ABJATAR
(Abjạtar) [fortrinns far; far til mer enn nok (overflod)].
Sønn av øverstepresten Akimelek, av Levi stamme og Elis ætt. (1Sa 14: 3; 22: 11; 23: 6) Han levde under kongene Saul, David og Salomo og ble øversteprest i Davids regjeringstid. Han hadde to sønner, Jonatan og Akimelek (samme navn som Abjatars far). – 2Sa 15: 27, 36; 8: 17.
Abjatar bodde i Nob, «prestenes by», ikke langt fra Jerusalem, da kong Saul fikk edomitten Doeg til å drepe Abjatars far, øverstepresten, og andre prester (85 i alt) fordi de ble mistenkt for å støtte David. Også alle de øvrige innbyggerne i byen hogg Doeg ned med sverdet. Bare Abjatar slapp unna. Han flyktet til David, som selv var flyktning og åpenbart oppholdt seg i Ke’ila, noen kilometer mot sørvest. David, som følte et visst ansvar for tragedien, sa til Abjatar: «Jeg visste det nok, den dagen, at ettersom edomitten Doeg var der, ville han helt sikkert fortelle det til Saul. Jeg personlig har gjort urett mot hver sjel i din fars hus. Bli bare hos meg. Vær ikke redd, for den som søker etter min sjel, søker etter din sjel; ja, du trenger beskyttelse hos meg.» – 1Sa 22: 12–23; 23: 6.
Abjatar fulgte nå David resten av hans tid som fredløs og tjente som prest for Davids hær. Ifølge 1. Samuelsbok 23: 6 hadde Abjatar tatt med seg en efod. Alle prestene bar vanligvis en efod av lin (1Sa 22: 18), men versene 9–12 i kapittel 23 tyder på at det her dreier seg om den efoden som hadde tilhørt Abjatars far, øverstepresten, og som inneholdt Urim og Tummim.
I Davids og Salomos regjeringstid. Det ser ut til at Abjatar ble øversteprest da David kom på tronen. Noen bibelforskere mener at kong Saul etter øverstepresten Akimeleks død lot Sadok bli innsatt som øversteprest i Akimeleks sted, og at han dermed vraket Abjatar, som var sammen med Sauls framtidige etterfølger, David. De mener at David etter at han kom på tronen, gjorde Abjatar til øversteprest sammen med Sadok. Denne oppfatningen er øyensynlig basert på det faktum at Sadok og Abjatar ofte nevnes sammen, som om de delte en høy stilling innenfor presteskapet. (2Sa 15: 29, 35; 17: 15; 19: 11; 20: 25; 1Kg 1: 7, 8, 25, 26; 4: 4; 1Kr 15: 11) Den inspirerte beretning sier imidlertid ingen steder at Sadok ble utnevnt til øversteprest under kong Saul. Det er mulig at Sadok hadde en fremtredende stilling fordi han var seer eller profet, i likhet med profeten Samuel, som nevnes oftere i den guddommelige beretning enn øverstepresten på hans tid. (2Sa 15: 27) Vitnesbyrdene tyder på at Abjatar var den eneste øverstepresten i Davids regjeringstid, og at Sadok i den perioden hadde en stilling som var underordnet hans. – 1Kg 2: 27, 35; Mr 2: 26.
Andre Samuelsbok 8: 17 har vært årsak til noen spørsmål i denne forbindelse, ettersom det her sies at «Sadok, Akitubs sønn, og Akimelek, Abjatars sønn, var prester» på den tiden, mens Abjatar ikke nevnes som øversteprest. Noen foreslår den muligheten at navnene Akimelek og Abjatar ble forvekslet ved en feil i avskrivningen, altså at teksten skulle ha lydt «Abjatar, Akimeleks sønn», slik den gjør i den syriske oversettelsen Peshitta. Beretningen i 1. Krønikebok (18: 16; 24: 3, 6, 31) bekrefter imidlertid den rekkefølgen som navnene i dette verset har i den massoretiske tekst. Det virker derfor mer sannsynlig at Sadok og Akimelek bare nevnes som underprester under øverstepresten Abjatar, og at Abjatars stilling i dette tilfellet er underforstått. – 1Kr 16: 37–40; jf. 4Mo 3: 32.
Abjatar hadde sammen med andre prester det privilegium å føre Jehovas ark fra Obed-Edoms hus opp til Jerusalem. (2Sa 6: 12; 1Kr 15: 11, 12) I tillegg til å være øversteprest var han en av Davids rådgivere. – 1Kr 27: 33, 34.
Mot slutten av Davids regjeringstid fikk Davids sønn Absalom i stand en sammensvergelse mot sin far. Da omstendighetene tvang kong David til å flykte fra Jerusalem, fulgte Abjatar ham trofast enda en gang. Som ledd i en plan om å forpurre rådet til den forræderske Akitofel, Davids tidligere rådgiver, ble Abjatar og Sadok som lojale prester sendt tilbake til Jerusalem for å utføre etterretningstjeneste og holde David informert om hans opprørske sønns planer. (2Sa 15: 24–36; 17: 15) Etter Absaloms død tjente Abjatar og Sadok som talsmenn for David og sørget for at han kunne vende tilbake til hovedstaden. – 2Sa 19: 11–14.
I betraktning av at Abjatar trofast hadde utholdt mange vanskeligheter sammen med David mens David var på flukt for Saul, og siden under Absaloms opprør, og i betraktning av at han hadde nytt Davids tillit, vennskap og gunst i omkring 40 år, er det overraskende å se at han i en senere sammensvergelse tok parti for en annen av Davids sønner, Adonja, som ønsket å oppnå kongemakten. Selv om kuppforsøket også fikk støtte av hærføreren Joab, mislyktes det. Salomo ble utnevnt til konge og ble salvet av den lojale presten Sadok på Davids bud. (1Kg 1: 7, 32–40) Abjatars sønn Jonatan, som i egenskap av løper tidligere hadde brakt David nyheter under Absaloms oppstand, underrettet nå Adonja om at kuppforsøket hadde mislyktes. Kong Salomo grep ikke straks inn overfor Abjatar, men da det viste seg at opprøret fortsatt ulmet, gav han ordre om at Adonja og Joab skulle henrettes, og forviste presten Abjatar fra Jerusalem ved å si: «Gå til Anatot, til dine marker! For du fortjener døden; men på denne dag skal jeg ikke la deg dø, ettersom du bar Den Suverene Herre Jehovas ark framfor min far David, og ettersom du var i nød hele den tiden min far var i nød.» (1Kg 2: 26) Sadok ble nå utpekt til å overta Abjatars prestelige funksjoner, og dermed gikk embetet som øversteprest igjen over til Arons sønn Eleasars slektslinje; den prestelige linjen som stammet fra Eli, ble brakt til opphør, som en oppfyllelse av profetien i 1. Samuelsbok 2: 31. – 1Kg 2: 27; 1Sa 3: 12–14.
Senere i beretningen, i 1. Kongebok 4: 4, nevnes igjen «Sadok og Abjatar» som prester i Salomos regjeringstid, men det er sannsynlig at Abjatar her bare er oppført fordi han fikk beholde prestetittelen, eller av historiske grunner. Noen bibelforskere foreslår den forklaringen at Salomo etter å ha degradert Abjatar gav ham i oppdrag å tjene som Sadoks stedfortreder, og at den ene gjorde tjeneste på Sion-fjellet, hvor Arken var, mens den andre tjente ved tabernaklet, som stod i Gibeon før templet ble bygd. (Se 1Kr 16: 37–40.) Men som det framgår av 1. Kongebok 2: 26, sendte Salomo Abjatar til hans marker i Anatot, og selv om Anatot ikke lå langt fra Gibeon, tyder Salomos ordre på at Abjatar ikke fikk ta aktivt del i noen som helst form for prestetjeneste.
Ifølge de fleste oversettelser av Markus 2: 26 sier Jesus at David gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene «den gang Abjatar var øversteprest». Ettersom det var Abjatars far, Akimelek, som var øversteprest da denne begivenheten fant sted, medfører en slik gjengivelse en historisk unøyaktighet. Det er verdt å legge merke til at en rekke tidlige håndskrifter utelater den ovennevnte vendingen, og at den ikke finnes i de tilsvarende passasjene i Matteus 12: 4 og Lukas 6: 4. En lignende konstruksjon forekommer imidlertid i den greske teksten i Markus 12: 26 og Lukas 20: 37, og her bruker mange oversettelser vendingen «i fortellingen om» (NO; NB) eller «der hvor det tales om» (EN). Første del av Markus 2: 26 kan derfor med rette gjengis slik Ny verden-oversettelsen gjør det: «hvordan han, i beretningen om overpresten Abjatar, gikk inn i Guds hus». Ettersom beretningen om Abjatars første bedrifter begynner umiddelbart etter beretningen om hvordan David gikk inn i Guds hus og spiste skuebrødene, og ettersom Abjatar senere ble Israels øversteprest under Davids herredømme, blir beretningens historiske nøyaktighet bevart med denne gjengivelsen.