Gud har omsorg for deg

MARY, en kristen kvinne i slutten av 40-årene, har opplevd mye vondt i livet. For over ti år siden ble hun skilt, som følge av at mannen hennes hadde begått ekteskapsbrudd. Siden da har hun kjempet for å fylle rollen som alenemor for de fire barna sine. Hun er fremdeles enslig, og noen ganger er ensomheten nesten ikke til å holde ut. Mary spør seg selv: «Betyr dette at Gud ikke har omsorg for meg og de farløse barna mine?»

Enten du har opplevd lignende problemer eller ikke, føler du sikkert med Mary. Vi har alle utholdt prøvelser, og vi har kanskje lurt på når og hvordan Jehova skulle gjøre noe for oss. Noen prøvelser kommer som et direkte resultat av at vi holder fast ved Guds lover. (Matteus 10: 16—18; Apostlenes gjerninger 5: 29) Andre skyldes at vi er ufullkomne og lever i en verden som Satan hersker over. (1. Johannes 5: 19) Apostelen Paulus skrev: «Hele skapningen fortsetter å sukke sammen og være i smerte.» — Romerne 8: 22.

Det at du blir utsatt for harde prøvelser, betyr imidlertid ikke at Jehova har latt deg i stikken, eller at han ikke er interessert i ditt ve og vel. Hvordan kan du være sikker på det? Hva er det som viser at Gud har omsorg for deg?

Et eksempel fra fortiden

Bibelen viser tydelig at Jehova har omsorg for mennesker som enkeltpersoner. Tenk på David. Jehova var personlig interessert i den unge gjeteren og så at han var ’en mann etter hans hjerte’. (1. Samuelsbok 13: 14) Etter at David var blitt konge, gav Jehova ham følgende løfte: «Jeg skal vise meg å være med deg overalt hvor du går.» — 2. Samuelsbok 7: 9, NW.

Betyr det at David levde et fullstendig beskyttet liv, forskånet for alle problemer? Nei, han ble utsatt for harde prøvelser både før han ble konge, og etter at han var blitt det. I flere år før han ble konge, ble han nådeløst forfulgt av den morderiske kong Saul. En gang i løpet av denne perioden skrev David: «Min sjel er midt iblant løver; . . . menneskebarn hvis tenner er spyd og piler.» — Salme 57: 5, EN.

Men under all denne motgangen var David overbevist om at Jehova hadde omsorg for ham personlig. «Du har skrevet opp hvordan jeg har flakket omkring,» erklærte han i en bønn til Jehova. Ja, for David var det som om Jehova hadde skrevet ned alt om ildprøven. David tilføyde: «Mine tårer har du samlet i din flaske. Står det ikke i din bok?»a (Salme 56: 9) Slik gav David uttrykk for tillit til at Jehova var klar over ikke bare situasjonen, men også hvilke følelser som var inne i bildet.

Henimot slutten av livet kunne David si av erfaring: «[Jehova] gjør mannens gang stø når han synes om hans ferd. Om han snubler, faller han ikke til jorden; for [Jehova] støtter hans hånd.» (Salme 37: 23, 24) Hvis du blir utsatt for stadige, vedvarende prøvelser, kan du likeledes være forvisset om at Jehova legger merke til og setter pris på din utholdenhet. Paulus skriver: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist til hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsetter å tjene.» — Hebreerne 6: 10.

I tillegg kan Jehova gjøre noe for deg; han kan gi deg den styrke du trenger for å utholde de vanskeligheter du måtte komme ut for. «Mye vondt må den rettskafne lide, men [Jehova] frir ham ut av alt,» skrev David. (Salme 34: 20) Bibelen sier at Jehovas øyne «farer over hele jorden, så han med sin makt kan hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham». — 2. Krønikebok 16: 9.

Jehova har dratt deg

En uttalelse som Jesus kom med, viser også at Jehova har omsorg for mennesker som enkeltpersoner. Jesus sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham.» (Johannes 6: 44) Ja, Jehova hjelper hver enkelt av oss til å nyte godt av Kristi offer. Hvordan? Det skjer for en stor del ved at budskapet om Riket blir forkynt. Dette arbeidet tjener riktignok som «et vitnesbyrd for alle nasjonene», men det når også ut til enkeltmennesker. Nettopp det at du lytter til budskapet og reagerer positivt på det, er et resultat av Jehovas personlige interesse for deg. — Matteus 24: 14.

Jehova drar enkeltpersoner til sin Sønn og til håpet om evig liv ved hjelp av den hellige ånd. Dette gjør det mulig for hver enkelt å forstå og anvende åndelige sannheter, til tross for alle nedarvede begrensninger og ufullkommenheter. Det er i virkeligheten ikke mulig å forstå Guds hensikt uten at man blir hjulpet av Guds ånd. (1. Korinter 2: 11, 12) Som Paulus skrev til Tessalonikerne: «Ikke alle har tro.» (2. Tessaloniker 3: 2) Jehova gir sin ånd bare til dem som viser at de er villige til å bli dratt av ham.

Jehova drar mennesker fordi han har kjærlighet til dem som enkeltpersoner og ønsker at de skal oppnå frelse. For et kraftig bevis for Jehovas omsorg for oss som enkeltpersoner! Jesus sa: «Min Far, som er i himmelen, [ønsker ikke] at en av disse små skal gå til grunne.» (Matteus 18: 14) Ja, for Gud har hvert enkelt menneske betydning. Det var derfor Paulus kunne skrive: «Han skal gjengjelde enhver etter hans gjerninger.» (Romerne 2: 6) Og apostelen Peter sa: «Gud [er ikke] partisk, men i enhver nasjon er den [hver enkelt] som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.

Jesu mirakler

Guds personlige interesse for mennesker kom tydelig til uttrykk ved de miraklene som hans Sønn, Jesus, utførte. Det var dype følelser knyttet til helbredelsesmiraklene. (Markus 1: 40, 41) Jesus «kan ikke gjøre noe som helst på eget initiativ, men bare det han ser Faderen gjøre», så den medfølelse han viste, forteller mye om den omsorg Jehova har for hver enkelt av sine tjenere. — Johannes 5: 19.

Tenk over den beretningen vi finner i Markus 7: 31—37, om et mirakel som Jesus utførte. Her fortelles det om at Jesus helbredet en mann som var døv og talehemmet. Jesus «førte ham bort fra folkemengden, så de var for seg selv,» forteller Bibelen. Og så, «idet han så opp mot himmelen, sukket han dypt og sa til ham: ’Effata’, det vil si: ’Bli åpnet’».

Hvorfor førte Jesus denne mannen bort fra folkemengden? En som er døv og knapt kan snakke, blir gjerne forlegen med en mengde tilskuere stående omkring. Jesus la kanskje merke til at mannen ikke følte seg vel; det kan ha vært derfor han valgte å ta ham til siden før han helbredet ham. «Hele beretningen viser oss på en levende måte at Jesus ikke betraktet mannen bare som et tilfelle. Han så på ham som et enkeltmenneske,» sier en bibelkommentator. «Mannen hadde et spesielt problem og var i nød, og Jesus tok seg av ham med stor ømhet og forståelse på en slik måte at hans følelser ikke ble krenket og han forstod hva som skjedde.»

Beretningen viser at Jesus hadde personlig omsorg for mennesker. Du kan være forvisset om at han er like interessert i deg. Hans offerdød var riktignok et uttrykk for kjærlighet til hele den menneskeverden som kan gjenløses. Men du kan betrakte det som et uttrykk for kjærlighet til deg personlig, slik Paulus gjorde. Han skrev: «Guds Sønn . . . elsket meg og overgav seg selv for meg.» (Galaterne 2: 20) Og i og med at Jesus uttalte at ’den som hadde sett ham, også hadde sett Faderen’, kan vi ha tillit til at også Jehova har slik interesse for hver enkelt av sine tjenere. — Johannes 14: 9.

Jehova lønner sine tjenere

Å tilegne seg kunnskap om Gud vil blant annet si å bli kjent med alle sider ved hans personlighet, slik den blir åpenbart i Bibelen. Selve navnet Jehova betyr «han lar (får til å) bli», noe som sikter til at Jehova kan bli alt han velger å bli, for å få gjennomført sin vilje. I historiens løp har han antatt forskjellige roller, blant annet som Skaper, som Far, som den suverene Herre, som Hyrde, som hærstyrkenes Jehova, som den som hører bønner, som Dommer, som den store Veileder og som Gjenløser.b

For fullt ut å forstå betydningen av Guds navn må vi også lære Jehova å kjenne i rollen som en som lønner sine tjenere. Paulus skrev: «Uten tro er det umulig å behage ham, for den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han skal lønne dem som oppriktig søker ham.» — Hebreerne 11: 6.

Jehova har gitt løfte om at de som i dag velger å tjene ham helhjertet, skal få evig liv på en paradisisk jord. Det er ikke selvisk å se fram til at dette storslåtte løftet skal bli oppfylt; det er heller ikke formastelig å se seg selv i paradiset. Moses «så ufravendt fram til utbetalingen av lønnen». (Hebreerne 11: 26) Paulus så også ivrig fram til at det løftet Gud hadde gitt til trofaste salvede kristne, skulle bli oppfylt. Han skrev: «[Jeg jager] framover mot målet etter seiersprisen, Guds kall oppad ved Kristus Jesus.» — Filipperne 3: 14.

Du kan også se fram til den lønnen som Jehova lover alle som holder ut. Det å se fram til lønnen er nært forbundet med både vår kunnskap om Gud og vår utholdenhet i tjenesten for ham. Mediter derfor daglig over de velsignelser Jehova har i beredskap for deg. Mary, som er nevnt innledningsvis, har gjort seg spesielle bestrebelser i så måte. «Nå nylig aksepterte jeg for første gang i mitt liv at Jesu gjenløsningsoffer gjelder for meg,» sier hun. «Jeg begynner nå å få følelsen av at Jehova har omsorg for meg som enkeltperson. Jeg har vært kristen i over 20 år, men det var først nå nylig jeg virkelig begynte å tro dette.»

Ved å studere Bibelen og meditere oppriktig over det den sier, lærer Mary og millioner av andre mennesker at Jehova har omsorg for sitt folk, ikke bare som gruppe betraktet, men også som enkeltpersoner. Apostelen Peter var så overbevist om dette at han skrev: «[Kast] all deres bekymring på [Gud], for han har omsorg for dere.» (1. Peter 5: 7) Ja, Gud har omsorg for deg!

[Fotnoter]

[Ramme på side 6]

Oppstandelsen — bevis for at Gud har omsorg for oss

BIBELEN viser tydelig at Gud er interessert i enkeltpersoner. I Johannes 5: 28, 29 står det: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre [Jesu] røst og komme ut.»

Det er interessant å merke seg at det er det greske ordet mne·meiʹon (minnegrav) som er brukt her, ikke taʹphos (grav). Taʹphos leder bare tanken hen på en begravelse. Mne·meiʹon, derimot, overbringer tanken om at minnet om en persons livsmønster blir bevart.

Tenk i denne forbindelse på hva oppstandelsen kommer til å kreve av Jehova Gud. For å kunne gi et menneske livet tilbake må han kjenne til alt om vedkommende — blant annet alle nedarvede karaktertrekk og alt som ligger lagret i hukommelsen. Først da er det mulig å oppreise vedkommende med den samme identiteten.

Dette er selvsagt umulig fra et menneskelig synspunkt, men «alt er mulig for Gud». (Markus 10: 27) Gud kan til og med finne ut hva som bor i et menneskes hjerte. Selv om en person har vært død i mange hundre år, husker Gud ham like godt. (Job 14: 13—15) Det var derfor Jesus nevnte Abraham, Isak og Jakob flere hundre år etter at de var døde, og kunne si at Jehova «er ikke en Gud for de døde, men for de levende, for de lever alle for ham». — Lukas 20: 38.

Gud husker altså milliarder av mennesker som har levd, til minste detalj. For et sterkt bevis for at Gud har omsorg for mennesker som enkeltpersoner!

[Bilde på side 7]

Jesus viste personlig interesse for dem han helbredet