene, men foreldrene skal samle for barna». (2. Korinter 12: 14) Enkelte foreldre skusler bort sine midler og blir til unødig byrde for sine barn. Ordspråkene 13: 22 sier imidlertid: «En god mann etterlater arv til barnebarn.» Foreldre bør i den grad det er mulig, på forhånd legge planer med tanke på sin alderdom. De kan for eksempel legge til side midler og treffe visse tiltak for å bli tatt hånd om. — Ordspråkene 21: 5, NW.
22. Hvordan bør en se på de anstrengelser en gjør seg for å ta hånd om sine tilårskomne foreldre?
22 Paulus sa treffende at det å ta hånd om foreldrene sine er «et passende vederlag». (1. Timoteus 5: 4, NW) Som en bror sa: «Mor tok hånd om meg i 20 år. Hva har jeg gjort til sammenligning?» Måtte alle kristne som har tilårskomne foreldre, bli tilskyndt til å «vise gudhengivenhet overfor sin egen husstand» idet de vet at de vil bli rikelig belønnet av den Gud som gir følgende løfte til dem som hedrer sine foreldre: «Du [skal] få leve lenge på jorden.» — Efeserne 6: 3, NW.
Husker du?
◻ Hvordan forsøkte noen på Jesu tid å unndra seg ansvaret for foreldrene sine?
◻ Hvem bør ta hånd om tilårskomne foreldre, og hvorfor?
◻ Hvilke problemer kan oppstå når en far eller mor flytter inn hos sine barn, og hvordan kan problemene overvinnes?
◻ Hvorfor kan det være nødvendig at foreldrene blir tatt hånd om på et sykehjem, og hvordan kan de bli hjulpet til å finne seg til rette et slikt sted?
[Bilde på side 15]
Familien kan komme sammen for å drøfte hvordan de kan dele omsorgen for foreldrene
[Bilde på side 17]
Når det er nødvendig at foreldrene blir tatt hånd om på et sykehjem, er det svært viktig å besøke dem regelmessig for at de skal bevare sin følelsesmessige og åndelige helse