Dere foreldre og barn, la Gud komme først!

«Frykt Gud, og hold hans bud!» — FORKYNNEREN 12: 13.

 1. Hva slags frykt bør foreldre og barn framelske, og hva vil det føre til?

EN PROFETI om Jesus Kristus sa at han skulle «ha sin glede i frykten for [Jehova]». (Jesaja 11: 3) Hans frykt var i første rekke en dyp ærbødighet og ærefrykt for Gud, en frykt for å mishage Gud fordi han elsket ham. Foreldre og barn trenger å framelske en slik frykt for Gud som Kristus hadde, og det vil bringe dem glede, akkurat som det brakte Jesus glede. De må la Gud komme først i sitt liv ved å holde hans bud. «Det bør alle mennesker gjøre,» sier en av bibelskribentene. — Forkynneren 12: 13.

 2. Hvilket bud var det viktigste i Loven, og hvem var det som først og fremst fikk dette budet?

² Det viktigste budet i Loven, budet om at vi skal ’elske Jehova av hele vårt hjerte og av hele vår sjel og av all vår makt’, ble i første rekke gitt til foreldre. Det framgår av de neste ordene i Loven: «Du skal gjenta dem [disse ordene om å elske Jehova] for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.» (5. Mosebok 6: 4—7; Markus 12: 28—30) Her fikk foreldre befaling om å sette Gud på førsteplassen ved å elske ham og også lære barna sine å gjøre det.

En kristen forpliktelse

 3. Hvordan viste Jesus hvor viktig det er å vie barn oppmerksomhet?

³ Jesus viste hvor viktig det er å vie selv små barn oppmerksomhet. Mot slutten av Jesu jordiske tjeneste begynte folk en gang å komme til ham med spedbarna sine. Disiplene prøvde å stanse dem, tydeligvis fordi de mente at Jesus hadde det for travelt til å bli heftet. Men Jesus refset disiplene: «La de små barna komme til meg, og forsøk ikke å stanse dem.» Jesus «tok barna i armene sine» og viste dermed på en rørende måte hvor viktig det er å vie barn oppmerksomhet. — Lukas 18: 15—17; Markus 10: 13—16.

 4. Hvem var det som fikk befaling om å gjøre «disipler av mennesker av alle nasjonene», og hva krevde det av dem?

⁴ Jesus gjorde det også klart at hans etterfølgere var pålagt det ansvar å undervise andre utenom barna sine. Etter sin død og oppstandelse «viste han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang» — deriblant noen foreldre. (1. Korinter 15: 6) Etter alt å dømme skjedde dette på et fjell i Galilea hvor hans elleve apostler også var samlet. Der formante Jesus dem alle sammen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matteus 28: 16—20) Ingen kristen kan med rette ignorere denne befalingen. For fedre og mødre betyr dette at de både må ta seg av barna sine og delta i det offentlige forkynnelses- og undervisningsarbeidet.

 5. a) Hva er det som viser at de fleste, om ikke alle, apostlene var gift og kanskje hadde barn? b) Hvilken veiledning måtte familieoverhoder ta alvorlig?

⁵ Det er verdt å merke seg at også apostlene måtte ha likevekt mellom sine familieforpliktelser og forpliktelsen til å forkynne og til å være hyrder for Guds hjord. (Johannes 21: 1—3, 15—17; Apostlenes gjerninger 1: 8) Det er fordi de fleste av dem, om ikke alle, var gift. Apostelen Paulus sa derfor: «Har vi ikke rett til å ha en søster med oss omkring som hustru, slik som de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?» (1. Korinter 9: 5; Matteus 8: 14) Det kan også være at noen av apostlene hadde barn. Historieskrivere i gammel tid, for eksempel Evsebios, sier at Peter hadde det. Alle kristne foreldre i det første århundre måtte følge veiledningen i Skriftene: «Hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig for dem som er medlemmer av hans husstand, da har han fornektet troen og er verre enn en som er uten tro.» — 1. Timoteus 5: 8.

Den viktigste forpliktelsen

 6. a) Hvilken utfordring møter kristne eldste som har familie? b) Hva er en eldste først og fremst forpliktet til?

⁶ Kristne eldste som har familie i dag, befinner seg i omtrent samme situasjon som den apostlene befant seg i. De må sørge for at de har likevekt mellom forpliktelsen til å dekke familiens åndelige og fysiske behov og forpliktelsen til å forkynne offentlig og til å være hyrder for Guds hjord. Hva skal de prioritere? I Vakttårnet for 1. august 1964 stod det om familiefaren: «Han [plikter] først og fremst . . . å ta seg av sin familie, og han ville i virkeligheten ikke utføre en rett tjeneste hvis han ikke gjorde det.»

 7. Hvordan viser kristne fedre at de setter Gud på førsteplassen?

⁷ Fedre må altså sette Gud på førsteplassen ved å følge befalingen om å ’fortsette å oppdra barna i Jehovas tukt og formaning’. (Efeserne 6: 4) Dette ansvaret kan ikke overlates til andre, selv om faren kanskje også har fått i oppdrag å føre tilsyn med virksomhet i den kristne menighet. Hvordan kan slike fedre ta hånd om sine forpliktelser — ta seg av familien både fysisk, åndelig og følelsesmessig — og samtidig ta ledelsen i menigheten og føre tilsyn med den?

Gi dem nødvendig hjelp

 8. Hvordan kan en kvinne som er gift med en eldste, støtte mannen sin?

⁸ Eldste som har familieforpliktelser, kan så avgjort ha nytte av å få hjelp av andre. Det nummeret av Vakttårnet som er sitert ovenfor, sa at en kristen kone kan være en støtte for sin mann. Det stod: «Hun kan gjøre det så lett som mulig for ham å utarbeide sine forskjellige oppdrag og bidra til at både han og hun selv sparer verdifull tid, ved at hun følger en god timeplan i hjemmet, har måltidene ferdig i rett tid og er klar til å gå på møtene i rett tid. . . . Under sin manns ledelse kan den kristne hustru gjøre mye for å lære opp sine barn til å gå på den vei de må følge for å behage Jehova.» (Ordspråkene 22: 6) Ja, hustruen ble skapt for å være «en hjelper», og mannen hennes gjør klokt i å ta imot hennes hjelp. (1. Mosebok 2: 18, NW) Hennes støtte kan sette ham i stand til å ta hånd om både familieforpliktelsene og forpliktelsene i menigheten på en bedre måte.

 9. Hvem i menigheten i Tessalonika ble oppmuntret til å hjelpe andre i menigheten?

⁹ Men det er ikke bare de kristne eldstes koner som kan være med på å hjelpe tilsynsmenn som både må ’være hyrder for Guds hjord’ og ta seg av sin egen husstand. (1. Peter 5: 2) Hvem flere kan gjøre det? Apostelen Paulus oppfordret brødrene i Tessalonika til å ha aktelse for dem som ’presiderte blant dem’. Videre sa han til de samme brødrene — det vil si, til dem som ikke presiderte: «Vi [oppfordrer] dere, brødre: Forman de uordentlige, tal trøstende til de nedtrykte sjeler, støtt de svake, vær langmodige mot alle.» — 1. Tessaloniker 5: 12—14.

10. Hvilken virkning har det på menigheten når alle brødrene gir kjærlig hjelp?

¹⁰ Så fint det er når brødrene i en menighet har den kjærlighet som får dem til å trøste de nedtrykte, støtte de svake, formane de uordentlige og være langmodige mot alle! Brødrene i Tessalonika, som kort tid tidligere hadde tatt imot Bibelens sannhet trass i store trengsler, fulgte Paulus’ råd om å gjøre dette. (Apostlenes gjerninger 17: 1—9; 1. Tessaloniker 1: 6; 2: 14; 5: 11) Tenk på den fine virkningen deres kjærlige samarbeid hadde på hele menigheten! Det styrket den og forente den. Slik er det også i dag. Når brødrene trøster, støtter og formaner hverandre, blir det mye lettere for de eldste, som ofte har familie å ta seg av, å ivareta sine forpliktelser som hyrder.

11. a) Hvorfor er det logisk å trekke den konklusjon at betegnelsen «brødre» innbefattet kvinner? b) Hva slags hjelp kan en moden kristen kvinne gi yngre kvinner i dag?

¹¹ Da Paulus snakket til ’brødrene’, tenkte han da også på kvinner? Ja, det gjorde han, for det var mange kvinner som ble troende. (Apostlenes gjerninger 17: 1, 4; 1. Peter 2: 17; 5: 9) Hva slags hjelp kunne slike kvinner yte? Det var noen yngre kvinner i menighetene som hadde problemer med å få sine «seksuelle drifter» under kontroll, eller som ble «nedtrykte sjeler». (1. Timoteus 5: 11—13) Noen kvinner i dag har lignende problemer. Kanskje det de trenger mest, rett og slett er et hørende øre eller en skulder å gråte på. Ofte er det en moden kristen kvinne som best kan gi slik hjelp, for eksempel når en kvinne har personlige problemer som det ikke ville være riktig av en kristen mann å snakke med henne om på tomannshånd. Paulus la vekt på hvor verdifullt det er å gi slik hjelp, da han skrev: «De eldre kvinnene [skal] være . . . lærere i det som er godt; for at de kan bringe de unge kvinnene til fornuft, så de elsker sine menn, elsker sine barn, er sunne i sinnet, ærbare, huslige, gode, underordner seg under sine egne menn, slik at Guds ord ikke skal bli spottet.» — Titus 2: 3—5.

12. Hvem er det viktig at alle i menigheten retter seg etter?

¹² For en velsignelse ydmyke søstre er i en menighet når de samarbeidsvillig støtter både sine menn og de eldste! (1. Timoteus 2: 11, 12; Hebreerne 13: 17) Eldste som har familieforpliktelser, har særlig nytte av at alle samarbeider om å hjelpe hverandre i en kjærlighetens ånd, og at alle underordner seg under de utnevnte hyrdenes ledelse. — 1. Peter 5: 1, 2.

Dere foreldre, hva setter dere på førsteplassen?

13. Hvordan forsømmer mange fedre sin familie?

¹³ For en del år siden sa en kjent underholdningsartist: «Jeg vet om framgangsrike menn som leder bedrifter hvor det arbeider hundrevis av menn. De vet hvordan de skal ta seg av enhver situasjon, hvordan de skal sørge for disiplin og gi belønninger i forretningsverdenen. Men det viktigste foretagende de leder, er familien, og den forsømmer de.» Hvorfor? Er det ikke fordi de prioriterer jobben og andre interesser og ignorerer Guds veiledning? Hans Ord sier: ’Disse ord og bud som jeg gir, skal du gjenta for dine barn.’ Og det skulle gjøres hver dag. Foreldre må bruke mye tid sammen med barna og særlig overøse dem med kjærlighet og omtanke. — 5. Mosebok 6: 6—9.

14. a) Hvordan bør foreldre ta seg av barna sine? b) Hva innbefatter en god barneoppdragelse?

¹⁴ Bibelen minner oss om at barn er en gave fra Jehova. (Salme 127: 3) Tar du deg av barna dine som noe som Gud eier, en gave som han har betrodd deg? Barnet ditt vil sannsynligvis reagere positivt hvis du tar det i armene dine og på den måten viser at du er glad i det og bryr deg om det. (Markus 10: 16) Men for å ’lære barnet den veien det skal gå’, må du gjøre noe mer enn bare å gi klemmer og kyss. For at barnet skal få den visdom det trenger for å styre unna livets fallgruver, trenger det også kjærlig tukt. Foreldre viser ekte kjærlighet ved å ’tukte det tidlig’. — Ordspråkene 13: 1, 24; 22: 6.

15. Hva er det som viser at foreldre må tukte barna?

¹⁵ En skolerådgiver viser hvor nødvendig det er at foreldre tukter barna sine, når hun beskriver mange av de barna som kommer til hennes kontor: «De er ynkverdige, nedtrykte og rådville. De gråter når de forteller om hvordan de egentlig har det. Mange — mange flere enn en skulle tro — har forsøkt å begå selvmord, ikke fordi de er så lykkelige at de ikke klarer det mer; det er fordi de føler seg så ulykkelige, så forsømt og så stresset, for i så ung alder er det de som har ’ansvaret’, og det er rett og slett for mye for dem.» Hun tilføyde: «Det er skremmende for en ungdom å føle at han har ansvaret.» Det kan nok være at barn vegrer seg for tukt, men i virkeligheten er de glad for at foreldrene gir dem retningslinjer og restriksjoner. De er glad for at foreldrene bryr seg såpass om dem at de setter grenser for dem. «Det har befridd meg for en tung byrde,» sa en tenåring som hadde foreldre som gjorde det.

16. a) Hvordan går det med enkelte barn som har vokst opp i et kristent hjem? b) Hvorfor behøver ikke det at et barn går sine egne veier, å bety at foreldrene ikke har gitt det en god oppdragelse?

¹⁶ Selv om foreldrene er glad i barna sine og gir dem god oppdragelse, kan det hende at enkelte barn, i likhet med den bortkomne sønnen i Jesu illustrasjon, forkaster foreldrenes rettledning og går sine egne veier. (Lukas 15: 11—16) Men det i seg selv behøver ikke å bety at foreldrene har forsømt sin forpliktelse når det gjelder å gi barnet en god oppdragelse, slik Ordspråkene 22: 6 gir befaling om. Uttalelsen om å ’lære barnet den veien det skal gå, så det ikke forlater den’ ble gitt som en generell regel. Dessverre er det enkelte barn som i likhet med den bortkomne sønnen «ikke vil adlyde sin mor» og sin far. — Ordspråkene 30: 17.

17. Hva kan foreldre som har egenrådige barn, finne trøst i å vite?

¹⁷ Faren til en vanskelig gutt sa: «Jeg har forsøkt om og om igjen å nå hans hjerte. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg har prøvd så mye. Ikke noe har hjulpet.» Slike barn som går sine egne veier, vil forhåpentligvis med tiden huske den kjærlige oppdragelsen de har fått, og vende tilbake, slik den bortkomne sønnen gjorde. Men det er og blir et faktum at enkelte barn blir opprørske og gjør umoralske ting, til sine foreldres store sorg. Foreldre kan hente trøst i å vite at til og med den største lærer som noen gang har levd, så Judas Iskariot forråde ham, enda han hadde undervist ham i lang tid. Og Jehova ble uten tvil bedrøvet da mange av hans åndesønner forkastet hans veiledning og ble opprørske, uten at det kunne tilskrives noen feil hos ham. — Lukas 22: 47, 48; Åpenbaringen 12: 9.

Dere barn, hvem vil dere glede?

18. Hvordan kan barn vise at de setter Gud på førsteplassen?

¹⁸ Jehova formaner dere barn og unge: «Vær lydige mot deres foreldre i forening med Herren.» (Efeserne 6: 1) Når dere er det, setter dere Gud på førsteplassen. Vær ikke ufornuftige dårer. «Dåren forakter sin fars formaning,» sier Guds Ord. Dere bør heller ikke arrogant gå ut fra at dere ikke trenger tukt. Faktum er at det finnes «folk som er rene i egne øyne, men ikke har vasket urenheten av seg». (Ordspråkene 15: 5; 30: 12) Ta derfor imot Guds rettledning — «hør på» deres foreldres bud og formaninger, «ta vare på» dem og ’glem dem ikke’; «lytt» til budene, «hold» dem og ’forkast dem ikke’. — Ordspråkene 1: 8; 2: 1; 3: 1; 4: 1; 6: 20.

19. a) Hvilke vektige grunner har barna til å adlyde Jehova? b) Hvordan kan barn og unge vise at de er takknemlige mot Gud?

¹⁹ Dere har vektige grunner til å adlyde Jehova. Han er glad i dere, og han har gitt sine lover for å beskytte dere og hjelpe dere til å oppnå et lykkelig liv. Det gjelder også loven om at barn skal adlyde foreldrene sine. (Jesaja 48: 17) Han har dessuten latt sin Sønn dø for dere, slik at dere kan bli frelst fra synden og døden og få evig liv. (Johannes 3: 16) Er dere ikke takknemlige for det? Gud følger med fra himmelen. Han gransker hjertet deres for å se om dere virkelig elsker ham og setter pris på de gavene han gir. (Salme 14: 2) Satan følger også med, og han håner Gud og påstår at dere ikke vil adlyde Gud. Når dere er ulydige mot Gud, gleder dere Satan, mens dere ’volder Jehova sorg’. (Salme 78: 40, 41) Jehova sier til dere: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte [ved å være lydig mot meg], så jeg kan svare den som håner meg!» (Ordspråkene 27: 11, EN) Ja, spørsmålet er: Hvem vil dere glede, Satan eller Jehova?

20. Hvordan klarer en ung jente modig å fortsette å tjene Jehova, også når hun blir redd?

²⁰ Det er ikke lett å gjøre Guds vilje, for Satan og hans verden øver et sterkt press på dere. Det kan virke skremmende. En ung jente sa: «Å være redd er som å være kald. Du kan gjøre noe med det.» Hun forklarte hva hun mente: «Når du er kald, tar du på deg en genser. Hvis du fremdeles fryser, tar du på deg en genser til. Og du tar på deg mer og mer, helt til kulden er ute av kroppen og du ikke fryser lenger. Det å be til Jehova når du er redd, er som å ta på en genser når du fryser. Hvis jeg fortsatt er redd etter at jeg har bedt én bønn, ber jeg igjen og igjen og igjen, helt til jeg ikke er redd lenger. Og det virker. Det har ført til at jeg har unngått vanskeligheter!»

21. Hvordan vil Jehova hjelpe oss hvis vi virkelig prøver å sette ham på førsteplassen i vårt liv?

²¹ Hvis vi virkelig prøver å la Jehova Gud komme først i vårt liv, vil han støtte oss. Han vil styrke oss og sørge for at vi får hjelp av engler når det er nødvendig, akkurat som han gav sin Sønn slik hjelp. (Matteus 18: 10; Lukas 22: 43) Vær modige, alle dere foreldre og barn. Ha den slags frykt som Kristus hadde. Det vil gi dere glede. (Jesaja 11: 3) Ja, «frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre». — Forkynneren 12: 13.

Kan du svare?

◻ Hvilke forpliktelser måtte Jesu første etterfølgere ha likevekt mellom?

◻ Hvilken forpliktelse må kristne foreldre oppfylle?

◻ Hva slags hjelp kan kristne eldste som har familie, få?

◻ Hvilken verdifull tjeneste kan søstre utføre i menigheten?

◻ Hva slags veiledning og rettledning er det viktig at barn og unge følger?

[Bilde på side 15]

I mange tilfeller kan en moden kristen kvinne gi en yngre kvinne nødvendig hjelp

[Bilde på side 17]

Hvordan kan foreldre som har egenrådige barn, hente trøst gjennom Bibelen?