Kapittel 103
Jesus i templet igjen
JESUS og disiplene hans har nettopp tilbrakt sin tredje natt i Betania etter at de kom fra Jeriko. Nå i grålysningen, mandag den 10. nisan, er de allerede på vei til Jerusalem. Jesus er sulten. Da han får øye på et fikentre som har fått blad, går han derfor bort til det for å se om det kanskje er noen fikener på det.
Treet har fått blad svært tidlig, ettersom fikensesongen ikke begynner før i juni, og nå er det bare i slutten av mars. Men Jesus mener åpenbart at siden bladene er kommet tidlig, kommer fikenene kanskje tidlig også. Men han blir skuffet. Bladene har gitt treet et bedragersk utseende. Jesus forbanner da treet og sier: «Aldri mer skal du bære frukt.» Neste morgen blir det tydelig hvilke konsekvenser hans handling fikk, og hva det betydde.
Jesus og hans disipler går videre og kommer snart til Jerusalem. Jesus går til templet, som han hadde inspisert dagen før. I dag går han imidlertid til handling, slik han gjorde tre år tidligere, da han kom til påskehøytiden i år 30. Jesus kaster ut dem som selger og kjøper i templet, og velter pengevekslernes bord og duehandlernes benker. Han tillater heller ikke at noen bærer noe redskap gjennom templet.
Han fordømmer pengevekslerne og dem som selger dyr i templet, og sier: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.» De er røvere fordi de krever urimelig høy betaling av dem som ikke har annet valg enn å kjøpe de dyrene de skal ofre, av dem. Jesus betrakter derfor denne forretningsvirksomheten som en form for pengeutpressing eller røveri.
Da overprestene, de skriftlærde og folkets ledere hører hva Jesus har gjort, prøver de igjen å finne ut hvordan de kan få ham drept. De viser derved at de er uforbederlige. Men de vet ikke hvordan de skal få ryddet Jesus av veien, for hele folket holder seg nær til ham for å høre på ham.
Foruten de kjødelige jøder kommer det hedninger til påskefesten. De er proselytter, det vil si at de har gått over til jødenes religion. Noen grekere, tydeligvis proselytter, går nå til Filip og spør om å få møte Jesus. Filip går til Andreas, kanskje for å spørre om et slikt møte vil være passende. Jesus er tydeligvis fremdeles i templet, hvor grekerne kan få møte ham.
Jesus vet at han bare har noen få dager igjen å leve, så han illustrerer på en fin måte den situasjonen han er i: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.»
Ett hvetekorn har liten verdi. Men hva om det blir lagt i jorden og «dør», ender sitt liv som et korn? Da vil det spire, og etter en tid vil det vokse og bli til et aks som gir mange, mange hvetekorn. På lignende måte er Jesus bare ett fullkomment menneske. Men hvis han dør trofast mot Gud, blir han det middel som tilveiebringer evig liv for trofaste mennesker som har den samme selvoppofrende ånd som han har. Jesus sier derfor: «Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.»
Jesus tenker tydeligvis ikke bare på seg selv, for han sier videre: «Om noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal få ære av Faderen.» For en fantastisk lønn for å følge Jesus og tjene ham! Lønnen består i å bli æret av Faderen og være med Kristus i Riket.
Jesus tenker på de store lidelser og den smertefulle død som venter ham, og sier: «Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne stunden?» Om bare det som venter ham, kunne unngås! Men nei, som han selv sier: «Derfor er jeg kommet til denne time.» Jesus er enig i alt vedrørende Guds ordning, sin egen offerdød innbefattet. Matteus 21: 12, 13, 18, 19; Markus 11: 12—18; Lukas 19: 45—48; Johannes 12: 20—27, vers 27b fra EN.
▪ Hvorfor venter Jesus å finne fikener selv om det ikke er sesong for dem?
▪ Hvorfor kaller Jesus dem som driver handel i templet, for røvere?
▪ I hvilken forstand er Jesus lik et hvetekorn som dør?
▪ Hva føler Jesus med hensyn til den lidelse og død som venter ham?