Må du betale skatt?
DET er få som er spesielt begeistret for å betale skatt. Mange føler at skattepengene deres blir kastet bort på ineffektivitet, økonomisk utroskap eller direkte svindel. Noen protesterer imidlertid mot skatter av moralske grunner. Innbyggerne i en by i Midtøsten forklarte hvorfor de hadde bestemt seg for å nekte å betale skatt, ved å si: «Vi vil ikke finansiere de kulene som dreper barna våre.»
Slike meninger er verken sjeldne eller nye. Den tidligere hinduiske lederen Mohandas K. Gandhi gav uttrykk for sitt samvittighetsfulle standpunkt på denne måten: «Den som støtter en Stat med et organisert militærvesen – enten direkte eller indirekte – tar del i synden. Hver mann, gammel eller ung, er medskyldig i synden ved å bidra til opprettholdelse av Staten ved å betale skatt.»
Filosofen Henry David Thoreau, som levde på 1800-tallet, viste på lignende måte til moralske grunner for å forsvare det at han nektet å betale skatt brukt til fremme av krig. Han spurte: «Må en borger om enn for et øyeblikk, eller i aldri så liten grad, oppgi sin samvittighet på grunn av lovgiveren? Hvorfor har da hver mann en samvittighet?»
Dette er noe som angår de kristne, for Bibelen viser tydelig at de må bevare en ren samvittighet i alle ting. (2. Timoteus 1:3) På den annen side viser Bibelen også at myndighetene har rett til å kreve inn skatt. Den sier: «Hver sjel skal underordne seg under de høyere myndigheter [menneskelige styresmakter], for det er ingen myndighet uten av Gud; de bestående myndigheter er satt i sine relative stillinger av Gud. Dere har derfor tvingende grunn til å underordne dere, ikke bare på grunn av denne vreden, men også på grunn av deres samvittighet. Det er jo også derfor dere betaler skatter; for de er Guds offentlige tjenere som stadig tjener nettopp denne hensikt. Gi alle det som tilkommer dem – skatt til den som gjør krav på skatt.» – Romerne 13:1, 5–7.
Dette er grunnen til at de kristne i det første århundre var kjent for villig å betale skatt, selv om et betydelig beløp gikk til støtte av det militære. Det samme kan sies om Jehovas vitner i vår tid.a Hvordan henger dette sammen? Må en kristen undertrykke sin samvittighet når skatten skal betales?
Skatt og samvittigheten
Det er verdt å merke seg at en del av den skatten som de kristne i det første århundre var pålagt å betale, gikk til det militære. Det var nettopp denne problemstillingen, som har med samvittigheten å gjøre, som senere fikk Gandhi og Thoreau til å nekte å betale skatt.
Legg merke til at de kristne ikke bare adlød befalingen i Romerne, kapittel 13, fordi de ville unngå straff, men også «på grunn av [sin] samvittighet». (Romerne 13:5) Ja, en kristens samvittighet krever faktisk at han eller hun betaler skatt, selv om pengene blir brukt til å støtte aktiviteter som han eller hun personlig tar avstand fra. For å forstå dette tilsynelatende paradokset må vi være innforstått med en viktig faktor når det gjelder samvittigheten, den indre stemmen som forteller oss om det vi gjør, er rett eller galt.
Alle har en slik indre stemme, noe Thoreau også hadde merket seg, men den er ikke nødvendigvis til å stole på. For at vi skal oppnå Guds godkjennelse, må samvittigheten vår være i samsvar med hans moralnormer. Vi må ofte justere den måten vi tenker på, eller hvordan vi ser på ting, for å tilpasse oss Guds tankegang og hans syn på tingene, for hans tanker er høyere enn våre. (Salme 19:7) Vi må derfor gå inn for å forstå Guds syn på menneskelige myndigheter. Og hva er så det?
Vi legger merke til at apostelen Paulus omtalte disse myndighetene som «Guds offentlige tjenere». (Romerne 13:6) Hva betyr det? Det betyr at de opprettholder ro og orden og utfører verdifulle tjenester for samfunnet. Selv de mest korrupte regjeringer sørger ofte for slike tjenester som postgang, skolegang, brannvern og håndhevelse av lov og rett. Selv om Gud er fullstendig klar over manglene ved disse menneskelagde regjeringene, tolererer han at de eksisterer en tid, og krever at vi betaler skatt av respekt for hans ordning, som innebærer at han tillater at slike myndigheter hersker over menneskene.
Det at Gud tillater at menneskelige myndigheter hersker, er imidlertid ikke en varig ordning. Han vil erstatte alle disse regjeringene med sitt himmelske rike og til slutt rette opp igjen all den skade som menneskers styre opp gjennom århundrene har ført over menneskeheten. (Daniel 2:44; Matteus 6:10) Men i mellomtiden har ikke Gud gitt de kristne lov til å nekte å betale skatt eller på andre måter delta i sivil ulydighet.
Hva så om du, i likhet med Gandhi, likevel skulle føle at det å betale skatt som blir brukt til å støtte krig, er en synd? På samme måte som vi får et bedre overblikk over et område hvis vi drar opp til et høyereliggende sted, kan vi lettere justere vår tankegang slik at den blir mer i samsvar med Guds tanker, ved å reflektere over hvor høyt hevet hans syn er over vårt. Gjennom profeten Jesaja sa Gud: «Som himlene er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.» – Jesaja 55:8, 9.
Absolutt myndighet?
Det Bibelen sier om det å betale skatt, innebærer ikke at menneskelige regjeringer kan gjøre krav på absolutt myndighet over sine undersåtter. Jesus lærte at Gud gir disse regjeringene bare begrenset myndighet. Da Jesus ble spurt om det var riktig i Guds øyne å betale skatt til de romerske myndighetene, som hersket da, gav han dette dyptgående svaret: «Betal tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.» – Markus 12:13–17.
Myndighetene – representert ved «keiseren» – preger mynter eller trykker sedler og er med på å fastsette pengenes verdi. Så i Guds øyne har de rett til å be om å få betalt for det i form av skatt. Jesus viste likevel at «de ting som Guds er» – vårt liv og vår tilbedelse – ikke er noe som noen menneskelig institusjon kan gjøre krav på. Når menneskers lover eller krav kommer i konflikt med Guds lover, må vi «adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker». – Apostlenes gjerninger 5:29.
De kristne i dag liker kanskje ikke tanken på hvordan en del av skattepengene deres blir brukt, men de prøver ikke å blande seg inn i eller å påvirke de avgjørelsene myndighetene tar, ved å sette seg opp imot dem eller ved å nekte å betale skatt. Det ville vitne om mangel på tillit til Guds løsning på menneskenes problemer. De venter isteden tålmodig på at den tid skal komme da Gud skal gripe inn i forholdene på jorden ved hjelp av sin Sønns, Jesu, styre. Jesus sa: «Mitt rike er ikke en del av denne verden.» – Johannes 18:36.
Fordelene ved å følge Bibelens veiledning
Du kan oppnå en rekke fordeler ved å følge Bibelens veiledning i forbindelse med det å betale skatt. Du vil unngå den straffen som lovbrytere får, og også frykten for å bli tatt. (Romerne 13:3–5) Noe som er enda viktigere, er at du vil bevare en ren samvittighet overfor Gud og gi ære til ham ved din lovlydige oppførsel. Selv om du kanskje opplever et visst økonomisk tap sammenlignet med dem som ikke betaler skatt, eller som snyter på skatten, kan du stole på Guds løfte om at han vil ta seg av sine lojale tjenere. Bibelskribenten David uttrykte det på denne måten: «En ung mann har jeg vært, og jeg er også blitt gammel, og likevel har jeg ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød.» – Salme 37:25.
Når alt kommer til alt, vil det at du forstår og følger Bibelens påbud om å betale skatt, gi deg fred i sinnet. Gud holder deg ikke ansvarlig for det myndighetene gjør med skattepengene dine, akkurat som loven ikke holder deg ansvarlig for det husverten gjør med den husleien han får fra deg. En mann som heter Stelvio, var i mange år, før han ble kjent med Bibelens sannhet, opptatt av å kjempe for politiske forandringer i Sør-Europa. Han sa om hvorfor han gav opp dette: «Jeg måtte innrømme at menneskene ikke klarer å innføre rettferdighet, fred og brorskap i verden. Det er bare Guds rike som virkelig kan skape et nytt og bedre samfunn.»
Hvis du lojalt ’betaler tilbake til Gud de ting som Guds er’, kan du ha den samme overbevisningen som Stelvio. Du kan få oppleve den tiden da Gud skal innføre et rettferdig styre på hele jorden og rette på den skade og urettferdighet som menneskenes styre har ført til.
[Fotnote]
a Opplysninger om hvilket omdømme Jehovas vitner har som skattebetalere, finnes i Vakttårnet for 1. november 2002, side 12, avsnitt 15, og for 1. mai 1996, side 16, avsnitt 7.
[Uthevet tekst på side 22]
Vi må justere den måten vi ser på ting på, for å tilpasse oss Guds syn på tingene, ettersom hans tanker er høyere enn våre
[Uthevet tekst på side 23]
Ved lydig å betale skatt bevarer de kristne en god samvittighet overfor Gud og viser at de stoler på at han vil sørge for dem
[Bilder på side 22]
«Betal tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er»
[Rettigheter]
Copyright British Museum