Selverkjennelse — i forbindelse med minnehøytiden
«Hvis vi dømte rett om oss selv, ble vi ikke dømt . . . forat vi ikke skal bli fordømt.» — 1. KORINTER 11: 31, 32, LB.
1. Hva ønsker sanne kristne å unngå, og hvorfor?
DET en kristen minst av alt ønsker, er å bli fordømt av Jehova. Hvis vi mishager «hele jordens dommer», risikerer vi å «bli fordømt sammen med verden» og gå glipp av frelsen. Dette gjelder enten vi håper å få liv i himmelen sammen med Jesus eller å oppnå evig liv i et jordisk paradis. — 1. Mosebok 18: 25; 1. Korinter 11: 32, LB.
2, 3. I hvilken forbindelse kan vi være utsatt for å få en ugunstig dom, og hva sier apostelen Paulus om dette?
2 I 1. Korinter, kapittel 11, omtalte apostelen Paulus en spesiell situasjon hvor vi kunne utsette oss for å bli dømt. Han rettet sine ord til salvede kristne, men hans veiledning har betydning for alle, spesielt på denne tiden av året. Hvis vi bedømmer oss selv riktig, kan det hjelpe oss til å få Guds godkjennelse og ikke bli dømt. Paulus drøftet den årlige feiringen av Herrens aftensmåltid og skrev følgende:
3 «Herren Jesus den aften da han skulle utleveres, tok et brød, og etter å ha takket, brøt han det og sa: ’Dette betyr mitt legeme som er til gagn for dere. Fortsett å gjøre dette til minne om meg.’ Han gjorde det samme med begeret også, etter aftensmåltidet, og sa: ’Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod. Fortsett å gjøre dette, så ofte dere drikker det, til minne om meg.’ For så ofte som dere spiser dette brød og drikker dette beger, fortsetter dere å forkynne Herrens død, inntil han kommer.» — 1. Korinter 11: 23—26, NW.a
4. Hva vil finne sted om kvelden den 10. april 1990?
4 Jehovas vitner kommer til å feire minnet om Kristi død etter solnedgang den 10. april 1990. Hver enkelt gruppe som kommer sammen, vil vanligvis utgjøre én menighet, slik at det også vil være plass til mennesker som ennå ikke er Jehovas vitner. Hvordan vil dette møtet foregå? Det vil bli holdt et bibelsk foredrag. Etter en bønn vil så brødet bli sendt rundt. Etter en ny bønn blir begeret sendt rundt. Dette skjer ikke etter et formalistisk ritual eller en strengt fastlagt fremgangsmåte. Antall brød og begre og måten dette blir sendt rundt på, blir tilpasset etter de lokale forhold. Hovedsaken er at brødet og vinen blir gjort tilgjengelig for alle, selv om de fleste bare vil sende fat og beger videre uten å forsyne seg. Hva er dette som blir sendt rundt, og hva symboliserer det? Hva bør vi tenke over på forhånd for å kunne dømme rett om oss selv?
«Dette betyr mitt legeme»
5, 6. a) Hva gjorde Jesus med et brød? b) Hva slags brød benyttet han?
5 Vi har lest hva Paulus hadde «mottatt fra Herren» angående minnehøytiden. Også tre av dem som skrev evangelieberetningene, forteller om denne høytiden, og en av dem var til stede da Jesus innstiftet den. (1. Korinter 11: 23; Matteus 26: 26—29; Markus 14: 22—25; Lukas 22: 19, 20) Disse beretningene viser at Jesus først tok et brød, at han så bad og deretter brøt brødet og delte det ut. Hva bestod dette brødet av? Og hva blir derfor benyttet i vår tid? Hva betyr det, eller hva er det et symbol på?
6 Det de hadde for hånden, var det som inngikk i det jødiske påskemåltidet, blant annet ugjæret brød, som Moses kalte «usyret brød, trengsels brød». (5. Mosebok 16: 3; 2. Mosebok 12: 8) Dette brødet ble bakt av hvetemel uten tilsetning av surdeig, salt eller krydder. Fordi det var usyret (hebraisk: mats·tsahʹ), var det flatt og sprøtt. Det måtte brytes i passende stykker når det skulle spises. — Markus 6: 41; 8: 6; Apostlenes gjerninger 27: 35.
7. Hva slags brød benytter Jehovas vitner i forbindelse med minnehøytiden?
7 Jesus benyttet usyret brød ved Herrens aftensmåltid, og det gjør derfor også Jehovas vitner i vår tid. Der hvor jødisk matzoth-brød er å få, kan dette brukes hvis det ikke er tilsatt malt, løk, egg eller andre tilsetninger. (Matzoth-brød med slike ingredienser kan neppe kalles «trengsels brød».) Ellers kan menighetens eldste få noen til å bake usyret brød av en deig av hvetemel og vann. Hvis hvetemel ikke kan skaffes, kan man lage ugjæret brød av mel som er fremstilt av rug, ris, mais eller andre kornslag. Deigen kjevles tynt ut og stekes på en stekeplate som er penslet med litt olje.
8. Hvorfor er usyret brød et passende symbol, og hva tilkjennegir de som spiser av det? (Hebreerne 10: 5—7; 1. Peter 4: 1)
8 Slikt brød passer til anledningen fordi det ikke inneholder surdeig (eller gjær), noe Bibelen benytter som et symbol på forderv eller synd. Paulus gav følgende veiledning angående en umoralsk mann i menigheten: ’Litt surdeig syrer hele deigen. Rens ut den gamle surdeigen, så dere kan være en ny deig! Dere er jo som usyret brød. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhets og sannhets usyrede brød.’ (1. Korinter 5: 6—8; jevnfør Matteus 13: 33; 16: 6, 12.) Usyret brød er et passende symbol på Jesu menneskelige legeme, for han var «hellig, god og ren, skilt ut fra syndere». (Hebreerne 7: 26) Jesus var til stede i sitt fullkomne, menneskelige legeme da han sa til apostlene: «Ta og spis dette [brød], det betyr mitt legeme.» (Matteus 26: 26, A New Translation of the Bible, James Moffatt) De som er med på å spise av brødet, tilkjennegir derved at de tror på det offer Jesus har brakt til gagn for dem, og at de ønsker å nyte godt av det. Men det dreier seg om mer enn dette.
Hva vinen betyr
9. Hvilket annet symbol omtalte Jesus?
9 Jesus benyttet også et annet symbol: «Han tok også et beger, og etter å ha takket Gud gav han det til dem og sa: ’Drikk av det, alle sammen; dette betyr mitt blod, det nye paktsblod, som utgytes for mange for at de skal oppnå tilgivelse for sine synder.» (Matteus 26: 27, 28, Moffatts overs.) Hva var det i det fellesbegeret han sendte rundt, og hva betyr dette for oss når vi anstrenger oss for å dømme rett om oss selv?
10. Hvordan kom vin til å bli brukt i forbindelse med jødenes påskefeiring?
10 Da Moses opprinnelig forklarte hvordan påskefesten skulle arrangeres, nevnte han ikke noe om drikke til maten. Mange bibelkommentatorer mener at den skikken å drikke vin til påskemåltidet ble innført på et langt senere tidspunkt, kanskje i det andre århundre før Kristus.b Hvordan det enn forholder seg, var det iallfall vanlig å drikke vin til dette måltidet i det første århundre, og Jesus reiste ingen innvendinger mot det. Han benyttet påskevinen da han innstiftet minnehøytiden.
11. Hva slags vin passer det å bruke ved Herrens aftensmåltid?
11 Fordi den jødiske påsken kom lenge etter druehøsten, kan Jesus ikke ha brukt ugjæret saft, men rød vin som passende kunne symbolisere hans blod. (Jevnfør Åpenbaringen 14: 20.) Kristi blod var fullstendig i seg selv, og det vil derfor være på sin plass å bruke vin uten tilsetninger, og ikke viner som er blandet med druebrennevin (for eksempel portvin, sherry eller muskatellvin), eller viner som er tilsatt krydder eller urter (vermut, Dubonnet og mange aperitiffer). Men vi behøver ikke å bekymre oss over hvordan en vin er fremstilt, om det for eksempel er tilsatt litt sukker under gjæringen for å justere smaken eller alkoholinnholdet, eller om det er benyttet litt svovel for å hindre at vinen blir ødelagt.c Mange menigheter bruker rødvin som er å få kjøpt (for eksempel chianti, burgundervin, beaujolais eller bordeauxvin), eller en enkel hjemmelaget rødvin. Vinen og brødet er bare symboler, og det som ikke blir brukt, kan derfor ganske enkelt tas med hjem og brukes senere akkurat som annen mat og drikke.
12. Hvilken symbolsk betydning forklarte Jesus at vinen har?
12 Det faktum at Jesus omtalte sitt blod påskeaften, kunne ha brakt tankene hen på lammets blod i Egypt. Men legg merke til hvordan Jesus faktisk trekker en annen sammenligning, idet han sier: «Dette beger betyr den nye pakt i kraft av mitt blod, som skal utøses til gagn for dere.» (Lukas 22: 20, NW) Gud hadde tidligere inngått en pakt med det kjødelige Israels nasjon, en pakt som ble innstiftet med blodet av dyreoffer. Det var en likhet mellom blodet av disse ofrene og Jesu blod. Både dyreofrenes blod og Jesu blod hadde tilknytning til Guds innstiftelse av en pakt med sitt folk. (2. Mosebok 24: 3—8; Hebreerne 9: 17—20) Et av trekkene ved lovpakten var at det kjødelige Israel hadde mulighet til å bli et kongerike av prester. (2. Mosebok 19: 5, 6) Men da Israel unnlot å holde Jehovas pakt, sa han at han ville erstatte «den første pakt» med «en ny pakt». (Hebreerne 9: 1, 15; Jeremia 31: 31—34) Det beger med vin som Jesus nå sendte rundt til sine trofaste apostler, representerte denne nye pakt.
13, 14. a) Hva innebærer det å være med i den nye pakt? b) Hva innebærer det å forsyne seg av symbolene?
13 De kristne som blir tatt med i den nye pakt, kommer til å utgjøre et åndelig folk som består av konger som også er prester. (Galaterne 6: 16) Apostelen Peter skrev: «Dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.» (1. Peter 2: 9) Det er tydelig hva slags frelse de oppnår — en frelse til liv i himmelen som Jesu medregenter. Åpenbaringen 20: 6 bekrefter dette: «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. . . . De skal være Guds og Kristi prester og herske [herske som konger, NW] med ham i tusen år.»
14 Ja, etter at Jesus hadde oppfordret apostlene til å spise av brødet og drikke av vinen, som ble tillagt symbolsk betydning, sa han til dem at de skulle ’spise og drikke ved hans bord i hans rike og sitte på troner og herske over [dømme, EN] Israels tolv stammer’. (Lukas 22: 28—30) Det å forsyne seg av symbolene ved minnehøytiden innebærer derfor mer enn bare det å tro på Jesu offer. Alle kristne må godta gjenløsningen og vise at de tror på den, hvis de skal få evig liv på noe som helst sted. (Matteus 20: 28; Johannes 6: 51) Men de som forsyner seg av symbolene, tilkjennegir derved at de er med i den nye pakt og er utvalgt til å være med Jesus i hans rike.
Behovet for god dømmekraft i forbindelse med minnehøytiden
15. Hvordan innførte Jesus et nytt håp for Guds tjenere?
15 Som det ble forklart i den forrige artikkelen, hadde ikke Guds lojale tjenere før Jesu tid noe håp om å komme til himmelen. De så fram til å få evig liv på jorden, menneskenes opprinnelige hjem. Jesus Kristus var den første som ble oppreist som en ånd, og han ble det første menneske som ble tatt opp til himmelen. (Efeserne 1: 20—22; 1. Peter 3: 18, 22, EN) Paulus bekreftet dette da han skrev: «Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen. Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn.» (Hebreerne 10: 19, 20) Hvem skulle følge Jesus på denne veien etter at han hadde åpnet den?
16. Hva vil framtiden kunne bringe dem som forsyner seg av brødet og vinen?
16 Den kvelden da Jesus innstiftet Herrens aftensmåltid, sa han til sine lojale apostler at han skulle gjøre i stand et sted for dem i himmelen. (Johannes 14: 2, 3) Husk at Jesus også sa at de som forsynte seg av brødet og vinen, skulle være i hans rike og sitte på troner og dømme. Gjaldt det bare apostlene? Nei, for apostelen Johannes fikk senere vite at også andre kristne skulle seire og ’sitte med Jesus på hans trone’, og at de sammen skulle bli gjort til «et kongerike» og til prester som skal herske over jorden. (Åpenbaringen 3: 21; 5: 10) Johannes fikk også vite hvor mange kristne som skal bli «frikjøpt fra jorden» — nemlig 144 000. (Åpenbaringen 14: 1—3) Fordi dette er en forholdsvis liten gruppe, en ’liten hjord’ sammenlignet med alle som har tilbedt Gud opp gjennom tidene, er det nødvendig å vise spesiell dømmekraft i forbindelse med minnehøytiden. — Lukas 12: 32.
17, 18. a) Hvilken vane hadde noen av de kristne i Korint lagt seg til? b) Hvorfor var det en alvorlig sak å spise og drikke for mye? (Hebreerne 10: 28—31)
17 Paulus trakk dette fram i sitt brev til korinterne, som ble skrevet på en tid da noen av apostlene fremdeles levde, og da Gud kalte kristne til å være «hellige». Paulus sa at det hadde utviklet seg en dårlig vane blant dem i Korint som hadde fått påbud om å forsyne seg av symbolene. Noen holdt på forhånd måltider hvor de spiste eller drakk for mye, slik at de ble søvnige og sløve. Det førte til at de ikke ’dømte rett om legemet’, Jesu fysiske legeme, som brødet representerte. Var det så alvorlig? Ja, hvis de deltok «på uverdig vis», ble de «skyldig overfor Herrens legeme og blod». Hvis de var mentalt og åndelig våkne, kunne de ’dømme rett om seg selv’, og da ville de ’ikke bli dømt’. — 1. Korinter 1: 2; 11: 20—22, 27—31, LB.
18 Hva trengte de kristne på den tiden å vurdere? Først og fremst måtte de i sitt hjerte og sinn vurdere om de var kalt til å være blant de 144 000 arvinger til himmelsk liv. Hvordan kunne de bli klar over dette, og bør mange i vår tid tro at de hører med til denne lille gruppen som Gud har holdt på å velge ut siden apostlenes tid?
19. Hvordan var situasjonen ved minnehøytiden i 1989?
19 Det er faktisk bare en svært liten del av de sanne kristne i vår tid som har kommet fram til denne erkjennelse om seg selv. Ved Herrens aftensmåltid i 1989 var det over 9 479 000 som kom sammen i Jehovas vitners menigheter rundt omkring på jorden. Cirka 8700 tilkjennegav at de hadde det håp at de vil bli ’frelst inn i det himmelske rike’. (2. Timoteus 4: 18) Det store flertall — ja, millioner av andre lojale, velsignede kristne som kom sammen — erkjente at det håp som har gyldighet for dem, dreier seg om evig liv på jorden.
20. Hvordan blir de 144 000 klar over at de er blitt kalt? (1. Johannes 2: 27)
20 På pinsedagen i år 33 e.Kr. begynte Gud å velge ut de 144 000 som skal få himmelsk liv. Dette var jo et nytt håp som Guds tjenere før Jesu tid ikke hadde. Hvordan kan da de som blir utvalgt, vite eller få bekreftet at dette håpet gjelder for dem? De kommer til denne erkjennelse ved at de får Guds hellige ånds vitnesbyrd om det. Dette betyr ikke at de faktisk ser ånden (den er ikke en person), eller at de har et mentalt syn av at ånden kommuniserer med dem. Heller ikke hører de røster fra åndeverdenen. Paulus forklarer det slik: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd og sier at vi er Guds barn. . . . da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.» — Romerne 8: 16, 17.
21. a) Hvordan vet de salvede at de har et himmelsk håp? (1. Korinter 10: 15—17) b) Hva slags mennesker er de salvede, og hvordan gir de i all beskjedenhet uttrykk for sitt håp?
21 Dette vitnesbyrd, eller denne erkjennelse, styrer deres tanker og deres håp i en ny retning. De er fremdeles mennesker som gleder seg over alt det gode i Jehovas jordiske skaperverk, men deres liv og interesser dreier seg hovedsakelig om det at de er medarvinger med Kristus. De har ikke kommet fram til en slik oppfatning av sine framtidsutsikter på grunn av følelsesfullhet. De er normale mennesker som viser likevekt i sine synspunkter og i sin oppførsel. Men fordi de er helliget ved Guds ånd, er de overbevist om sitt kall og nærer ingen vedvarende tvil i den forbindelse. De er klar over at deres frelse vil bety himmelsk liv for dem hvis de viser seg å være trofaste. (2. Tessaloniker 2: 13; 2. Timoteus 2: 10—12) De forsyner seg i ydmykhet av minnehøytidens symboler i forståelse av hva Jesu offer betyr for dem, og i erkjennelse av at de er åndssalvede kristne.
22. Hva vil de fleste av de tilstedeværende ved Herrens aftensmåltid erkjenne?
22 De fleste av dem som i lydighet vil komme sammen den 10. april, har ikke dette håpet, for Gud har ikke salvet dem med ånd og kalt dem til himmelsk liv. Som vi har sett, begynte Gud å velge ut de 144 000 allerede på apostlenes tid. Men når det fulle antall er kalt, er det ventelig at andre som begynner å tilbe ham, vil ha det samme håp som Moses, David, døperen Johannes og andre trofaste mennesker som døde før Jesus åpnet veien til liv i himmelen. Millioner av lojale og nidkjære kristne i vår tid forsyner seg derfor ikke av minnehøytidens symboler. Slike kristne erkjenner hva de er i forholdet til Gud, i den forstand at de forstår hvilket håp som gjelder for dem. De nyter godt av Jesu blod og legeme ved at de får tilgivelse for sine synder og deretter oppnår evig liv på jorden. — 1. Peter 1: 19; 2: 24; Åpenbaringen 7: 9, 15.
23. Hvorfor vil minnehøytiden være en gledelig begivenhet? (Jevnfør 2. Krønikebok 30: 21.)
23 La oss da se fram til den glederike høytiden den 10. april. Det vil være en anledning som krever god dømmekraft, men også en anledning som betyr glede. Den vil bety glede for det lille antall mennesker som har et himmelsk håp, og som med rette og i lydighet vil forsyne seg av brødet og vinen. (Åpenbaringen 19: 7) Den vil også bety glede for millioner av lykkelige kristne som denne kvelden vil iaktta og lære av det som skjer, og som håper å kunne bære med seg minnet om denne betydningsfulle høytiden for bestandig på jorden. — Johannes 3: 29.
[Fotnoter]
a «På den kvelden da Herren Jesus ble utlevert, tok han et brød, og han takket, brøt det og sa: ’Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg.’ Likeså tok han begeret da måltidet var over, og sa: ’Dette beger er den nye pakt, som er forseglet med mitt blod; hver gang dere drikker det, skal dere gjøre det til minne om meg.’» — An Expanded Paraphrase of the Epistles of Paul av F. F. Bruce.
b En bibelkommentator mener at måltidet ble utvidet med vin av følgende grunn: «[Påsken] skulle ikke lenger være en høytidelig årlig sammenkomst av voksne menn; den skulle bli en anledning til å holde familiefest, og i denne forbindelse falt det naturlig å drikke vin.» — The Hebrew Passover—From the Earliest Times to A.D. 70 av J. B. Segal.
c Fra gammelt av har det vært vanlig å benytte salt, eggehviter og andre midler for å klare vinen eller få fram farge eller smak. Romerne brukte også svovel som desinfeksjonsmiddel i vinleggingen.
Hva svarer du?
◻ Hvorfor blir usyret brød sendt rundt under minnehøytiden, og hva er det et symbol på?
◻ Hva inneholder det beger som blir sendt rundt under Herrens aftensmåltid, og hva er det et symbol på?
◻ Hvorfor er det nødvendig å vise god dømmekraft i forbindelse med minnehøytiden?
◻ Hvorfor ser du fram til den forestående minnehøytiden?